Thirteen

Ivy Moxam! Jeg heter Ivy Moxam.

Jeg ble tatt for 13 år siden. Jeg har nettopp rømt. Hjelp meg!

-Vær så god, 5191. -Vi har hentet en hvit kvinne.

Hun hevder fortsatt at hun er Ivy Moxam.

Hei, Ivy.

Jeg heter Alia, fra Avon og Somerset-politiet.

Jeg er din pårørendekontakt. Høres det bra ut?

Jeg overtar nå. Takk.

Kom, så går vi inn.

-For en forskjell! -Folk forandrer seg. Får særpreg.

Ja, du er en ordinær svane.

-Det tar jeg som en kompliment. -Den siste du får av meg.

Ett år etter at Ivy ble bortført, hevdet to jenter at de var henne.

Hvorfor skulle noen late som etter så mange år? Det er ondt mot familien.

Greit at mennesker er svin, men er de så ekle?

-Takk for at du kontaktet oss. -Ingen vet at hun er her? Bra.

Hva skjer videre?

Hvis det er Ivy Moxam, har det ingen praksis.

Vi har aldri hatt en som har rømt fra fangenskap her.

Det har ikke skortet på knokler, men aldri noen som har vært i live.

Ingen fare, vi skal bare spille inn det som skjer.

De fire kameraene registrerer også alt. Det er et ABE-avhør.

-Jeg vil treffe familien min. -Selvsagt.

Vi skal ordne det så fort vi har fått dette avklart.

Kriminalbetjent Lisa Merchant, nr. 478, Bristols spesialavdeling.

-Min kollega... -Førstebetjent Elliott Carne, 312.

Kvinnen vi avhører, påstår å være en person som forsvant for 13 år siden.

-Kan du oppgi navnet ditt? -"Påstår"?

Vi må bevise at du er den du sier at du er.

-Kan du oppgi navnet ditt? -Ivy Moxam.

-Fødselsdato? -3. februar, 1990.

Hvilken dato ble du bortført?

Jeg er også dårlig med datoer. Ingen fare.

Hva med der du ble holdt fanget?

Hvor lå det?

-Kan du vennligst forklare med ord? -Jeg vet ikke... Et hus.

-Hva slags hus? Hvor mange rom? -Jeg så bare ett.

-Og hvilket var det, Ivy? -Kjelleren.

-Hvordan ble du holdt der nede? -Fastlenket.

Fikk du noensinne komme ut?

Hvordan klarte du å komme deg ut?

Han låste ikke.

-Og han er...? -Leonard.

Kidnapperen din? Hva er etternavnet?

Hvordan så han ut? Hva slags kroppsbygning har han?

Vi tar en liten pause.

Du skal få samle tankene. Er det greit?

Jeg er Ivy Moxam.

Dere tror vel på meg?

Avhøret avbrytes kl. 09.24.

Bare to pensjonater med ledige rom. Hvor skal folk sove?

"Kom i bryllupet vårt, ta med regnklær til bløte juni."

-"Og dere må dele rom med andre par." -Vennene dine er vel liberale?

Jeg har kanskje en løsning. Jeg ber pappa forhøre seg rundt.

Alt som trengs er noen hager og noen telt.

Noen kaller nok det en løsning. Du har alltid et perspektiv på alt.

Jeg trodde du falt for mitt uflidde pene ytre, men ok.

Hallo?

Ja, det er meg.

Ja.

-Hva er det, mamma? -Ei jente...

Det kan være Ivy!

Gledesdreper.

Ikke bare det. Det er din kone.

Christina, det passer ikke...

Ja.

Ja, ja... Jeg kommer.

Politiet har funnet en person.

Ivy. De tror at...

Kanskje...

Det er nok ikke henne.

Hør på meg, Angus. Du må gå.

Uansett hva som skjer, så er jeg her. Det lover jeg.

Det går bra.

Vi venter på DNA-resultatet. For sikkerhets skyld.

-Dette er datteren min. -Selvfølgelig, Mrs. Moxam.

Men vi vil finne kidnapperen hennes.

Vi må stille datteren din noen flere spørsmål.

-Nå? -Ja. Jeg er redd for det.

-Da blir jeg med henne. -Det er ikke nødvendig.

Jeg klarer det selv. Jeg gjør det.

Mamma?

Kontaktinfo til politiets støttegruppe for dere, som familie.

-Psykiatere, terapeuter... -Det trengs ikke. Takk.

Bortsett fra sjokket dere føler nå, hjelper de til med Ivys omstilling.

"Ha rutiner. Plutselige forandringer kan hindre fremgang hos off... Ivy."

Jeg vet det. Jeg har lest og lest i mappene flere ganger.

Kan vi få være alene en stund?

Du må flytte hjem, Angus. Alt må være nøyaktig som det var, for Ivys skyld.

Vi kan ikke ta foreldrene hennes fra henne.

Bevæpnet politi!

Svinet har tømt blekemiddel overalt.

Han har utnyttet overtaket. Alt er borte.

Han oppdager at Ivy er borte, får panikk og flykter.

Han har tre timers forsprang.

Ingen tegn til kidnapperen. Han er på frifot.

La oss gå til pårørenderommet.

Guttene i spisesalen fikser litt mat til deg.

Vil du ha denne? Det ser ikke så gøy ut å gå i de klærne.

Er det en gave?

Moxam-paret har ikke bekreftet at Ivy, bortført som 13-åring i 2003,-

har blitt funnet i live.

Etterforskningen var den største i Bristols historie.

Til tross for flere pågripelser, ble ingen dømt.

Dersom ryktene stemmer, er Ivy Moxam nå en 26-årig kvinne-

-som må takle å ha gått glipp av 13 år av livet sitt.

-Jeg er ovenpå hvis det er noe. -Jeg vet ikke hva jeg skal si.

-Det er en stund siden sist, Greg. -Godt å se deg.

Unnskyld, Em, men han er jo fortsatt faren din.

Det er ikke Ivy.

Den jenta er ikke storesøsteren min.

-Du bør spise. -Nei takk. Det er til deg.

Det er ikke noe fisk. Man bør spise to porsjoner fisk i uken.

En må være fet. Fosteret trenger det.

-Hvordan vet du det, Ivy? -Jeg leste det i en bok han ga meg.

Og...ga han deg noen gang fisk?

Bare til jeg ikke...til jeg ikke trengte det.

Fisken var det beste. Den smakte annerledes enn det vanlige.

-Og hva var det vanlige? -Boksemat.

Jeg spiste rett fra boksen. Ingen skje.

Man må gjøre seg fortjent til en skje.

Det gjorde aldri jeg.

Ga han deg...noen gang noe?

Hva gjorde du hele dagen?

Det var ikke noe lys, så jeg visste ikke om det var dag eller natt.

-Hvordan holdt du styr på tiden? - Jeg gjorde ikke det.

Det som gjaldt, var om han var der eller ikke.

Blodspor. Det kan være fra en vanlig kjøkkenulykke eller...

-Syke faen! -Syke, smarte faen.

Fem forskjellige kredittkort, fem ulike navn. Ingen Leonard.

Sjekk dem og se om vi kan spore noen uttak.

Det er et passfoto. Da har hun fått lov til å gå ut.

Vi har funnet noe dere bør se.

Ivys størrelse, mer eller mindre.

-Hva gjør hennes klær på rommet hans? -Det er mer.

Vi skal teste det. Det er et langt, brunt hårstrå.

-Det ser ut som den lille jenta... -Takk, det er oppfattet, Jim.

-Det betyr ikke at hun sov her. -Og vi vet ikke omstendighetene.

-Var det med hennes samtykke eller... -Stakkars jente!

Elliott... Hun kom hit som ei jente. Nå er hun en kvinne.

Jeg vet at du var liten, men hva synes du? Ser det likt ut?

Jeg vil at alt skal være perfekt for Ivy.

Se på deg, Emma. Mye valpefett.

Du var god og rund.

-Jenta mi, pappa tuller bare. -Det er ikke det.

Jeg er lei for det, mamma, men den jenta...

Det er ikke henne, det er ikke Ivy.

-Hvordan kan du...? -Du var bare 11 år, Emma.

Det er helt forståelig-

-at du har et annet bilde av Ivy i hodet ditt.

Hallo?

Når kjører dere henne hjem? Takk skal du ha.

DNA-et viser at det er Ivy.

Vi fant noen av eiendelene dine på rommet hans.

Det antyder at du fikk lov til å komme opp fra kjelleren.

Du ga oss inntrykk av at det ikke var tilfelle.

Vi fant et passfoto av deg.

Planla han å reise bort med deg?

Men han tok deg med ut?

Bare én gang.

Kan du fortelle hva som skjedde?

-Hvor gikk dere? -Jeg vet ikke.

-Det vrimlet av folk overalt. -Prøvde du varsle noen av dem?

Du mener at jeg burde ha sagt fra til noen...

-Løpt... At alt var min feil... -Det er det ingen som mener.

-Kan jeg dra hjem nå? -Vi har enda flere spørsmål.

Hvorfor ikke ta det hjemme hos meg?

Her ser vi til at du har alt du trenger.

Jeg trenger moren min.

Du og familien din kan få et beskyttet bosted.

Nei, jeg...

Jeg vil bare dra hjem.

Det krever visse forberedelser. Sikkerhetstiltak.

-Men jeg kan dra hjem? -Ja. Ja, det kan du.

Vi stiller spørsmålene våre, de andre gjør sitt og så kan vi dra.

-Er det greit? -Takk!

Den dagen du ble bortført, skulle du ha vært på skolen.

Men det var du ikke. Hvorfor ikke?

-Jeg skulle møte El. - El?

Eloise. Bestevennen min.

Pressen vil ha en kommentar. Jeg skrev ned noe.

"Våre tanker går til familien."

"Ivy var en mønsterelev." Noe slikt.

Hun burde ha vært på skolen.

Hun burde ha vært her den dagen. Under vår oppsikt.

Prøv å holde fortet mens jeg finner en løsning.

Har du snakket med Christina ennå?

-Nei. Hva skulle jeg ha sagt? -Er du fortsatt en pingle?

-Er du fortsatt en megge? -Selvsagt. Jeg ringer henne.

-Hvem var det? -Eloise.

Hun er her nå. Jeg ringer om noen dager, Eloise. Ha det.

Som jeg elsker deg!

-Har dere funnet ham? -Nei, dessverre. Ikke ennå.