The Hospital

- Det går ikke. - Hva?

Å vifte telefonen i luften sånn. Du får ingen dekning.

- Hold opp, du kjørte oss tomme. - Vi er så ferdige.

Vet dere hva? Hold kjeft, begge to.

Jeg ser noen. De kan kanskje skysse oss.

- Det er nok ingen god ide. - Hva er det verste som kan skje?

- Hva er det verste som kan skje? -Vi er så ferdige.

Vet dere hva? Hold kjeft, begge to.

Hei, deg har jeg ikke sett før.

Nei. Jeg er nordfra og studerer journalistikk på universitetet.

- Niesen min også. Hva heter du? - Beth Stratman.

- Hva gjør du her ute? - Skriver en artikkel om lokale myter.

Jeg tenkt å undersøke historiene rundt gamle St. Leopolds.

- Det gamle sykehuset? - Ja.

Du kan ikke gå dit. Det sies at djevelen gjemmer seg der.

- Hva har du for ærend der? - Du vet, historiene, legendene...

- Hva vet du om historier? - Du vet, historien og alle som døde.

- Spøkelsene. - Samfunnet vårt har lidd nok!

Dere kommer hit med løgnene deres!

- Earl, sett deg og to stille. - Ja, vi er lei av det!

Dere snokende, fæle folk med forskerutstyr og heksekrefter!

Vi trenger ingen spøkelsesjegere her. Nei!

Dere kommer hit og rører opp ondskapen.

Dere gjør både byen og dere selve fordømt.

Du kommer til å dø der inne akkurat som de andre.

- Du sølte ut melken min. - Slikk den opp!

Earl!

- Gi meg en ny, men jeg betaler ikke. - Ja da. Earl, slutt å skremme folk.

Dere har nok misforstått meg. Jeg er ingen spøkelsesjeger.

Jeg samler informasjon. Sykehuset er visst mest hjemsøkt i hele staten.

Folk burde få lese om det.

Jeg vet ikke noe om myter, bare at det skjer rare ting der.

Jeg tror at satanister går dit for å utføre riter eller noe.

Jeg tror jeg bare skal gå.

Du gjør best i ikke å gå dit.

- Hei. - Du burde ikke være her.

Du er...

- Du er riktig søt. - Takk, jeg er Beth. Beth Stratman.

Stanley. Stanley Creech.

Stanley, beklager at jeg avbryter. Jeg ante ikke at noen eide sykehuset.

Det er ikke mitt sykehus. Jeg bare passer på det.

Som en vaktmester?

- Får jeg stille noen spørsmål om det? - Ingen spørsmål.

Vær så snill. Jeg vil bare spørre litt om historiene rundt stedet.

- Historiene? - Du vet...om spøkelsene.

Jeg kan vise deg sykehuset, men ingen spørsmål.

Det er en begynnelse.

- Hva er dette for del? -lngen spørsmål.

Kom an, bare si hvor vi er.

Lungeavdelingen.

Tuberkulose er her nede.

Tuberkulose? Det fins en historie om den avdelingen.

Hei, dette er Scott Tepperman, den verdensberømte spøkelsesjegeren.

Lengter du etter en ekte spøkelsesjakt med ekte spøkelser?

Der er et!

Bli med meg og teamet den...

Heng med meg og teamet den 27. juli til det beryktede Leopoldsykehuset.

Deres... Vandr i de mørke korridorene med vitenskapelig utstyr-

-for å overvåke de tapte sjeler som vandrer der for bare 250 dollar.

Vær med åndene, besøk hjemmesiden og kjøp dine billetter i dag.

Første spørsmål er hvordan pokker vi klarte å få hit alle jentene.

- Er det sant? Det er utrolig. - Bare å velge av de som meldte seg.

Han er et geni.

- Hva syns du om dem? - Jentene er ganske interessante...

...og de er interessert i det overnaturlige. Lett match.

Det er lett. Ta dem inn i mørket og fortell spøkelseshistorier.

De er oppspilt. Antyder man litt, ser de alt man vil at de skal se.

- Så du tror ikke det spøker her? - Her? Like mye som suspen min.

Susp.

Pass på at dere har alt dere trenger. Vi skal være her tre dager i strekk.

- Hva om jeg må røyke? - Du må holde deg litt, Elaine.

Alyson, du er en idiot.

- Alt i orden, Skye? - Herlig.

- Det er noe mørkt her. - Det regner vi med.

- Føler du noen energi eller noe? - Jeg vet ikke.

Siden jeg var barn har jeg hatt kontakt med det overnaturlige.

Det var på tide å komme i kontakt med følelsene.

Dette er rett sted for det.

Overnaturlig, mørk energi. Det eneste som er mørkt her er du, misfoster.

- Er dere spent? - Jeg tror vi får det gøy i helgen.

- Jeg tror du har rett. - Hvem er dere, gutter?

- Er du med i Scotts team? - Nei, filmfolk som gjør en TV-pilot.

- Får vi komme på TV? - Så spennende.

Hvis du skriver under, så får du trolig det.

Vi vil gjøre stjerner av dere alle.

Særlig deg.

Ta det rolig, det er bare Stanley. Han er vaktmester her.

Hei, jeg heter Anna.

Ok, mine damer. Lykke til og ha det gøy.

Dere er i gode hender. Vi kommer om tre dager og ser gjennom materialet.

Vent litt. Blir du ikke her med oss?

Nei, om du har lest kontrakten står det at jeg bare gir en introduksjon,-

-men slapp av. Mine gode venner Alan og...

- Jack. - Ja, Jack tar seg av dere, så...

...har det bra, så ses vi.

- Hvilken kukkskalle. - Ja.

Nei, han er bare en opptatt kjendis.

Dere blir delt inn i to rom. Vi har rennende vann, begrenset strøm...

-...så tenk at dere Camper. - Bare jeg slipper å sette opp teltet.

Slapp av, Alan og jeg løser det.

Under undersøkelsen vår vil 30 kameraer filme alt som skjer.

Vi kommer også til å ha håndkamera for å ta nærbilder.

- Hvor mange ganger gjorde dere det? - Dette er 15. gangen.

- Og har dere fått noen bevis på film? - Vi får alltid noe interessant.

- Har han det bra? - Hvem da? Stanley?

- Hvordan det? - Han er litt skummel.

Stanley er ikke skummel. Hils på dem.

Ok, litt kanskje. Jeg tror det var alt, så...

-...vi tar detaljene siden. - Ja, vi tar det etter middagen.

Vi går en tur og forteller noen historier, men til da-

-kan jeg bare si, vær på vakt for det skjer ting her døgnet rundt.

- Som hva? - Mye stemmer, lyder, fottrinn.

- Mye skyggefolk. - Hva mener du, spøkelser?

De er...du får fortelle.

Det er omdiskutert. Noen hevder at det er spøkelser.

- Andre kaller det mørk energi. - Jeg visste det.

- Er de farlige? - Det vet vi heller ikke...

...men vi vet at de ikke liker å bli sett. Man får se dem i øyekroken.

- Det høres nifst ut. - Det kan det være.

Får jeg sove i din seng om jeg blir redd midt på natten?

Absolutt. Vi er her for deres skyld.

Er du sulten?

Her.

Vær så snill, slipp meg fri.

Det går ikke.

Spis!

Jeg vil ikke spise!

Ok...

Stanley, vi trenger deg i kjøkkenet. Jack kom til å låse igjen.

Stanley, nå!

Skye, jeg vil bare si at jeg er lei for det Mallory sa tidligere.

Hun er bare sånn. Jeg ville aldri sagt noe negativt til eller om deg.

Ja da. Jeg er ikke her for å skaffe venner.

- Hvorfor er du her da? - Jeg hadde en visjon om noe.

Hør, gjør din greie, så gjør jeg min, ok?

- Det er en vakker ring. - Takk, det er en kyskhetsring.

Gjør det deg til en hellig herskerinnetype?

Nei. Jeg syns bare at man skal ha selvrespekt-

-og spare sin verdifulle gave til ekteskapet og ikke være en tøyte.

Kyskhetstispa, kan du tie? Jeg prøver å høre på Alan.

Den mest kjente og mest interessante historien er den om etasje tre.

Da statlige midler tok slutt måtte sykehuset gjøre noen forandringer.

De flyttet psykisk og geriatrisk opp ved siden av fødeavdelingen-

og man stengte hele østfløyen.

Siden har østfløyen forfalt.

Om dere har tenkt å undersøke østfløyen må dere være forsiktige.

Dere må ikke falle gjennom gulvet eller får vrakrester på dere.

Det fins ingen grenser mellom avdelingene,-

-så teknisk sett kan en person ta seg fra psykisk til føden...

-...og videre til geriatrisk. - Er det engang lovlig?

- Definitivt ikke. - Akkurat, og det førte...

...til at sykehuset ble stengt, men ikke før en tragedie inntraff.

En annen del av nedskjæringen var personalet.

Den natten hadde de tre sykepleiere på vakt. En for hver etasje-

-og de hadde en lege på sovende vakt, 25 km unna.

Man tenkte at det holdt for et lite sykehus med få pasienter.

- Hva skjedde så? - Uken før...

...hadde man fått inn en suicidal pasient.

Så de tok inn ham gjennom en tunnel under bygningen-

-og tok opp ham til psykisk, så gamlingene ikke skulle bli redde.

Legene mente ikke at han var noen fare for andre, men bare seg selv.

Om natten spente man ham bare fast i sengen.

Den natten hadde dessverre den unge sykepleieren på vakt-

-ikke spent ham godt fast. Han rømte, voldtok og drepte henne.

Så fortsatte han til føden, drepte tre spebarn og voldtok en mamma-

-til hun døde og fortsatte med drapene på geriatrisk.

Til slutt fant de ham ved vaktskiftet, tre om morgenen.

Politiet skal visst ha skutt ham ned foran sykepleierposten.

- Hva mener du med "tydeligvis"? - Det fantes ikke noe lik...

...og det fins ingen dødsattest, så alt vi har er politiets historie.

- Hva tror du skjedde? - Jeg vet ikke, men det blir sagt...

...at man kan se ham vandre fram og tilbake i 3. etasje kl 0300.

Man kan også høre barna gråte og se gamlingenes skygger i korridoren.

- Ta mag bak. - Hvem har ikke det?

Hva faen mener du med det?

Ok, er alle klare?

Steven, vaktmesteren jobbet her i 30 år før han tok livet av seg.

Dette var hans domene.

Det sies at han ikke liker at man er her.

- Hva mener du? - Folk har blitt angrepet...

-...dyttet, kløpet. - Jeg flipper om det skulle skje.

- Det gjelder meg også. - Folkens.

- Så dere? - Jeg vet ikke, hva var det?

Det var som en hvit skikkelse.

Tåke. En tåke, mente jeg.

- Jeg så ikke noe. - Der er den.

Vent, den er der nå.

- Der. - Jeg ser ingenting.

Ok... Ålreit.

Om noen er her med oss, så har apparatet i min hånd en rød lampe.

Kommer du nærmere for å prate, så kan vi høre deg.

Hørte dere det?

- Hørte dere det? - Nei.

- Hør. - Steve, det er ingenting der.

Ærlig talt.

- Jeg hører ikke noe. - Det er ikke noe der.

Jack sa at han hørte noe.

Hun har visst hørt noe.

Virkelig?

Mallory, det var ikke noe. Han prøvde bare å skremme deg.