To Rome with Love

Beklager, jeg snakker ikke så godt engelsk.

Jeg er fra Roma.

Jobben min, som dere ser, -

- er å sørge for at trafikken flyter.

Her opp hvor jeg står kan jeg se alt.

Alle slags mennesker. Jeg ser livet.

Denne byen er full av historier.

Se den unge mannen der. Han er romer. Michelangelo.

Unnskyld. Fontana di Trevi?

Den ligger to kvartaler herfra og så tvers over torget.

- Er det Piazza Mignanel... - Nei.

- Piazza di Spagna ligger... - Nei.

Vi er på Piazza Venezia. La meg vise deg det.

- Jeg har gått meg vill. - La meg følge deg.

Takk. Tusen takk. Du er virkelig god i engelsk.

Jeg jobber ofte i New York.

Det er der jeg er fra. Hva jobber du med?

Jeg er advokat. Og jeg tipper du er turist.

- Hele sommeren. Jeg heter Hayley. - Michelangelo.

Det har vært en helt utrolig sommer.

Rene kioskromanen.

Amerikaner drar til Roma og møter kjekk romer ved Trevi-fontenen.

Han er kjempedeilig.

Antonio og Milly var også et ungt forelsket par.

De ble gift i en liten by som het Pordenone -

- og dro til Roma på bryllupsreise, og ville flytte dit.

Og så var det den kjente amerikanske arkitekten -

- som avsluttet ferien sin med et par dager i Roma.

Og til sist har vi Leopoldo Pisanello.

En helt vanlig romer fra middelklassen.

Pålitelig, omgjengelig -

og forutsigelig.

Alt har gått så fort.

Jeg gleder meg til å presentere deg for far og mor.

Og jeg gleder meg til å møte dem.

Det ser deilig ut.

Hva er jobben din, Hayley?

Jeg driver firma. Jeg finner kunst til kunder.

Jeg har studert kunsthistorie.

Han er advokat. Jeg er veldig stolt. Av alle barna mine.

Jeg sliter dag og natt så de kan få seg en utdannelse.

Vi vil møte foreldrene dine. Kommer de til Roma?

Ja, de er faktisk på vei.

Vi begynner nå nedstigningen til Fiumicino flyplass, Roma.

Turbulens kan forekomme.

Vennligst fest setebeltene og klapp opp bordene.

Turbulens, så herlig.

Slapp av nå, og ikke knytt nevene.

Jeg må det når det er turbulens. Jeg er ateist.

Jeg liker ikke at flyet hopper.

Jeg gleder meg sånn til å møte forloveden hennes.

Han er kommunist.

De har ikke noe kommunistparti mer. Han er bare veldig venstreorientert.

Jeg var også venstreorientert på den alderen, -

- men aldri kommunist. Jeg kunne ikke engang dele toalett med andre.

Han er ikke kommunist, bare idealist.

- Hva mener du? - Han blåser i materielle ting.

Hun bør da gifte seg med en som har materielle ting.

En som har seilbåt, et par Ferrarier-

og en villa på Sardinia.

Syns du lille Hayley skal gifte seg med fattigfolk?

Jeg liker ikke når flyet gjør sånn.

Hold opp. Slapp av.

- Jeg blir uvel. - Pust.

- Vær så god. - Takk.

- Liker du det? - Det er praktfullt.

Det er sent. Onklene og tantene mine kommer snart.

Vi må skynde oss.

- Tror du de vil like meg? - Hvorfor engster du deg?

Du er jo så pen. Bare vær deg selv.

Som viktige mennesker kan de godt virke litt strenge, -

- men ikke ta deg nær av det. De er så snille, at.

Jeg begynner i firmaet deres neste uke.

Og jeg vil så nødig si eller gjøre noe -

- som kan ødelegge den store muligheten de gir oss.

Du tar dem med storm.

- Tror du? - Det vet jeg.

Du spurte meg om noe på toget. Ja, jeg vil nok savne Pordenone, -

- men stillingen er for god til å takke nei.

Tenk. Hvis alt går bra kan vi bo i Roma.

Bli en del av borgerskapet og få barn.

Og en dag kommer vi kanskje til å eie en villa, som onklene mine.

Jeg må til frisøren. Jeg ser ut som en folkeskolelærer.

Jeg vil så gjerne se elegant ut.

- Men det er sent... - Jeg er straks tilbake.

Jeg vil nødig la dem vente. Okay, skynd deg, da.

Det skal jeg.

- Vi ses. - Skynd deg.

Beklager, ingen ledige timer.

- Er det en salong i nærheten? - Selvsagt.

Utenfor hotellet går du til høyre og tar andre til venstre.

Etter buegangen kommer du til en bro på høyre hånd.

Gå over broen og til venstre første gang, -

og så ligger den på høyre hånd.

Takk.

Maten er i hvert fall bedre enn i Malibu.

Jeg gleder meg til severdighetene.

- John viser vei. Han har bodd her. - Det er 30 år siden, Carol.

- Det må ha vært deilig. - Det var praktfullt.

Jeg var ung, forelsket og aldeles tåpelig.

Men den evige stad forandrer seg ikke. Jeg vil også se ruinene.

Vi er tross alt i Roma.

Ruiner gjør meg nedtrykt. Jeg får Ozymandias-tungsinn.

Dessuten har jeg sett dem før.

Da møter vi deg bare senere.

Jeg liker mye bedre å slentre rundt i gatene.

"Ozymandias-tungsinn". Hvor har du hørt det uttrykket?

Unnskyld, er du...?

Er du John Foy?

Ja. Hvordan visste du det?

Jeg har sett deg i Herald Tribune. Du designer kjøpesentere.

- Er det sånn du oppfatter meg? - Nei, jeg studerer arkitektur.

- Jaså. - Er du i Roma på et prosjekt?

Nei, på ferie. Jeg bodde her da jeg var på din alder.

Er det sant? Hvor da?

Her i Trastevere.

Jeg bor her. På Via dei Neofiti.

Det gamle strøket mitt. Jeg har lett etter det hele dagen uten hell.

Det er andre gate til venstre herfra.

Skal jeg vise vei?

Jeg vet ikke om jeg bør se det igjen.

Men...

La gå, hvorfor ikke?

Jeg så denne honningen til halv pris forleden. 2,18 Euro.

Spis maten din nå. Takk.

Spis nå. Hvor er Camilla?

Har du lest dette? Vet du hvorfor det er så stor arbeidsløshet?

Fordi mennesker blir erstattet av teknologi.

Hva går på kino?

Spis! Der har vi Camilla. Sen som alltid.

Med utviklingen i dag ender vi alle med å snakke kinesisk.

- Det er nå min mening. - Som ingen ba om.

De blåser i hva vi mener så lenge vi betaler skatt.

Se der. Der har vi henne.

Hvor var hun da strømmen gikk, og jeg sto fast i heisen i to timer?

Den som bare var ung og ledig. Eller bare ledig. Så dere det der?

Du eier ikke sjanse.

- Hvorfor ikke? - Hun ligger med sjefen.

- Hvor lenge har hun gjort det? - Alltid.

- Etter min mening... - Begynner du nå igjen?

For en fengslende film. Virkelig interessant.

Enda bedre enn "Kongens tale".

- Den var jo helt svart. - Jeg forsto den ikke.

Det var ikke regissørens hensikt heller.

Livets store mysterium, spennende billedkomposisjon...

- Hvis jeg fikk bestemme... - Men det får du ikke.

Nei, men hvis jeg fikk...

Jeg har hørt at Brad Pitt og Angelina skal være i byen.

Tror du det er Brad Pitt?

Denne uken intervjuer vi Tony Blair, -

- nykårede Miss Universe og Johnny Depp.

Herregud. For en by.

Det er Euro. Du får hjerteslag når du oppdager hva du ga ham.

Vi fikk et praktfullt rom, og jeg er kjempeglad for å være her.

Du reiste ellers bare med jobben. Er det ikke deilig å være på ferie?

Nei. Jeg savner jobben min.

Jeg liker ikke å være pensjonist.

Jeg tenker hele tiden at jeg ender som -

- en olding som sitter i lobbyen på et hotell -

- og glaner på fjernsyn, siklende nedover stomiposen min.

- For deg er lediggang døden. - Ja, akkurat.

Men det er pur fantasi. Du holder ikke på å dø.

Nei, ikke akkurat nå, men det kan godt skje en dag.

Altså om en 50-60 år.

- Kan jeg få en slurk vann? - Selvfølgelig kan du det.

Jeg har ikke helt fått utrettet det jeg ville.

Du har gjort det godt. Du var bare litt forut for din tid.

Jeg er langt forut for min tid. Du er gift med et geni.

Jeg har en IQ på 150 eller 160.

Regnet i Euro. Det er mye mindre i dollar.

- Skatten min! - Hei, mor.

Hei, far. Hvordan går det?

Fint, fint.

Det er Michelangelo. Min far og mor.

- Gleder meg. - Gikk flyturen fint?

Ja. Det ristet litt under landingen, men -

- det står sikkert i avisen, hvis de finner ferdsskriveren.

Planen er at vi gifter oss ved juletider.

Og du er altså advokat, Maichelangelo?

Michel.

Michel? Skal jeg kalle deg Michel?

Ja, for de undertrykte som ikke har råd.

Altså gratisarbeid? Da må vel hun vaske trapper.

- Vil dere ha noe å drikke? - Gjerne.

- Hva med vann? - Vann er fint.

Hayley sier du er i musikkbransjen.

Jeg er pensjonert nå, men jeg arbeidet med -

- klassisk musikk for et plateselskap.

Før det var jeg operaregissør i mange år.

Michelangelos oldefar kjente Verdi.

Gjorde han? Jeg har satt opp Verdi noen ganger.

Det var ellers mest avantgarde, -

- men jeg piffet opp noen klassikere også.

Jeg laget en oppsetning av "Rigoletto", -

der alle var kledd som hvite mus.

Jeg satte opp "Tosca" -

med alle i en telefonkiosk.

Jerry var forut for sin tid.

Jeg var litt for sær til å trekke noe stort publikum.

Og jeg kjempet mot anmeldere, omkostninger, fagforeninger...