One Hundred and One Nights (Les Cent et Une Nuits de Simon Cinéma)

Filmen ble regissert i 1995 av Agnès Varda på 35 mm analog fargefilm.

Den ble restaurert av Ciné Tamaris ved Eclair-laboratoriet med støtte fra CNC.

2K-restaureringen ble gjort ut ifra originalnegativet.

Fargekorrigeringen ble utført under oppsyn av Agnès Varda.

HUNDRE OG EN NETTER

Jeg kan se, jeg kan høre og jeg er inne i mitt hundrede år!

Er du sikker på at dette er bra for hukommelsen?

Det sier de, selv leger.

Unnskyld...

- Hva skjer? - Det foregår en filminnspilling.

- Hva faen! Jeg må også jobbe. - Vent litt!

- Vi er ferdige. Slipp dem forbi. - Ok, bra.

Kom igjen!

Kamera går, Mica.

Stans trafikken.

Det er ingen.

- Dette er slottet... - ...i De 101 nettene.

- Episode én: - Herr Cinéma.

Første klapp.

Så du er filmeksperten. Men du er jo student!

Jeg tar mastergrad, så jeg har allerede bachelorgrad.

Er denne gamle herr Cinéma en hyggelig mann?

Hva er dette, et sirkus?

Du får se selv. Han er husets herre. En respektabel mann.

Disse filmminnene er imponerende.

Han har gjort alt: Skuespill, regi, produksjon...

Han er en kjempe.

Vet du nøyaktig hva jeg må gjøre?

Du må snakke med ham en eller to timer daglig.

Eller rettere sagt, hver kveld. Filmhistorier roer ham ned.

Du får 500 franc hver gang.

Lørdag er lønningsdag, søndag er fri.

- Er du sekretæren hans? - Hans allsidige butler.

Så lenge du er vennligsinnet. Viser du meg inn?

Herren liker ikke unge damer i bukser.

- Er håret ditt langt eller kort? - Langt.

Dette er Camille Miralis, Deres fremtidige filmfantast-privatlærer.

Kom inn, unge dame.

Det var en spøk. Sminken var for å skremme deg.

Du klarer deg bra. Vi gir deg beskjed via post.

"Herr Cinéma ansetter deg i 101 netter for 500 per økt."

101 ganger 500 franc! Det kan jeg ikke si nei til! Jeg venner meg til det.

"Arbeidet vi tilbyr deg...

...er også et oppdrag: Å holde det menneskelige symbolet for film i live."

- Han tror han er skikkelig viktig! - Og du da, megaprodusenten!

Det er annerledes, jeg har tid. Du får det tøft.

Se på bestemor. Hun er 94. Babler hele tiden og gjentar seg.

Jeg tar den. 50 000 franc for tre måneder!

Alt står her: "Slottet er en kilometer fra stasjonen..."

Det vet jeg, jeg gikk dit. Hva skal jeg ta med?

Bare gå som du er. Gamle luringer liker å glane. Bable i vei og glane.

Heng med hvis du vil ha skyss. Jeg filmer om natten.

Lokaltoget duger helt fint.

Bevegelse er liv, bevegelse er film!

Visse kamerabevegelser er typiske for film. Som åpningen i "Med alle midler".

En eneste kompleks bevegelse fra idet bomben stilles inn til den eksploderer.

"Touch of Evil". Bare originaltitler, takk!

Unnskyld.

En sublim tagning som varer i tre minutter og rommer hele filmen.

Welles var et geni!

Det er det de alltid sier, for han begynte så ung.

Dråpene Deres, min herre.

Men "Citizen Kane" som første film... Den er helt topp. Superkul!

Er det sånn dagens unge snakker?

Jeg er så gammel. Hva pleide vi å si?

"Blendende"? "Fabelaktig"? Og jeg glemmer hva...

Jeg ble fortalt at du bare er 100 år, eller nesten.

Hukommelsen din ser ut til å være i orden.

Feil, min kjære Camille. Får jeg kalle deg Camille?

Feil.

a) Jeg har minner, men jeg kan ikke huske dem.

Som om jeg ikke kunne fange fluer.

b) Det handler ikke om alder, men om hukommelse.

Jeg ansatte deg for å snakke om film med meg. Min lidenskap.

c) Beina mine er ubrukelige. Jeg må sysselsette hodet.

Reise uten å bevege meg.

Og d)...

Jeg trenger din skjønnhet...

...som min daglige solstråle.

Og jeg trenger din kunnskap. Du skal være min kveldsamfetamin.

Herr Cinéma!

Herr Firmin?

Nim! Puter!

Herr Cinéma, ikke bli for ivrig.

Jeg håper jeg kan være til hjelp med fluejakten din.

Kjenner du til filmen Yoko Ono lagde med et nærbilde av en flue på en pupp?

Utrolig! Takk for at du minnet meg på det.

Skalaens forandring er filmmagi.

Den lille kvinnen i hånden til King Kong...

Fay Wray. Det stemmer... Jeg var vanvittig forelsket i den kvinnen.

Jeg la min kraft ved føttene hennes... Rikdommen min, galskapen min!

Jeg ville gifte meg med henne.

Det var da jeg var studiosjef hos MGM.

Det var jeg som oppfant King Kong.

Jeg trodde det var David O. Selznick som produserte den for RKO...

Det stemmer. Jeg heter David O. Selznick.

Jeg trodde du var Hitchcock.

Jeg heter Renoir, Nosferatu, Catherine Deneuve...

Og nå er jeg David O. Selznick.

Jeg skapte

tre eller fire drømmevesener som ble enorme stjerner.

Hodet mitt er fullt av stjerner. Ansikter, skjønnheter...

Frøken Ardant, de venter på deg på innspillingsstedet.

Hvorfor banket du ikke?

- Er du ny her? - Jeg er praktikant.

- Jeg glemte sjalet mitt. - Jeg henter det!

Skjønnhet skal være krampaktig eller ingenting.

Hvis du bare hadde hatt veldig høye, spisse hæler...

...kunne jeg ha drukket sjampanje av skoene dine.

- Hei, Bob. - Hei.

Du, Bob, må ikke du kjøpe kulelager i Billancourt?

Jeg skjønner. Jeg stikker.

For en hinderbane! Det er enda verre her enn vanlig.

Dette er ikke noe filmstudio, det er et loppemarked.

Rester fra en innspilling. Vi beholdt alt. Det kan være bra å ha.

Du har forberedt alt.

Vi hadde hatt tid hos meg. Mylène kommer hjem klokken fem.

En kjappis, ikke sant? Jeg har det ikke travelt.

- Treffer du noen senere? - Selvsagt ikke.

Men en kjappis kan også være gøy!

Jeg tenker stadig at du heller ville vært et annet sted.

Ikke vær dum, Mica.

Vi går opp.

Hva sier du, kjære?

- Umiddelbar ombordstigning ved rampen! - Har du beskyttelse?

De er verdt to ukelønner, og jeg aner ikke hvem designeren er!

Camille kan kjøpe et par til deg.

Du er sjalu. Du synes at jeg tjener for mye for jobben.

Nemlig! Og jeg tjener altfor lite.

Assistent-praktikant... Mer som lakei. Aldri på settet, elendig lønn...

Jeg var også praktikant. Serverte kaffe.

- Må gå. Nosferatu venter på meg. - Er han sinnssyk, eller?

Nei. Han er bare veldig gammel og litt gæren. Men han har stil!

Lumière-brødrene!

- God kveld. - Herr Marcello Mastroianni. For en glede!

Takk, Firmino.

Jeg liker å besøke vennen min. Da blir alle fornøyde. Hvordan har han det?

Lenge leve Commedia dell'Arte!

Å, Vittorio. Møt de berømte, opplysende Lumière-brødrene.

Auguste og Louis, dette er Vittorio Gassman.

Lumière? Gassman?

Det er Marcello, dummen! Hvis du blir surrete, drar jeg.

Bare tuller! Du falt ikke for det, du fløy for det,

som den skjønnheten som fikk deg til å fly og krype...

Hvilken skjønnhet? Jeg har gått fra skjønnhet til skjønnhet.

Skrytepave! Du hadde noen skikkelig stygge også!

Som Simonetta med de støvleknapp-øynene,

og den trege Irina, som du brukte som reservehjul.

Du har god hukommelse til å være senil.

Faktisk får jeg behandling.

En ung skjønnhet utfører aerobics med hukommelsen min.

- Hva er alt dette? - Det fungerer!

Det var min gode idé:

Den gamle geita skaffer seg en barnepike. En student.

Student?

Hun er stadig på Cinémateket eller muséet.

Hallo.

Apropos...

God kveld, kjære Camille.

- God kveld. - God kveld, herr Marcello Mastroianni.

- Jeg er så glad for å møte deg. - Jeg også. Han snakket nettopp om deg.

Vet han at jeg har sett alle filmene hans?

Det holder! Få meg ut herfra!

Nettopp. Harembadet fra "8 ½"!

Fellini var en tyv!

Det var meg i badekaret med hatt. Jeg røykte til og med sigar.

Jeg liker deg bedre uten hatt og sigar.

Det er som Dean Martin i "Elsk og vær lykkelig".

Så du Godards "Skapt for kjærlighet"?

Nå vel, det er jeg som er Piccoli.

Det er meg i filmen med Bardot. Jeg imiterte Dean Martin.

Nei, Godard imiterte Fellini.

Det var meg produsenten ville ha i rollen. Piccoli kopierte meg.

Hør her, det var du som lurte meg.

Uansett, jeg var Jean-Luc.

Nå drukner jeg her. Hvem er hvem? Det minner meg om et Prévert-dikt:

"Skuespillere er ikke mennesker. De er samtidig alle og ingen."

Takk.

- Hun er livlig. Jeg liker det. - Hun er filmelsker. Det liker jeg.

Camille.

Ja. Når det gjelder de to scenene,

har dere rett og tar feil. Begge ble spilt inn i Roma sommeren 1963.

Da Godard skjøt deg i badekaret... Det var i juli, i en leilighet i Roma.

Fellini filmet deg i badekaret i september på Cinecittà.

La oss ikke miste fokus. Fokuser på meg i stedet.

Bravo! Du fortjener diplomet ditt, frøken. Skal jeg kalle deg Diplomata eller doktor?

Camille, er du snill.

Jeg skriver en avhandling. Du er en stor del av den.

Det handler om myten om forføreren.

Jeg er bare en møllspist forfører.

En sliten helt, en overdrevet latinsk elsker.

Det er ikke sant!

- Jeg har sett deg i "Verso Sera". - "Dans la Soirée", ja.

Det minner meg på noe, herr Cinéma... Det har å gjøre med disse 101 nettene...

- Kan jeg komme på dagtid fra 5 til 7? - Selvsagt.

Den magiske timen for elskere.

Ikke vær redd. Du er trygg med ham.

Men hos meg... Den latinske elskeren kan fortsatt slå til. Ikke ham!

Det er meg hun ba om 5 til 7. Svaret er ja.

Det er hans forsøk på å flørte. "Jeg er en gammel latinsk elsker."