Dexter: Resurrection

Tidligere:

Kriminalbetjent Angel Batista her. Jeg samler bevis for-

-at min tidligere kollega, Dexter Morgan, er Bay Harbor-slakteren.

-Hold deg borte fra meg og min sønn. -Tror du jeg bare trekker meg?

Alt har gått galt siden Red ble med. Det føles ikke bra.

Hva er din teori? At han infiltrerte gruppa vår?

-Ronald Schmidt? -Han kaller seg Red.

Drepte Lowell, fikk Mia arrestert...

...og iscenesatte et slagsmål med Gareth der han nesten døde?

Jeg vet hemmeligheten. Du er tvilling.

-Er det teorien din? -Stol på meg.

-La meg gjøre jobben min. -Så gjør det.

Jeg skal guide dere i dag. - Gigi.

-Skal vi møtes? -I kveld?

Svartmugg i garderoben, men utleieren bryr seg ikke.

Jeg tar det når det passer meg.

Jeg prøvde å prate til idioten.

Jeg kan prate med ham. Jeg kan være overbevisende.

-Ikke drep meg! -Dexter har vært der i en time.

Flytt deg, kukksuger!

Det er drapsrommet hans. Jeg kom før han rakk å rydde.

Dexter er smart. Han snor seg ut av alt.

-Miami Metro, drapsavsnittet. -Jeg har møtt avdelingslederen din.

Han var det, men han sluttet plutselig.

Tusen takk, pappa.

Red...

Jeg visste ikke at du hadde en sønn.

Uansett hvor mye jeg prøver å skille familieliv og mørke behov,-

fortsetter de bare å kollidere.

-Leon Prater. -Ja... Det vet jeg.

Hvordan kjenner dere hverandre?

-UrCar. Ikke sant, Red? -Jeg kjørte ham, vi fant tonen.

Utrolig...

Jeg har sett alle TED-forelesningene dine.

Jeg likte særlig godt den om å investere i det man elsker...

-...og ikke det man trenger. -Det oppsummerer Praters liv.

Den enkle innsikten forandret meg.

Men Red har ikke nevnt en sønn. Hva gjør du? Studerer?

Nei, jeg jobber på Empire Hotel. Som pikkolo.

-Men jeg tenker... -Han har store drømmer.

-Kan jeg prate med deg utenfor, Leon? -Så klart, Red.

Du og... - Jeg oppfattet ikke hva du heter.

Harrison.

Harrison.

Nok et steg nærmere sannheten om hvem jeg er.

Kom hjem til meg etter gallaen, så kan vi bli bedre kjent.

-Gjerne. -Topp.

Jeg ser helst at min nemesis ikke har en håndlanger.

-Skygger du meg nå? -Jeg liker ikke overraskelser, Red.

De jeg trekker inn i min innerste krets, pleier jeg å vite alt om.

Men du er...full av overraskelser.

Om du bare visste.

Du sier opp jobben, flytter uten å si noe, og nå får jeg vite...

-...at du har en sønn. -Hold deg unna min sønn.

Selvsagt. Jøss.

Jeg ville aldri stått mellom en far og en sønn.

Men jeg må spørre...

Vet Harrison hvem du egentlig er?

Hva tror du?

Jeg vet ikke hva jeg skal tro om deg, Red.

Jeg skal ikke røpe deg overfor Harrison, det har du mitt ord på.

Det er ærlig talt Charley som er engstelig.

Hun har fått for seg at det er på grunn av deg at alt har gått galt.

Tror du jeg er så dum?

Hvis jeg ville køddet med dere, ville dere ikke sett at det kom.

Jeg forstår.

Men du må lære å stole på meg, Red.

Jeg har åpnet meg mer for deg enn for noen annen,-

seriemorder eller ikke.

Jeg vet ikke... Du er ikke som de andre.

Likevel er du så hemmelighetsfull.

Jeg vil avtale et møte mellom oss.

Jeg vil at du forteller om deg selv, din barndom, dine foreldre,-

hvorfor du gjør det du gjør.

Jeg er nysgjerrig.

Hvis du åpner deg for meg, vil jeg kanskje ikke skygge deg.

Greit...

Men igjen, min sønn skal ikke involveres.

Tillit...

...går begge veier.

Du vet ikke hvor glad du gjør meg, Red.

Du er en del av min verden nå.

Pisspreik. Jeg er ikke en del av hans verden.

Ikke min sønn heller.

Hvorfor sa du ikke at du kjenner Leon Prater? Kaller han deg Red?

-Kom, vi går. -Vi er ikke ferdige.

-Kan vi få regningen? -Mr. Prater tok den.

Han betalte for en flaske meget dyr dessertvin også.

Jeg vil ikke ha den. - Kom.

Hva er det? Hva gjør du? Jeg forstår ikke.

Du må stole på meg.

Jeg forstår ikke.

Hvorfor holder du på sånn?

Er det på grunn av Leon Prater? Har han truet deg?

Hva er det? Du skulle ikke ha flere hemmeligheter.

-Prater er ikke den du tror. -Hva mener du?

Han har en slags klubb... for seriemordere.

-Er han... Er han seriemorder? -Nei.

-Han samler på dem. -Så han har plukket opp deg?

Ikke som Dexter. Han tror jeg er Red Schmidt, den mørke passasjeren.

Det var derfor han sa "Red". Hvorfor tror han det?

Fordi jeg fant Red Schmidt da han drepte førere her i byen.

-Er det derfor vi begynte å kjøre? -Red skadet en venn av Blessing.

-Han viste en video. Og så... -Gjorde du det du gjør.

Jeg fant en invitasjon i Reds ryggsekk-

-fra Prater, til "likesinnede personer".

Jeg utgav meg for å være Red for å infiltrere gruppen.

Var det sånn du fant Hevnens dame?

Ja.

Så du omgikkes med andre seriemordere?

Hvem? Gjorde du det du gjør med noen av dem?

-Jeg tok hånd om noen av dem. -Hvilke?

En som kalte seg Tatoveringssamleren. Og Geminimorderen.

Geminimorderen? Har du tatt hånd om ham?

Dem. Tvillinger.

Kom.

Vent... Det var dette som hendte med mamma.

Du kom for nær Trinity, og han drepte henne.

-Han kunne drept meg. -Du er trygg.

Dette er snart over. Prater og Charley tenker bare på meg.

Stol på meg. Jeg har kontroll. Jeg passer på deg.

-Jeg drar. Noen kan skygge meg. -Kommer det til å gå bra?

Ja. Dra på jobb. Du hører fra meg.

Vennligst hold avstand til dørene.

Faen!

Pass språket, for helvete. Barn hører deg.

Hvem faen er du?

BERØRT AV EN ANGEL

God morgen. Vil du tjene raske penger?

En kompis ansetter cateringfolk. 45 dollar timen.

-Ja, for faen. -Bra.

-Hvor er det? -East Side. Hos Leon Prater.

Jeg... Jeg kom nettopp på at jeg ikke kan.

Er du gal? Det er tolv timer. Du skal jobbe i luksuskåken hans.

-Gjør det, du. -Si fra nærmere.

Harrison. Jeg har lett etter deg.

-En gjest vil ha romservice. Av deg. -Av meg?

1023.

1023.

Romservice.

Sett maten på bordet.

Hei.

Hei, pappa.

Charley kom innom jobb i dag.

Hva?

-Alt i orden? -Ja. Jeg er bare litt oppskaket.

Hva skjedde?

Jeg skulle servere en sen frokost.

Jeg gikk til Charleys rom.

-Var dere alene? -Ja.

-Du heter Harrison? -Ja.

Hvorfor er ikke Schmidt etternavnet ditt?

Hva?

Hvorfor har du ikke samme etternavn som din far, Red?

Hvorfor Morgan?

-Vet hun at du heter Morgan? -Ja.

Ett steg fra Dexter Morgan.

Hvordan forklarte du det?

Jeg bare...sa det som det var.

Hvorfor spør du?

Når min sjef, Leon Prater, inviterer folk, så gransker jeg dem.

Det er det jeg gjør nå.

Bruker du en luksussuite for å granske folk?

En av fordelene med å jobbe for en milliardær.

Nam. Jeg elsker sen frokost.

-Jeg må tilbake til jobb. -Nei, det må du ikke.

Jeg har pratet med Stefan, din sjef. Han sa at du kunne bli her.

Sett deg.

Så... Hvorfor heter du Morgan til etternavn?

Jeg har tatt mors etternavn. Hannah. Hannah Morgan.

Red dro da jeg var fem. Han besøkte oss aldri.

Jeg visste ikke hvor han bodde før jeg sporet ham opp her.

Sporet du opp ham? Red er privat.

-Du må være snarrådig. -Han skrev et brev til mamma.

Poststemplet i New York.

Og så?

Så spurte hun når... Når du dro fra meg.

Du... Jeg skal aldri forlate deg igjen.

Jeg hører det, men med ditt liv kan du neppe velge det selv?

Hva sa du til Charley om at jeg dro?

Jeg vokste opp utenfor Chicago.

Mamma flyttet ofte etter at pappa dro.

Jeg har alltid kjent... Jeg vet ikke...

...et tomrom når det gjelder ham.

Jeg ville vite hvem han var for å forstå meg selv.

Trist å oppdage at han bare er en halvgammel taxitjenestesjåfør.

-Hvorfor lo hun? -Ironisk at den mørke passasjeren...

...er taxitjenestesjåfør, vil jeg tro.

Hun visste det ikke? Unnskyld. Jeg blåste dekkhistorien.

Det går bra. Hvordan gikk det?

Hun takket for oppriktigheten og ba om å få nummeret mitt.

-Ditt nummer? -Ja, så hun kan si fra til meg...

...når Prater kan møtes. Jeg prøvde å si nei...

-Hun er overtalende. -Hun er faen meg ekkel.

-Jeg fikk tips, og så gikk jeg. -Tok du med deg alt?

Frokosten, mener du?

-Ja. -Nei. Hun spiste fortsatt.

Jeg tok med vogna. Var det feil?

Hun spurte mye. Jeg sa omtrent sannheten.

Nei, det var bra. Smart. Rett mengde sannhet hjelper en god løgn.