Everyday People

God morgen.

Står til, Paul? Jeg vet det. Jeg har sjekken i morgen. Ha det.

-Hei, Joleen. Hvordan går det? -Bra. Det er rolig.

-Er alt klart? Ikke stå og heng... -Når du kan vaske... Jeg vet det.

-Ira. Får jeg et ord med deg? -Ja, Arthur.

Hei, Howard. Gjør meg en tjeneste og ta den inn gjennom bakdøren.

-Ja, Arthur? -Jeg tenkte litt i går kveld.

Skulle ønske du hadde snakket med meg da du overveide dette.

-Jeg hadde kanskje en annen utvei... -Det er ingen annen utvei.

Vi selger. Du har sett inntektene og telt middagsgjestene.

Frokosten redder oss ikke lenger. Det er ingen overraskelse.

-Det var det for meg. -Jeg har prøvd å redde situasjonen.

Jeg liker det heller ikke. Men det er gjort nå. Beklager.

-Når skal du fortelle servitørene? -Jeg skal gjøre det i dag.

Bra. Vi snakkes.

-Hvordan går det, Samel? -Ok.

-Ikke lek. Jeg prøver å lese. -Les. Hva stopper deg?

-Spis frokosten din. -Det er for mange rosiner.

Legg dem til side og ta mer melk.

-Spis maten din, jeg tuller ikke. -Du er ikke sjefen min.

-Sier du det til moren din? -Nei.

Så vær stille og spis, da!

-Er dere klare? Skal du ikke ha mer? -Jeg er ikke sulten.

Jeg må på jobb. Sørg for at Benita tar bussen før du begynner.

-Samel. Skal du ringe i dag? -Ja da.

Ikke si "ja da" til meg, Samel.

-Jeg skjønner, Shirley. Beklager. -Vi ses hjemme.

Ha det bra.

-Det er best du ringer. -Hold kjeft.

-Står til, Joleen? -Hei, Ali.

-Livet er herlig. -Erin jobber ved disken.

Ja? Hvordan vet du at jeg skal møte henne?

-Hold opp. -Hvis du vil at jeg skal gjøre det.

-Vi ses. -Ja.

-Hei, E. Jeg ringte søkeren din. -Jeg fikk den ikke.

Jeg var i studio, så det var kanskje pga isoleringen. Kom her.

Kom her.

-Står til? Har du spist? -Jeg spiste en skive toast.

Slutt med den dietten for magre, hvite damer. Spis noen egg...

Ali. Jeg har en mor. Jeg trenger ikke en til.

Det er kaos med togene. Det tok en evighet å komme hit.

Neste uke må noen hjelpe meg å flytte til deg.

Helst en som har en van.

-Neste uke? Sa du ikke "en måned"? -Det sa jeg for en måned siden.

Å ja. Ok.

Hva er det? Vær ærlig. Jeg merker at det er noe.

Jeg vet ikke, E. Jeg er sliten. Jeg føler meg litt usikker.

Det føles som... Jeg vet ikke om jeg er klar-

til å flytte sammen og sånt.

Jeg visste det.

Jeg sier ikke at det ikke kan skje. Det kan skje.

-Kan vi ta dette senere? -Greit. Jeg slutter klokken fem.

Hent meg da, så prater vi. Nå må jeg i et møte.

Det er for jævlig! Hvorfor er ikke han her? Hvorfor viser han seg ikke?

Fordi jeg ansatte dere, og jeg skal prate med dere.

Når det gjelder detaljene. Han tenker...

Hallo! Du trenger ikke gi meg noen detaljer. Jeg har ingen jobb.

-Hvor mange flere detaljer fins det? -Skal han gi oss noe som helst?

Han gir oss t-banebillett og et håndtrykk.

Alle som har vært her en viss tid, får referanser.

-Jeg vil snakke om penger. -Når skjer dette? Med en gang?

-Tre til fire uker. -Tre uker? Det er rått.

-Jeg har tre skolebarn. -Jeg sitter i samme båt.

-Hold opp. Tror du vi er idioter? -Hva sa du da Ira fortalte det?

Jeg stilte de samme spørsmålene. Jeg prøvde å finne en utvei.

Han kunne prøve å få oss inn-

-på andre restauranter. Jeg vet ikke noe mer.

-Hva? Få oss inn hvor? -Jobbe for en annen jævla jøde?

-Ikke vær antisemittisk. -Han gjør sitt beste-

-for å gjøre dette på en respektabel måte.

Du har alltid forsvart ham. Og faren hans før ham. Alltid.

-Du får vel en fet sluttpakke. -Det er ikke Arthurs feil.

Det er alt jeg vet akkurat nå. Jeg håper dere alle-

stiller opp med høy moral...

Stiller opp? Gutten får sikkert en hel masse.

Skal du også pensjonere deg? Fortell oss.

Skal du flytte med ham til Florida og tørke ham i ræva?

Det holder. Jeg er ferdig. Jeg forteller mer når jeg vet mer.

Svarte!

Det om å tørke ræva var unødvendig. Men det var morsomt.

-Hva vet du om unødvendig? -Ikke noe. Jeg vet jeg må jobbe.

-Hva er det med henne? -Hun bryr seg ikke. Hun er rik.

Mamma og pappa tar seg av henne. Hele jævla hip-hop-gap-dritten!

Jeg tåler ikke ungdom i dag. De har ikke respekt for noe.

Han sier at det er en familie- restaurant. Han burde være her.

Drittsekken kan ta over skiftet mitt, for nå stikker jeg.

Jeg har jobbet 13 år her, og han gir meg 3 uker.

Jeg skal skaffe meg en ordentlig jobb.

Arthur.

-Snakket du med personalet? -Ja.

-Hvordan gikk det? -Ikke så bra.

-De er veldig sinte. -Hva sa de?

En del ting som jeg ikke vil gjenta.

-Jøsses! Om meg? -Folk er bekymret, Ira.

De mister jobbene sine. Hvordan trodde du de skulle reagere?

-Hva syns du jeg skal gjøre? -Du er sjefen, sjef.

Du burde vise deg ute på gulvet. Snakke med noen av dem.

Ja. Jeg må i banken og gjøre noen ærend, men...

Jeg skjønner. Takk.

Takk. Ha en fin dag.

-Hvordan smakte det? -Gi meg en kaffe med sukker.

Tommy, en kaffe til å ta med.

Det blir 1,08 dollar.

Kan du hente noen små poser, Tommy? De er snart tomt.

Her er veksel. Kaffen kommer straks. Hei. Hvordan smakte det?

Du skylder meg 10 dollar. Du fikk 20, jeg fikk veksel for 10.

-Men jeg... -Det er lett. Du skylder meg 10.

Jeg er rimelig sikker på at du ga meg 10.

-Et øyeblikk. -"Rimelig sikker"? Jeg er sikker.

-Jeg skal sjekke kassen. -Sjekke hva?

Ser jeg ut som en rik mann som strør rundt meg med penger?

-Det sa jeg ikke. -Du burde være litt mer oppmerksom.

-Jeg var oppmerksom. -Nei.

Du snakket med Tommy, og du så ikke opp.

-Gi meg et øyeblikk. -Jeg er svart, men jeg er ikke dum.

-Hva? -Dette er en skandale!

-Jeg skal sjekke. Ikke skrik. -Sjekke hva? Hent sjefen din.

Hent sjefen din. Gjør det nå!

Ok, vær så god. Jeg beklager.

Takk, unge mann.

-Beklager. -Jeg så ikke hva han ga deg.

-Han burde ikke snakke slik til deg. -Takk.

Tommy, kan du ta kassen? Jeg skal hente posene.

-Jøss! -Skal jeg søke dekning her borte?

-Går det bra? -En mann betalte med en tier og...

Så sa han at han ga meg 20. Jeg er ikke sikker.

-Det er kjipt. Slutter du fem? -Ja.

Når du har telt kassen, ser du hvem som hadde rett. Så ille er det ikke.

-Sol, hvor er du? -Ro deg ned, Evans.

-Jeg trenger flere glass. -Blås i dette, Jo.

Livet er for kort. Pust dypt inn og tell til ti.

-Mor. -Hei. Jeg visste ikke om du jobbet.

Jeg har et møte her halv tolv. Kanskje vi kan prate sammen før det?

-Vil du prate? -Ja. Om skolen.

-Vil du prate om det nå? Her? -Det kan ikke vente, Erin.

-Jeg har omtrent... -Kom, vi setter oss.

Svart bånd-fredag. Støtt ungdomssenteret.

Det går bra, min bror. En skjønn visjon.

Min nubiske dronning. Ta en og ha en fin dag.

Kom her. Støtt brødrene. Kom igjen nå, Kunta.

-Jeg skjønner. Du jobber hardt. -Hva kalte du meg?

Kunta Kinte. Jeg kjenner deg igjen selv i en Brooks Brothers-dress.

Du har ibenholtstrekk. Ta et bånd, de koster bare én dollar.

-Ok. Dette vil jeg høre. -Jeg har deg på kroken, Kunta.

Båndet representerer den svarte manns åndelige død.

Våre unge brødre rammes av håpløshet, og vi må hjelpe dem.

Gå med et svart bånd hver fredag og støtt en utrydningstruet art.

Deres holdning at de er mer spesielle enn andre, må forandres.

-De må gå på skolen hver dag. -Horatio Alger, skjønner jeg.

Shelby Steele. Vi taper kampen...

Hvordan kan man kreve at barn skal sitte i klasserom som raser sammen?

Uten bøker og blyanter. Ikke noe håp. Vilkårene er ikke like.

Venter du på like vilkår, får du stå her ute veldig lenge.

Jeg står her så lenge det er nødvendig.

-Du får ha det gøy. -Du også.

Én dollar for et svart bånd på svart bånd-fredagen.

Hvorfor har du ikke blått bånd- onsdag for gode resultater i matte?

Grønt bånd-mandag for gode SAT-tester?

Hvorfor feirer du ikke det gode som svarte ungdommer gjør?

"Blått bånd-mandag", så flott. Den skal jeg skrive ned.

Det handler ikke om det. All denne negativismen blir en realitet.

Unnskyld meg, broder. Jeg har glemt de rosefargede brillene mine.

Du... Jeg er ikke broren din. Jeg heter ikke Kunta Kinte.

Jeg gir deg ikke en dollar for et av båndene dine.

Da du kom bort hit, hadde du blitt røvet bort fra familien din.

Du ble kjøpt, solgt og ydmyket. Familien gikk i oppløsning.

Vi må få det tilbake, så jeg kaller deg broder.

Jeg trenger deg. Hvis du ikke tror du trenger meg, spør deg selv:

Hvis Ku Klux Klan kom rundt hjørnet og skulle drepe et par niggere,-

-ville du sagt: "Unnskyld, mr Klan, men jeg er ingen nigger."

Eller sier du til meg: "Kom, min bror, nå løper vi. Sammen."

Akkurat.

Jeg kommer til å overbevise deg, Kunta. Ja, det gjør jeg.

Støtt Emmett Tills senter. Kommer ikke skipet inn, får man svømme ut.

Stemmer ikke det? Du vet at det er slik, broder.

College er ikke for alle. Jeg har skjønt at det ikke er for meg.

Jeg er ikke som deg. Jeg vil ikke jobbe i forretningsverdenen.

Du kan vel fortelle hva det er du prøver å gjøre.

-Jeg er poet. -Ok. Du vil bli poet.

Nei, mor. Jeg vil ikke bli, jeg er poet.

Nei, jeg snakker om fremtiden din. Det er ingen fremtid.

Poesi kommer til å gjøre deg sulten og blakk.

Du vet ikke hvordan verden ser ut. Poeter får betalt.

Det er mange ulike aktiviteter. Bøkene mine kommer til å selge...

Erin. Hør på deg selv. Du er så naiv.

Du skal selge bøker... Hvilken forretningssans har du?

Jeg har vett nok til å bli gründer.

I stedet for å slave for noen som ikke bryr seg en dritt om meg.

Snakker du slik til meg, gir jeg deg ørefik.

Hvordan våger du å dømme meg?

Du har hatt tak over hodet, mat og privatskoler.

Det er takket være min fæle jobb at du kan lese og skrive.

Jeg ber ikke om unnskyldning for hvem jeg er. Forstått?

Du forstår meg ikke. Jeg har funnet noe jeg brenner for.

Jeg går ikke tilbake til skolen. Jeg liker det ikke.

-Jeg passer ikke inn. Glem det. -Du passer ikke inn?

Jeg skjønner. Leker du: "Det er synd på den svarte jenta"?

"Jeg passer ikke inn på NYU, for jeg er lille miss Street Gangsta."

Jeg skal fortelle deg en ting.

Du er en middelklassenigger fra New Jersey, akkurat som jeg.