Olsenbandens siste bedrifter

- Hei, hvordan går det? - Hvordan står det til?

Det ser du vel. Valborg er blid som smør.

- Det er jo helmaks. - Men pesetasene ruller. Alt koster.

Det er reine slaraffenlandet. Bare å dividere med 10.

Regninga skal betales før kl 11. Gryn må skaffes. Jeg har en plan.

Nei, vær så snill. Nå har vi ferie, ikke sant? Ferie for alle penga.

- Dere boller dere som millionærer. - En konjakk koster jo bare 50 øre.

Ti koster fem kroner. Ifølge regninga koster det 587,50 å spille storkar.

- Det var mer enn jeg regna med. - Valborg står sterkt i bildet.

Og du, Benny... Hvor er Benny?

- Det er magan. Han tåler ikke maten. - Tulleprat. Rull ut øra.

- Jeg har peiling på et skap. - Hva slags?

- Pengeskap. Hva trudde du, ekteskap? - Ikke bruk det ordet.

- Olé! Olé! Carsten! - Hun trur jeg er Carsten Byhring.

Du ligner da innimellom. Stikk av gårde nå.

Olé! Olé!

- Neimen... Hallo, Egon! - Hei, Valborg.

Du! Kan få presentere deg for mine venner, Juan og Rodrigo.

Neimen... Med en gang jeg skal presentere dem er dem borte.

Kanskje dem trudde at du var mannen min.

Dem som er tyrefektere og alt. Kjell er ikke noen stut, dessverre.

- Du har sjekka at dem er tyrefektere? - Ja, i fullt utstyr.

- Dem går ikke med fullt utstyr. - Dem er tyrefektere.

Dem har sånn hatt med tre kanter. Akkurat som på bildet der oppe.

Jeg temte dem.

Er det ikke den ene, så er det den andre.

Mellom dobbelt ild, så og si. Hva ønsker herren?

En alvorlig samtale med deg og Benny. Det gjelder pengeskapet vi snakka om.

- Hør godt etter nå. - Ja da.

"Alprende del Amo" heter stedet.

Det eies og drives av en nordmann, Hannibal Hansen, kalt Grise-Hansen.

Grise-Hansen har bygd om et gammalt gårdsbruk til restaurant.

To ganger i uka svinger'n opp med grisefest for skandinaviske turister.

Normalt kommer det 200 i slengen. Dem betaler 40 kr pro person.

200 ganger 40 blir 8000 raske. Skjønner du? 8000 ganger 10.

Det blir 80 000 pesetas. Han stuver seddelbuntene inn i et pengeskap.

Franz Jäger, Berlin, modell 1923.

Først en liten grisefest.

Og når humla snurrer sånn passelig, så knekker vi skrinet.

Det gå'kke så lett. Grise-Hansen ligger på brus og vørterøl.

Men jøsse navn. Hva bor han i Spania for da?

Han har andre interesser. Akkurat som vårs.

Jeg har gjort visse undersøkelser, og finni ut av Grise-Hansens rutiner.

Hver dag kl 13 forlater Grise-Hansen haciendaen og kjører inn til byen.

Her går'n rett om bord i donnaen sin, en fru Jørgensen,

Mannen til fru Jørgensen er tidligere teppehandler fra Holmestrand.

Han er samtidig på besøk hos sin hemmelige donna, fru Fjell.

Hennes mann, en pensjonert radioforhandler fra Sandvika, -

besøker samtidig sin lille due.

Herr Due er førtidspensjonert skipsmegler fra Bergen.

Han avlegger på samma tidspunkt en visitt hos fru revisor Jensen.

Revisoren er fintfølende nok til å holde seg unna.

Han er på Alprende del Amo til visitten er over.

Den tar en time.

Klokka 14.30 vender samtlige tilbake til sine utgangspunkt.

Vi har en og en halv time til rådighet. Aksjonen starter i morra kl 13.00.

Du, Valberg og Basse skal distrahere personalet.

- God dag. - Velkommen.

Kan vi få et pent bord, da? Det bordet var veldig fint.

Der er det sol og... Her er det jo bare mørkt. Jeg vil ha mye sol, jeg.

Okei, grisen er kjørt.

Still deg ved kjøkkendøra og hold vakt der. Stand by.

- Operativ. - Action.

Kan dere anbefale noe typisk for stedet? Ja, spanske retter.

- Kanskje... calamares. - Hva er calamares?

- Kan du foreslå noe annet? - Det er blekksprut.

- Nei, det vil vi ikke ha. - Vi har spansk paella.

Det hørtes veldig godt ut. Da tar vi paella.

- Ein, zwei, drei. Yes. Thank you. - Så kommer det.

- Una cerveza, s'il vous plaît. - Øl? Dansk eller svensk? Å, norsk.

Hvorfor sitter du med nesa i boka? Basse er så gørr, atte.

- Det er spansk. - Godt. Man skal kunne språk, vet du.

- Si noe på spansk, da. - Buenos dias. Policia.

Tienen la amabilidad de acompañarme?

Fantastisk! Akkurat som en spanjol. Åssen greier du det?

- Hva sa du? - Det er fra politiet.

Vil De være så vennlig å følge med.

Oré, oré. Alle ordnung, kamerat. Jeg er telefoniker parmio.

- Det er synd med Bennys sarte mave. - Ja, ja. Ja, ja.

- Hva er det med deg, da? - Maveknip. Fremmed mat.

Vi har ikke smakt på maten, jo. Spis da, Basse.

Har dem ikke kjøttkaker her da?

Klart det ikke er så godt som hjemme. Det er bare innfødte på kjøkkenet her.

Stakkars pappa da.

Næmmen, så koselig! Se, Basse. Hallo! Hallo!

Egon, er du der inne? Der kan du se sjøl. Dem er tyrefektere.

Buenos dias. Policia. Tienen la amabilidad de acompañarme?

Akkurat som å høre Basse. Hva betydde det?

God dag, det er fra politiet.

Raska på nå, vi er seint ute allerede. Her er flaggene.

Kul deg ned. Frihetens time slår først om 2 min, 10 sekunder. Pip!

- Kanskje han har dratt. - Hysj! Du skremmer far.

Hva skal vi gjøre hvis ikke Egon... Det er din feil.

Den fordømra bilen som det aldri fins bensin på.

Klapp igjen brødsaksa. Tanka i forgårs for en femmer.

- Se, der kommer'n. - Mesteren er løs. Gode, gamle Egon.

- Ja, heldigvis. Vink, Basse, vink. - Han har med pakke også. Helmaks.

- Da har han en plan. - Da er vi frelst.

- Nå skal mamma bli glad. - Men i jøsse navn...

- Hvor er det han skal hen? - Han er vel lei av dere.

Hysj da. Ikke snakk sånn om Egon. Han ville aldri svikte oss.

Han kan ikke greie seg uten oss. Han kjenner ingen andre.

Hva var det jeg sa?

Vi må gjøre noe. Vi må få fatt i han.

- Holm-Hansen jr., finansmegler. - Egon Olsen, eh...

- Det gleder meg. - Takk i like måte.

- Jeg går ut fra at De er orientert. - Å ja da.

- Advokat Kramer og jeg delte bur. - Ja, det var leit med herr Kramer.

- Skulle forresten hilse. - Takk.

Det dreier seg om et pengeskap. Franz Jäger-safe, Berlin, modell 44.

Ja. Det betyr uendelig meget for firmaet å få åpnet skapet.

De regnes blant landets ekspertise på området, ikke sant?

- De blir vel ikke forfulgt, skygget? - Skygget?

- Leit hvis politiet kom på sporet. - Slapp av, ingen fare.

- Hvor skal han nå, da? - Aner ikke.

- Kunne da kosta på seg et lite vink. - Har vel spadd opp et annet beite.

- Nå er det nok! - Det fins ikke noe annet beite.

Hva skal jeg si til Valborg? Hun trur vi kommer med Egon og planene -

- så vi kan bli millionærer og komme oss sørover igjen.

- Nå, er De fornøyd? - Splendid.

Jeg trenger et par dager å komme meg på.

- På vår regning, naturligvis. - Naturligvis.

Takk, takk.

Pengeskapet befinner seg i en villa i Sveits... Takk.

Villaen tilhørte direktør Hallandsen, som representerte firmaet der nede.

Han døde for 14 dager siden. Han er den eneste som kjenner skapets kode.

- Så der kommer De inn i bildet. - Regn med meg.

Vel, operasjonen starter altså torsdag kl. 14.45.

Bra. Jeg setter pris på skikkelig planlegging og presis taiming.

- Og alt er nøye uttenkt. - Glimrende.

Og hvordan hadde De tenkt med honorarer?

Jeg har tillatt meg å utferdige et kontraktforslag.

Ifølge advokat Kramer er det juridisk vanntett.

Jaha.

- 25 %? - Ja.

Firmaet vil jo få en del diett- og reiseutgifter på undertegnede.

- Derfor tok jeg ikke så hardt i. - Ja.

Og en liten ting til. Dette krever naturligvis den absolutte diskresjon.

Stol på meg. Her er det gullkanta taushet.

Advokat Kramer var ikke fullt så diskrét, og havnet der han havnet.

- Det var trist med Kramer. - Akk ja, sann.

- Har'n tenkt å bli der inne? - Han har vel fløtta inn.

- Spar meg, Basse. - Nå begynner det å skje ting.

Der drar kameraten. Nå blir Egon aleine.

- Jeg greier ikke mer. Jeg vil hjem. - Nei, nei. Kul deg ned.

Nå toger vi rett inn. Egon kommer til å stråle som ei sol.

- Hva kan jeg hjelpe med? - Bor det en Olsen her? Egon Olsen.

- Hvem kan jeg melde? - Det er Fransen og Jensen.

Si bare Benny og Kjell.

Herr Olsen kan ta imot dere i solariet. Den veien.

- Er'n blitt hekta igjen? - Dette er et hotell. Følg meg nå.

Takk.

- Hei, Egon. - Hei, Egon.

- Velkommen hjem. - Vi stod der som vi pleier, vi.

Sier du det? Det var søtt av dere. Jeg så ikke et menneske, jeg.

- Det var bare så vidt vi rakk fram. - Slapp av da. Vi stod der og vifta.

Vær så god og ta plass, mine herrer.

Schmack!

- Og her står bra til? - Jo takk, det humper og går.

- Og Valborg? - Bare bra. Jeg skulle hilse.

- Og barna? - Basse, mener du? Jo, fint.

- Hyggelig å høre. - Åssen er det med deg?

Hvor befinner du deg på kartet?

- Har du en plan? - En plan?

Ja, vi trenger deg, Egon. Vi har regna med deg. Særlig Valborg.

- Brett ut, da. Vi står på tuppa, vi. - Vi blir med, selv om det er farlig.

Jeg er redd planene er konfidensielle for øyeblikket.

- Hva for no'? - Det er jo oss.

- Alte Kameraten. - Egon...

Beklager, det er delikate ting på gang.

Det mest delikate jeg har hatt fingertuppa borti.

Få opp døra. La oss få se juletreet.

Dessverre. Dette er svære saker som krever diskresjon. Presisjon.

Og fantasi. Her ser dere spiren til den norske Gudfaderen.

- Men vi da, Egon? Hva med vårs? - Vi, toppfolk i bransjen.

- Indeksen er gått opp igjen og... - Tenk på alt vi har hatt sammen.

For gammalt vennskaps skyld. Ølet er gått opp med ei hel krone.

Akkurat. Øl, mjælk og margarin er det som står i huet på dere.

De gutta jeg sjonglerer med nå tenker stort, i millioner.

Ta det helt med ro. Jeg påtar meg alt ansvaret, -

- både for bankene, styret, aksjonærene og kommandittselskapene.

Mannen er jo nærmest imbesil. He-he.

Ja, han har frekventert diverse fengsler gjennom alle år.

Alt han kan er å åpne pengeskap. Hver gang havner han innenfor murene.

Ja. Ha-ha! Du, hør her! Han trakk opp en slags kontrakt.

Og forlangte 25 prosent.

Ja, tenk deg, 25 prosent!

Han kan ikke fordufte sånn uten videre, vel.

Hvert fall ikke når jeg står her med skinkesteik, surkål og bakte poteter.

Jeg har til og med vært på polet. Rom og... Hvor skulle han?

- Han har vel noe på gang. - Og jeg bestilte reise til torsdag.

- Jeg sa jo at du skulle vente. - Avtalen var at når Egon slapp ut -

- skulle han ha med en plan så vi kunne bli millionærer og dra sydover.

Akkurat som du pleier å si: "Åtte-ti dager, så har vi penga."

- Billettene er til torsdag, basta. - De må avbestilles.

Sammen med deg har mitt liv gått i søppelkassa.

Jeg står her som en avblomstra juleglede. Men nå er begeret fullt.

En når et punkt hvor en vil folde seg ut, blomstre opp og være kvinne.

Det kom til meg i fjor, det. Får jeg ikke oppleve det, blir jeg frustrert.

Og da er det like før det ikke er godt å være deg, altså.