Star Trek: Picard

Tidligere i Star Trek: Picard…

For en fortidslevning er du i fin form.

Bare det lille avviket i isselappen.

Indeks, identifiser dette maleriet.

Dette maleriet heter Datter.

Teorien til Maddox var at hele Datas kode, selv minnene hans,

kunne rekonstrueres fra ett enkelt positronisk nevron.

Du er noe som er skapt kjærlig og med vilje.

Du sier at jeg ikke er virkelig.

Hvilken søster er du?

Kjernen i Zhat Vashs oppgave

var hat, frykt og ren avsky mot alle former for syntetisk liv.

Jeg vet hvem du er.

Du er Ødeleggeren!

Takk, Will.

For ikke å prøve å overtale meg til å trekke meg fra dette.

Tro meg, jeg vet bedre enn det.

Romulanerne sender en muldvarp, en halv-romulansk vulcaner som heter Oh.

Jeg skal ta hånd om Picard.

For ni år siden kom et stjerneflåtefartøy for første gang i kontakt

med et par utsendinger fra en underlig ny verden.

Og Zhat Vash har lett etter denne verdenen siden det.

Som de nå har funnet på grunn av meg.

Ghulion-systemet, fjerde planet.

Jeg er hjemme.

Velkommen, alle sammen.

Doktor Altan Inigo Soong.

Ansiktet mitt ser vel kjent ut?

Jeg prøver vel å forstå logikken i å ofre noe.

Det høres ikke bra ut.

Stjerneflåtekommandoen, jeg har en første kontakt-situasjon.

Føderasjonen vil høre på meg.

De hørte ikke på ham etter angrepet på Mars.

De vil ikke tro ham nå.

Mitt sinn til ditt sinn.

Mine tanker til dine tanker.

Fascinerende.

Det fins en slags høyere syntetiske vesener der ute.

Doktor Soong og jeg har lagd en passende sender til å påkalle dem.

For dem er vi monstre.

En mor ville dø for barna sine.

- Vil du det? - Ja.

Formålet deres er å finne avansert syntetisk liv

og fjerne det fra undertrykkelsen til de organiske vesenene.

- Du vil bli Ødeleggeren likevel. - Før ham vekk.

Er det bedre for eks-borgene å dø?

Alle hater dem. De har ikke noe hjem.

- De hører ikke hjemme noe sted. - Er det bedre at jeg er død?

Jeg er en eks-borg.

Har ikke noe hjem, hører ikke hjemme noe sted.

Hvorfor setter jeg ikke en phaser mot pannen og blir ferdig med det?

Fordi jeg ville savne deg.

Vel…

- Har du funnet dem? - Ja, alle er her.

Har du knullet noen av dem?

Ikke ennå.

- Drept noen? - Én.

Det vil jeg kalle fremgang.

Kom og se skjulestedet mitt.

Ved havet der bølgene slår.

Du vil elske det.

Du er heldig.

Jeg ville bare se om du hadde det bra.

Det vil jeg, når jeg blir satt fri.

Picard, prøv å se dette fra vårt synspunkt.

Dere velger om vi lever. Dere velger om vi dør.

Dere velger.

Vi har ikke noe valg.

Organiske vesener har aldri gitt oss det.

Å si at dere ikke har noe valg, viser bare mangel på fantasi.

Vær så snill,

ikke la romulanerne gjøre dere til monstrene de er redd for.

Stans dem, Soji.

Slutt å bygge senderen.

Få slutt på det nå.

Vesenene dere prøver å påkalle, kan være deres redning,

men de vil utslette oss.

Sier du at du vil bruke de granatene til å ødelegge blomster?

Blomster som flyr og ødelegger skip.

Nei, ikke denne gangen.

Jeg kom meg ut, jeg kan komme inn igjen.

Du må bli her for å aktivere våpensystemet.

Foreldrene våre døde for dette, Narek.

Mange flere ga livene sine.

Jeg fant henne, Narissa.

Jeg. Familiens svarte får. Zhat Vash-fiaskoen.

Jeg fant Seb-Cheneb.

Greit, gå da.

Jeg må gjøre jobben min.

Ærlig talt er jeg litt redd for den.

Som om jeg bruker den for mye, så vil den sluke sjela mi.

Heldigvis har du ikke en sjel, så…

Men hva gjør den? Hvordan kan jeg…

Da Saga ga den til meg, sa hun: "Du må bruke fantasien."

Sa hun det?

Jeg har ikke noe sånt heller.

Ok, Chris, dette er skipet ditt. Du vet hva som er galt med det.

Det er ikke særlig komplisert.

Intermiksreaktoren har smeltet. Jeg må av-smelte den, noe som er umulig.

Den må skiftes ut, men vedlikeholdsreplikatoren virker ikke

fordi intermiksreaktoren har smeltet.

Tja, bare forsøk, da.

Ok, greit, jeg skal gjøre det.

Jeg har masse fantasi.

For deg er alt en hammer, eller…

Nei, jeg skal gjøre det.

Det finnes ikke noen avtrekker eller knapp.

Kanskje hun mente at du må forestille deg reparasjonen.

Har du tatt deg litt horgl igjen?

Se for deg at den ikke lenger er smeltet.

Se at hullet lapper seg selv.

Hva er det som skjer?

Ingenting som gir noen mening.

- Si det. - Si hva?

De tre nydelige ordene.

- Du hadde rett. - Bare én gang til.

Dra til helvete.

Den lyden kjenner jeg.

Alt arbeidet Bruce gjorde med å laste ned bevissthet i en syntetisk kropp,

burde være på den maskinen.

La oss håpe det.

Vi har ikke mye tid.

Du vet…

…dette er virkelig en bemerkelsesverdig selvoppofrende handling fra din side.

Men det er vel hva mødre gjør, er det ikke?

Det går bra.

Det kommer til å gå bra. Du klarer dette.

Du må gjøre dette.

Jeg er ikke moren deres, din drittsekk.

Noen kaster stein på skipet mitt.

- Den fæle romulanske kjæresten. - Kommunikasjon.

Kom igjen, kast den.

Jeg vil se hva en fotontorpedo får til på denne avstanden.

Jeg har 12 molekyloppløsende granater med stor spredning.

Jeg kaster stein.

Hva vil du?

Og ikke tro at vi ikke vil banke deg, for det vil vi.

Raff.

Hva gjør du her, Slangehode?

Prøver å redde universet.

Vi kan slåss, eller vi kan jobbe sammen.

Stanse det som kommer hit.

Det er opp til dere.

JL.

Kom inn, JL.

Pokker ta.

De bygger en slags sender.

De sender et signal til noe om å komme hit.

For å gjøre hva?

Vi tror at syntetikker er forutbestemt til å ødelegge alt organisk liv.

Vi kaller det Ganmadan.

Dette stedet er avstengt.

Samme hva senderen er, vil de ikke at noen skal blande seg inn.

- Saken med Picard, er… - Ja.

Å blande seg inn er hans greie.

Prøv å nå ham igjen.

JL, kom inn.

Pensjonert admiral Jean-Luc Picard.

- Pokker ta. - Jeg sa det. De vil ikke svare.

Syntetikkene stanser all kommunikasjon.

Det gjør jeg.

Jeg velger absolutt å leve.

Vi har tatt fra ham våpnene, ransaket ham.

Vi har kanskje en felles fiende som kommer.

Du vil ønske å høre hva han kom hit for å si.

Altan, jeg…

Hva gjør du?

Jeg overfører Sagas minner inn i en V-modul som et minne til Arcana.

Men skaden på den optiske prosessoren ødela datastrømmen og…

Trenger du noe?

Ja, jeg har jobbet med nervenettet til golemen din,

men noen av filene er krypterte.

Bruce sa alltid at din krypterings-kungfu var den beste.

Ok, jeg skal se om jeg kan komme inn i filene.

Hold øye med transkodetempoet.

Jeg skjønner.

Beklager.

Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor vi stoler på ham.

Søsteren hans drepte Hugh.

Godt at hun ikke ble med, da.

Jeg liker deg ikke.

Nei?

Hva syns du om Ganmadan?

For om vi kaster bort mer tid på å slåss, dør vi alle sammen.

Da betyr det enda mindre om du liker meg.

Vent litt.

Hva er Ganmadan?

- Hva er historien? - Det er bare det.

- En historie. - En historie om slutten.

- På hva? - Alt.

Som ragnarok eller dommedag.

En eldgammel legende.

Noen sier at den stammer fra lenge før forfedrene våre kom til Vulcan.

Historien om Ganmadan starter med to søstre.

Tvilling-khalagu.

Demoner.

Tvillingdemoner som kommer i endetiden

for å åpne veien og slippe løs ch'khalagu.

Veldig fæle demoner.

Den ene søsteren kalles Seb-Natan, varsleren.