Locke

Hei, dette er Bethan. Legg igjen beskjed.

Det er Ivan. Jeg fikk beskjeden din og er på vei.

Jeg sitter i bilen og er der om en og en halv time, avhengig av trafikken.

Om noen vil snakke med meg, er jeg på dette nummeret.

Og om en lege vil snakke med meg, er jeg på dette nummeret.

Det vil gå bra. Jeg kommer snart. Det er neppe mye trafikk.

- Kan jeg få snakke med Gareth? - Hvem er det som ringer?

- Ivan Locke. - Og hva gjelder det?

Det gjelder betong. Kan du be ham ringe tilbake så snart som mulig?

- Har han nummeret ditt? - Ja, det har han.

- Hva var navnet igjen? - Ivan Locke.

- Og det gjaldt betong? - Ja, kan du...

- Vet han hva det gjelder? - Nei, men jeg må fortelle noe.

- Hva da? - Det haster.

Hallo?

- Eddie, det er pappa. Er mamma der? - Nei, hun handler.

Hun skal kjøpe det tyske ølet du liker til kampen.

- Jeg rekker ikke hjem til den. - Hva?

Det har dukket opp noe jeg må ta meg av.

Jeg har på meg trøya, og mamma kjøper pølse.

Vet du hva? Hun har også en trøye. Det er så pinlig!

- Hva sa du om å komme hjem? - Jeg kommer ikke hjem til kampen.

Men du sa at du skulle komme. Mamma skal lage pølse og alt.

- Er broren din hjemme? - Ja, vil du snakke med ham?

Nei, bare be mamma ringe meg så fort hun kommer hjem, er du snill.

- Jeg er glad i deg. - Hva?

Ingenting. Be henne ringe meg når hun kommer tilbake.

- Ivan Locke. - Jeg fikk beskjeden. Du tuller?

Jeg forstår at det er et sjokk, men det ordner seg.

- Ja vel? - Jeg skal gå gjennom alt med deg.

Jeg er på bensinstasjonen, men jeg snur.

Jeg slapp av de andre ved veiskulderen. Hva faen har skjedd?

- Det er en familiegreie. - Har det skjedd noe forferdelig?

Jeg har ikke noe barn.

- Er det noe med barna? - Jeg vil at du skal ordne dette.

Du er en klippe, det er du virkelig.

Bare fra solen står opp i morgen til alt er ordnet.

Jeg skal snakke med deg hvert femte minutt til alt er i orden.

- På telefon? Er du gal? - Nei, jeg tror ikke det.

05.45 i morgen kommer 350 tonn betong til byggeplassen.

- 200 lastebiler fra hele landet! - 355 tonn og 218 lastebiler.

- Du tuller. - Jeg har ikke noe valg.

Jeg liker ikke å si dette, men selv om noen har dødd, så kan du vel...

Ingen har dødd, Donal. Jeg trenger din hjelp med dette.

Jeg vil bare at du er på plass med rett folk når solen står opp.

Men for helvete, jeg er bare en jævla betongarbeider!

Har du sett meg lese noen gang?

Du kan styre pumpa, og du vet hvordan man rygger lastebilene.

- Jeg har aldri brukt en sånn pumpe. - Det er helt likt.

Du gjør det samme, bare lengre. Pump det ut så lenge det ser bra ut.

- Hva sa Gareth? - Jeg har ikke snakket med ham.

Han kommer til å bli jævla rasende og ikke vite hva han skal gjøre.

Jeg vet det.

- Du kommer til å få sparken. - Jeg vet det...

Du er den beste formannen jeg har hatt. Hvorfor risikere å få sparken?

Jeg trenger din hjelp nå, Donal.

Så begynn å samle sammen folk og ring meg senere. Jeg er på vei i bilen.

- Ivan Locke. - Ivan?

- Hvor er du? - Jeg er på fødeavdelingen.

- Sa de hvor lang tid det vil ta? - Åpningen er fem centimeter.

- Ja, men hvor lang tid tar det? - Jeg vet ikke. Jeg er alene her.

Er det en klokke der? En ringeklokke for å tilkalle en sykepleier?

De sa at det kan ta timer.

- Går det bra? - Jeg må på do.

- Si det til dem. - Men ingen er her.

- Fins det en ringeklokke? - Hva mener du?

Når de ser inn til deg, får du si at du må på toalettet.

Jeg har aldri hatt så vondt før. Det gjør vondt helt opp til brystet.

- Har du snakket med noen om smerten? - Hva mener du?

Hva mener du?

- Får du hjelp mot smerten? - De sa at vi får se.

- Ta det som fins. - Hva?

Du må ta noe mot den jævla smerten så klart. Herregud...

- Det er kaldt og vinduene er åpne. - Be dem lukke vinduene da.

Det er ikke så mye trafikk. Gå på do, du. Jeg kommer snart.

Har du fortalt for kona di at en annen skal føde ditt barn?

Jeg skal snart gjøre det.

Jeg har en liste over ting jeg må gjøre i kveld mens jeg sitter i bilen.

- Så er jeg med på listen? - Ja, det er du.

Elsker du meg?

Det spør du om fordi du har vondt. Hvordan skal jeg kunne elske deg?

- Hei, elskling! - Hei, Katrina...

Jeg har kjøpt seks tyske øl og pølser også. Vi kan vel ha pølse med brød?

Og vet du hva? Jeg har endelig på meg fotballtrøya.

- Ivan? - Fikk du ikke beskjed fra Eddie?

- Hvilken beskjed? - Jeg rekker ikke hjem.

Hva mener du? Kampen starter snart, jeg har på meg trøya.

- Hvilken telefon prater du i? - Hva mener du?

Jeg hører tv-en. Kan du ta telefonen oppe?

- Hvorfor det? - Jeg må fortelle noe.

- Kan det vente til du kommer hjem? - Jeg kommer ikke hjem...

- Hva har skjedd? - Kan du ta telefonen oppe?

Hva har skjedd?

Gå til telefonen i soverommet, så skal jeg fortelle hva som har skjedd.

Kan du legge på her, Sean?

- Kommer du hjem snart, pappa? - Jeg prater med mamma.

Han lar Caldwell spille igjen!

Eddie, kan du være snill og legge på telefonen nå?

Eddie...

Fortell nå, hva er det?

Husker du i fjor, da jeg jobbet i Croydon i tre måneder?

Ja...

Jeg bodde på det fuktige pensjonatet, husker du?

Ja...

Jeg fikk en assistent som hjalp meg med arbeidet.

Hun var sekretæren min, og hun var ganske gammel. Vi arbeidet sammen...

Hun er ganske gammel og bor alene. Hun er 43 eller noe sånt. Hun er...

Hvorfor forteller du dette?

Jeg har bare gjort dette én gang, Katrina. Bare én gang...

Etter at grunnen var lagt, tok vi noen drinker for å feire.

Vi feiret at grunnen var klar, og etterpå ble hun med til pensjonatet.

Hun er ingen skjønnhet, men det var vått og kaldt.

Hun kjente seg alene og jeg sa at jeg kjenner meg alene når jeg er bortreist.

Og så drakk vi vin...

Jeg har bare gjort noe sånt én gang på femten år.

Og i kveld skal hun føde barn, og det er mitt barn.

- Ivan Locke. - Gareth her. Jeg snakket med Donal.

- Hei, Gareth. - Fortell om i morgen tidlig!

Greit...

- Jeg kan ikke være på plass i morgen. - Herregud, det kan ikke være sant!

Sannheten er at jeg skal bli far i kveld.

Hun er i London, så jeg må dra dit.

Greit... Jeg skal lese opp noe for deg.

- Hører du etter? - Ja.

"Lykke til i morgen."

"Dette vil bli den største betongpumpingen i Europa, "-

"bortsett fra militære prosjekter."

"Fint at alt er i deres trygge hender. Hilsen Mitchell."

Det er Mitchell Dean som skriver det. Firmaets direktør!

Sendt fra Chicago i USA.

Ja...

- Jeg hører ikke hva du sier. - Jeg hørte hva du sa.

Og ti timer før det skjer, har du bestemt deg for ikke å komme?!

Donal ordner det. Han er pålitelig.

Hvordan i helvete våger du å si det til meg?!

Du skal faen ikke bedømme personalet mitt-

- som om det gjaldt å kjøpe en jævla iskrem!

Vi snakker om betong. Det fungerer som dritt og piss.

- Når det kommer pumper man ut det! - Akkurat som barn...

- Synes du at dette er morsomt? - Nei, akkurat nå er ingenting morsomt.

- Det er ikke kona di som skal føde? - Nei... Det er en annen.

- Du er den siste i verden som... - Jeg vet det, men det skjedde.

Kan hun ikke føde på egen hånd?

Jeg har bestemt meg. Hun har ingen venner i London, og hun er sårbar.

Sårbar?! Gir du fra deg dette prosjektet for å holde noen i hånden?

Ja, for jeg er årsaken til barnet. Jeg har tatt den avgjørelsen.

Jeg har ikke oppført meg riktig mot denne kvinnen, jeg var ikke meg selv.

Men jeg vil gjøre det rette.

- Så Chicago kan dra til helvete? - Jeg ombestemmer meg ikke.

Vet du hvor mange millioner som står på spill?

Om noe går galt, kan vi tape ti millioner pund på femten minutter.

Om ingenting fungerer i morgen, mister vi hundre millioner dollar.

- Er du der, Ivan? - Ja...

Jeg har ingen forklaring, bortsett fra den som jeg ga deg.

Men Gareth... Jeg har lovet meg selv at se til at pumpingen går bra.

Du må spøke! Har du en rød nese på deg?

Dette er en jævla spøk!

Jeg må ringe til Chicago.

Om du ikke hadde vært så bra før, ville jeg gitt deg sparken straks!

- Har du blitt helt gal, Ivan?! - Jeg har bestemt meg.

Hva fan glor du på?

Du ler av dette? Av min vanskelige situasjon?

Du vet vel alt om sånne situasjoner, pappa?

Du tenker vel: "Som far, så sønn. Der er mannen jeg skapte."

Hva sier man? At eplet ikke faller langt fra stammen?

Men du tar feil.

Hør på meg nå, din verdiløse dritt! Jeg vil at du skal se på.

Jeg ville gjerne tatt en spade, gravd deg opp og tvunget deg til å se på.

Jeg skulle sperret opp øynene dine og tørket jord og mark ut av ørene dine!

For nå er det jeg som kjører, ikke du.

Og til forskjell fra deg, drar jeg dit jeg burde for å ta hånd om...

...for å ta hånd om tabben min.

- Ja, Donal? - Jeg skal være rask.

Jeg fikk et halvt dusin polakker fra Ryan og noen ungarere fra Patrick.

Jeg har ordnet frokostkuponger til betongarbeiderne,-

- og de er klare, bortsett fra problemet med klemmene.

Jeg ba Alby teste pumpene på Argyll-siden, og de fungerer fint.

Vent litt nå, slutt å snakke.

Når du kommer dit, sjekker du hver pumpe selv, med egne hender.

Ikke be andre sjekke. Gå rundt hele plassen og sjekk dem selv.

Du kan ikke stole på Alby. Han drikker.

- Fortell om blandingen. - Blandingen, greit...

- Vi sa vel C6? - Ikke la det være et spørsmål.

Iblant høres det ut som et spørsmål.

Det skal være C6-blanding overalt. Hvorfor spør du? Det står på tavlen.

Det står "C6" der med store røde bokstaver.

- Ikke spør om sånt! - Jeg vet at du ikke liker spørsmål.

- Når låser du opp? - Jeg tenkte å sove her.

- Ikke sov. Har du kundepapirene? - Ja, og de andre ved porten.

Det er det jeg mener. Byggepapirene skulle vært arkivert alt.

Ja, de er arkivert. Alt er i orden.

- Du har telefonnumrene til fabrikkene? - Ja.

Ring dem og dobbeltsjekk. Er det ikke C6 sender vi lastebilene tilbake.

Ellers går det til helvete hvis det regner i morgen.

Det kommer ikke til å regne i morgen. Jeg har direktelinje til Gud.

Du kan ikke stole på Gud når det handler om betong.

Ring fabrikkene og be dem fakse tilbake ordrene.

- Greit, har du snakket med Gareth? - Ja, han skal ringe til Chicago.

De gir meg nok sparken og lar en snørrunge ta styringen.

Så ikke ta telefonen om han eller noen andre ringer.