Snowflake (Schneeflöckchen)

Kebabstedet del 2

- Det smaker fremdeles dritt. - Spis mer. Du vet ikke ennå.

- Hvorfor skulle den være annerledes nå? - Jeg laget en ny blanding.

Blanding? Brød, kjøtt, salat, saus. Det er ingen forskjell.

Forholdet. Og rekkefølgen er også avgjørende.

- Det spiller ingen rolle. - Det spiller stor rolle! Du aner ikke.

- Sausen skal bare være på brødet. - Du kan snakke godt om sausen...

...og kjærtegne salaten, men det smaker likevel dritt.

- Bekymrer du deg for helsen nå? - Det handler om nytelse. Om å spise.

- Jeg nyter. - For smaksløkene dine er ødelagt.

Sausen kunne vært diaré. Man ser ingen forskjell.

Ikke overdriv, jeg kjenner alle smaker. Kanskje ikke de beste råvarene, men...

Dette er et kjøkken. Dette er ikke salat, saus og definitivt ikke brød.

- Det er genmanipulert Monsanto-dritt! - Jeg driter i om Robocop har gjort det.

- Du tar oss alltid til drittsteder. - Det er fint her. Hyggelige folk.

- Rolig også. Og jeg hadde lyst på kebab. - Spis opp, da.

Jeg vil ikke ha mer.

- Hvorfor ikke? - Diaré? Jeg har mistet appetitten.

Jeg mistet den da vi gikk inn her. Vi går.

Ærlig talt. Smakte ikke min kebab bedre?

- Er du forstyrret? Hørte du ikke? - Smakte den ikke bedre enn før?

Nei. Veddemålet var at den skulle smake bedre, ikke mindre dårlig.

Nei, jeg sa bedre. Så om den smakte mindre ille, vant jeg.

Den smakte ikke bedre. Uansett får du kjøre.

Man kan ikke vedde med deg. Min smakte bedre, men det innrømmer du ikke.

Jeg er lei for det...

...men jeg kan nok ikke skille like mange ekle lag som du.

Dette er en sann historie fra en annen verden enn den du kjenner til.

De hevnlystne ting som holder på å utspille seg-

har virkelig hendt i en nær framtid.

Berlin er brennpunktet i et Europa som har havnet i kaos.

Etter økonomisk og sosial kollaps råder anarki i gatene.

Det liv man en gang kjente fra verdens utviklingsland-

- er nå hverdag i den tyske hovedstaden.

Det man må forstå om den sosiale uordenen, tyranniet og lovløsheten-

- er følgende. Folk går og handler med risiko for å ranes, kidnappes og skytes.

Men man må jo spise. Folk feirer høytider og fødselsdager-

- og når det er varmt kjøper man iskrem, går fremdeles til tannlegen-

- eller spiser en kebab om man liker sånt.

Livet er som vanlig også når det ikke er det.

SNØFNUGG

Den foreldreløse og livvakten

Vet du hva som skjedde?

- Begravelsen var i dag. - Jeg burde gå nå, Ellie.

Jeg vil ikke gjøre det verre enn det alt er.

Før betraktet vi deg som en del av familien.

Hvor var du den kvelden?

- Jeg sluttet ikke, de sparket meg. - Det ville de aldri gjort.

Jo, om de hadde en god grunn. Jeg er lei for det, Ellie. Jeg tar på meg min andel.

Ta vare på deg selv.

Jeg har tenkt å drepe dem. Mennene som drepte foreldrene mine.

- Du dreper ingen andre enn deg selv. - Heller det enn ikke å ha prøvd.

- Skal jeg snakke deg ut av det? - Jeg kan trenge din hjelp.

- Jeg er feil person for dette, tro meg. - Hjelp meg å finne den rette.

Nei, det er en dårlig ide.

Du sviktet dem som livvakt. Ikke svikt meg som venn.

Tan og Javid

- Kom an, jeg er sulten. - Hold kjeft.

Slutt...

Spis opp da. Jeg vil ikke ha mer.

Hvorfor ikke? Diaré?

- Tan, våkn opp. - La meg sove.

Det er ikke sant. Samme dritt. Det er jo vi!

- Våkn opp! Du må se dette! - Du er så slitsom.

Det er fint her. Hyggelige folk. Rolig og jeg var sugen på kebab.

Spis opp da. Jeg vil ikke ha mer.

Lyder det kjent?

- Hva er dette? - Når skrev du det?

Akkurat nå. Jeg fant en skrivemaskin i bagasjerommet.

Jeg sverger ved min far at jeg fant det i baksetet.

TAN, 30. Tyrker med skitne klær og hender. Svartgrått hår.

- Hva faen er dette? - Det er vi. Gi meg det!

- Hold opp. - Hva skjer etterpå?

En jente snakker med en fyr. Så slutter det.

"Snøfnugg" av Arend Remmers. Dust.

- Dette er akkurat... - Hvem er Arend Remmers?

- Aner ikke! - Hvordan vet han om dette?

Sjekk hanskerommet. Bilen tilhører kanskje denne Remmers.

Se etter førerkort.

Et visittkort. Dr. Arend Remmers. Det er Arend, ikke Arnd.

Drit i det. Adresse?

- Har jeg fortalt om far? - Jeg trodde ikke du hadde noen familie.

Da jeg var barn ble han besatt av Bibelen og sin egen lære.

Et sted mellom det gamle og nye testamentet. Han ble helt gal.

Han begynte å tro at han var Gud.

Da dette kaoset begynte så han det som sin guddommelige plikt å drepe syndere.

Mordere, seriemordere, voldtektsmenn. Han fant ut hvem de var-

- og hva de gjorde, alt. Så drepte han dem en etter en.

- Hva skjedde med ham? - Det er greien med gærninger.

De så ham som en profet. Han fikk til og med følgere.

Men han endte på et galehus i over et tiår. Det siste jeg hørte-

- var at han har flyttet tilbake til mitt gamle barndomshjem.

Ellie, dette er farlige saker. Vil du se dårlige folk dø-

må du ansette like fæle folk.

- Kjenner du sånne? - Nei.

Men faren min gjør det.

Vi får det... vi fortjener.

Ikke noe skjer tilfeldig. Og jeg prater ikke om skjebnen eller Guds vilje.

Årsak og virkning. Naturlover. Hevnens kretsløp.

Mennesker tilintetgjør hverandre av naturen.

Drepingen er helt normalt og alle som ikke tror det, dør først.

Vi vil treffe Arend Remmers.

- Har dere en avtale? - Vi er venner.

- Hvor er han? - Kjenner han dere?

- Veldig godt. Så hvor er han? - Med en pasient.

- Med en pasient? - Stopp, dere kan ikke bare...

Hold kjeft og ring purken.

Alle linjer hos Berlin-politiet er for øyeblikket opptatt. Forsøk senere.

- Arend Remmers? - Bestill time hos kollegaen min, så...

Be tannfeen stikke. Vi har noe vi må diskutere.

- Hva er problemet ditt? Jeg er midt i... - Vil du ha full narkose? Stikk.

Gjør oss en tjeneste og vise oss ditt dumme tryne.

Jeg tror at du vet hvem vi er.

- Vi fant manuset ditt. - Stille.

- Kjør. - Hold kjeft!

Et ord til, din fitte...

Hvis du vil ha oss i manuset ditt, må du spørre først.

Du var på kebabstedet og skrev ned alt. Fortell, ellers mister jeg tålmodigheten.

- Du kommer ikke til å skyte meg i hånden. - Er du sikker?

- Ja. - Hvorfor?

Han har en bedre ide.

Ja...

Nei, det er ikke nødvendig. Jeg kan fortelle alt.

- Lukk opp munnen. - Jeg var ikke på kebabstedet.

- Så hvordan visste du hva vi sa? - Jeg skrev akkurat ferdig scenen.

Hull. Vi må nok bore.

Hold opp hånden om det gjør vondt.

- Det er mer. Vi får gjøre det igjen. - Nei! Vær så snill, slutt!

Jeg var aldri på kebabstedet. Jeg skriver filmmanus på fritiden.

- Jeg skrev en scene, "Kebabstedet"... - Kjør.

Nei, stopp! Jeg kan bevise det.

Jeg skrev denne scenen også. Jeg vet alt hva han har tenkt å si.

Bullshit. Din jævel, hvordan gjør du det?

Skummelt. Han kødder med oss.

Utrolig.

Rass... høl.

Lampe! Knulle!

- Jeg suger kamelkukk. - Det vil jeg ikke si.

Din listige jævel.

- Det holder. Bor. - Nei, jeg sverger! Aldri sett dere før.

Bare i fantasien min!

Det blir akkurat som jeg har skrevet det.

- Det er bare ti sider. - Jeg har skrevet mer.

- Gi oss det! - Det går ikke, det er ikke klart!

Bor!

- Vi kommer tilbake. - Jeg vet det.

Høylandet

- Tror du at han fremdeles bor her? - Jeg håper ikke det.

For jeg følger av ordet ga min eneste sønn...

De som tror på ham skal ikke dø...

...men får evig liv.

Kom inn! Og knel for min herlighet.

Jeg spøker bare.

Et frydefullt hjerte er god medisin.

Sett deg.

- Det er ikke stoler, pappa. - Nei, jeg solgte dem for å kjøpe ravioli.

- Hvordan har du det? - Lykkelig er den som ikke frykter noe.

Lykkeligere er den som ikke har noe å frykte.

Godt å høre... antar jeg.

Og hvordan har du det, min sønn? Sprer du fremdeles mitt ord?

- Ikke egentlig. - Jeg er ikke overrasket.

Hele verden er i hendene på den onde.

Og ærlig talt banket djevelen meg.

Jeg beklager det som skjedde foreldrene dine, Eliana.

- Sa Carson aldri hvem jeg var? - Jo...

- Men du trodde at jeg var gal? - Unnskyld.

Nei, det er ingen fare.

Så...

- Hva gjør dere her? - Vet du ikke alt det?

Jeg vil høre det fra henne.

Kom her.

Ta hånden min.

Gjengjelde ingen onde... med ondskap.

Ikke la ondskapen ta over, men overvinn ondskapen med Gud.

Hevn aldri, for vreden... er min.

Hevnen er min! Jeg skal gjengjelde!

- Skal du drepe dem? - De får hva de fortjener til slutt.

- La meg gi dem hva de fortjener. - Skal du drepe dem?

- Hvis jeg må. - Jeg har en bedre idé.

La oss beskytte din uskyld og ta en som likevel vil havne i helvete.

- Hvorfor skulle jeg gjøre det? - For dine veier er uransakelige.

Det gjør jeg.

- Wow, så du har holdt deg opptatt. - Bare en liten hobby fra fortiden.

- Hvem har vi her? - La meg se.

Dette er Bolek og Dariusz. Polske soldater/seriemordere.

Flinke til å spore folk. De bor i en skraphandel nær Warszawa.

De er riktig gale.

- Har du ingen mindre suicidale? - Det ironiske er at de tror på meg.

De var mine følgere en stund.

- Hvilke andre? - Reinhardt.

Han er leder for en fascistorganisasjon i Berlin.

Siden deres mål også er deres, har dere kanskje noe til felles.

Men pass dere for ham.

- Noen andre? - Rashid og Fumo.

Ekte dusørjegere som også bor i Berlin. De eneste her på veggen...

- ...som har drept flere enn jeg. - Da har vi en vinner.

Hva syns du, Ellie?

Glem ham. Han tror ikke på hevn eller noe for den del.

- Han er ikke den du leter etter. - Jeg vet det.

Han mener at hevn er roten til all ondskap.