Death of a Unicorn

Vi beklager forsinkelsen, men det går et kvarter til -

- før dere kan forlate flyet. Vent litt, så er dere snart av flyet.

Setebeltet.

Fest setebeltet.

Unnskyld...

Vennligst bli sittende til vi når gaten.

- Au, hva faen...? - Unnskyld, jeg måtte...

- Du sovnet inntil meg. - Hvorfor gjorde jeg det?

- Når landet vi? - Det er meg igjen.

Trappen de har på rullebanen passer ikke til flyet.

Vi skal nok få dere ut når vi finner ut hva det medfører.

KJØR SIKKERT

Jeg tror den er frosset, for det står fortsatt seks minutter.

Hallo? Kan du høre meg? Er du der?

Hallo? Å nei, GPS'en er slått ut.

Har telefonen din...? Jeg har ikke dekning.

- Da har da ikke jeg heller. - Vent. Jeg...

Jeg fikk kjøreveiledning på e-mail.

Ruller du opp vinduet? Pollen knekker meg.

Takk.

Jeg vil enda en gang takke for...

...altså, at du blir med.

Ikke pirk. Ikke pirk. La være.

- Viftet du vekk hånden min? - Ikke så nervøs. Du må kose deg.

- Det er ikke derfor jeg er med. - Men du kan vel kose deg.

Nyte naturen. Kanskje løpe en tur i skogen med meg.

Eller kanskje ikke. Men du kommer til å angre.

Fjellet her i nord er helt uberørt.

Jeg vet du ikke vil være her, men Odell, Leopolds, er familiekjære.

Og de antar at vi to står hverandre nær -

- på grunn av alt det som skjedde med oss.

- Alt som skjedde med oss? - Ja.

Eller bare den ene tingen?

Jeg gidder ikke få medlidenhet for alenefaren min.

Gi deg. Det er ikke det dette handler om.

Vi kan satse for fullt og virkelig melke dem for medlidenhet.

Jeg kan late som om jeg er halt. Snakke trist om mor.

Men da må du sikkert gjennomgå og kommentere det.

- Få det ut før vi kommer frem. - Hva da? Personligheten min?

Greit. Jeg sitter og smiler mens de fastsetter utbytterpriser.

De er høyt hevet over medisinpriser. Og de bryr seg om mange andre ting.

De har betalt for hele dette naturreservatet.

Filantropi er bare oligarkiets måte at hvitvaske fasaden på.

Ja, okei, sånt går kanskje inne på kunsthistorie, -

- men ikke ute i den virkelige verden.

Når jeg får plass i styret og har sittet i fem, seks år, -

- maks ti, så tjener jeg nok til at vi klarer oss -

uansett hva som rammer oss.

- Okei? - Klart.

LEOPOLD NATURRESERVAT DYREDRAP STRAFFES MED FENGSEL

- Odell. - Det er Griffin.

Dere var ventet for over en time siden.

- Fikk dere ikke meldingene mine? - Nei.

- Vi er der snart. - Elliot, hvor er dere?

- Beklager, mr. Leopold. Det... - Du må sette ned farten.

Jeg må ha dekning. Hallo? Kan dere høre meg?

- Kan dere høre meg? - Han lyder som en lidende robot.

- Ring ham opp igjen. - Gjør det selv. Dette er din greie.

Herregud, ta et tørkle. Noe så kvalmt.

- Er du okei? Er du okei? - Kunne du ikke fulgt med?

Det er okei. Vi er okei.

Jeg kjøpte skadeforsikring. Hva faen var det?

Jeg tror ikke den er død.

Bare vent der.

Hva...?

Hva...?

Jeg mener...

Den lider.

Tror du den er utrydningstruet?

Vi kan ikke bare la den ligge her, kan vi?

Jeg mener...

Faen!

Hvis en skogvokter finner den... Ingen bruker denne veien.

Nå er jeg sen, og jeg må i fengsel.

Ridley? Er du okei?

Slipp!

Ridley!

Stopp! Stopp!

Beklager at vi er så sene.

- Velkommen på hytta. - Hytta? Jøss.

Advokat. Hva skjedde?

- Spaserte dere fra flyplassen? - Du vil ikke tro...

Det var en spøk. Jeg overtar her, Shaw.

Beklager forsinkelsen. Hvordan går det? Er foreldrene dine her?

Hvor skulle de ellers vært? Jeg var på vei i badet, men kom.

- Takk. Det er min datter Ridley. - Shep Leopold. Gleder meg.

Er det Elliot? Perfekt timing.

Jeg snakket nettopp med fondet om flyktningene. Vi evakuerer dem.

Eller vaksinerer vi dem...?

- Det er så godt å... - Beklager på forhånd.

Odell blir veldig lei seg dersom nyheten om tilstanden lekker ut.

- Derfor så få tjenere. - Ja, vi må alle ofre mye.

Der er han. Vi antok nesten det verste.

- Beklager forsinkelsen, Odell. - Sånt skjer.

Hvordan var kjøreturen? Så dere noen dyr på veien?

Dessverre ikke. Men det var vakkert.

- Er du okei, kjære? - Hva?

Ja, unnskyld. Jeg er bare litt uvel.

Å nei. Trenger du en hvil? Griff kan vise deg rommet ditt.

- Nei... - Han elsker sånt.

Kanskje det er lurt.

Jeg tror ikke vi kan bli her. ...hele helgen.

Dere må da bli og spise middag. Griff lager min berømte moussaka.

Mor, hun ser ikke så godt ut.

Du har noe i ansiktet.

Kanskje skal du ta litt vann i ansiktet. Kanskje det hjelper.

Jeg var som henne i den alderen.

Hormoner.

- Griff? - Griff?

- Griff! - Odell vil flytte seg.

Jeg har prøvd alle behandlinger og har forsont meg med tanken på å dø.

Mens jeg beredte meg på bardo, -

- mediterte jeg over hvem som kan være bindeledd mellom min familie -

- og familiefirmaet når jeg er borte, og jeg tenkte på deg, Elliot.

Belinda og Shep er nok enige når de blir kjent med deg.

Jeg er glad du sier det, Odell.

Jeg ser dette som begynnelsen på et varig familieforhold.

Den juridiske fullmakten og stedfortrederavtalene dekker...

Unnskyld. Unnskyld.

Den juridiske fullmakten og stedfortrederavtalene dekker alt -

- der jeg representerer familiens interesser i Leopold Laboratories.

Da kan Belinda fokusere på fondet, -

- og Shepard, du kan følge opp din...

Min diverse oppstartsportefølje. Ja, det vet vi.

- Jeg driver ikke med naturvitenskap. - Nettopp, Sheppie.

Nettopp. Ingen overraskelser.

- Og... - Sett deg.

Når jeg har inntatt min nye posisjon -

- er det muligheter i og utenfor medisinindustrien -

- som jeg vil se på. Men først underskriftene deres.

- Jeg liker mangelen på forspill. - Som alltid.

Men skulle vi ikke gå langsomt frem?

Vi vil bli kjent med deg som person. Ikke som visedirektøren for etikk -

som alltid vinner firmastafetten.

Det er bare ti kilometer.

For å kjenne noen, må du kjenne familien deres.

Derfor insisterte vi på at Ridley skulle bli med.

Her er vi altså, men vi vet ikke hva hun studerer på universitetet.

Kunsthistorie.

Eller, jeg vet faktisk ikke. Hun har ikke bestemt seg.

Far?

Unnskyld meg.

Jeg må ha deg der inne og normal, ellers skriver de ikke under.

Vi må ta oss av bagasjen. Der foregår et eller annet.

- Jeg tror den kaller på meg. - Okei, hør her. Den er død.

Ta deg sammen og lat som om alt er fint.

Så begraver jeg den i natt. De får aldri greie på det.

Og så behøver vi aldri å snakke om det mer.

Herregud...

Jeg beklager. Ridley er veldig dårlig.

Noe virus. Det er kanskje smittsomt.

Jeg får kjøre henne til flyplassen.

- Hva foregår her? - Er det forhandlingstaktikk?

Nei. Æresord. Jeg kan bare sette henne av.

- Så kommer jeg tilbake. - Hva?

Elliot, da jeg fortalte om deg, snakket jeg om karakteren din.

- Ja. Karakteren min. - Om ditt mot når det er vanskelig.

Om hvordan du og datteren tappert har håndtert din kones død.

- Ja... - Hvor lojal du er mot firmaet.

Det er den slags vilje som skal til.

Dette her er så jævlig på trynet.

- Er du okei? - Ja, jeg har det bra.

Det er bare...

- Nei, la være... - Mr. Leopold.

- Ja? Hva er det? - Jeg er ikke sikker.

Se der.

Er det...?

- Er det noe i bilen din? - Hva? Nei.

Panseret på bilen ser ut som om de har kjørt på et dyr.

- Kjørte dere på noe? - Kjørte på noe? Nei.

- Hva er det i bilen da? - Bagasje.

- Avlivet du den ikke? - Hva snakker dere om?

Dette kommer til å lyde merkelig, men...

Vent, vent, vent!

Jeg burde ikke gå i badeshorts et sånt øyeblikk.

Jeg vet det er mange sjeldne arter her.

Men er akkurat denne...

- Er dere kjent med denne? - Kjent? Nei.

Dette er noe nytt. Virker det ikke sånn?

Jo, det virker sånn, nå som du sier det.

- Men hva tror vi det er? - Det vet vi vel godt.

Jeg kan i hvert fall si at Elliot traff et hesteliknende...

...pattedyr. Virveldyr? Er det riktig klassifikasjon?

Nei, men det er hesteformet, -

- og det har en slags fremspring eller utvekst.

Det er min teori også. En gal villhest med svulster.

Den hopper ut på veien. Det er ikke noen sin skyld.

Det er en jævla enhjørning.

Det likner faktisk en enhjørning.

Jeg kommer.

- Hva har dere gjort? - Vi kjørte på den.

Og så stumpet jeg den voldelig ...av medlidenhet.

- Og så fikk jeg blod i ansiktet. - Ja.

Ansiktet... Ansiktet ditt.

- Hva er det? - Det er et ansikt.

- Med akne. - Du har ikke akne.

Nei, ikke nå lenger.

Og hvordan har du det?

Alt i orden, og ingen vonde bivirkninger?

- Nei. - Og ingen annen kontakt med den?