Battle of the Damned

Sørøst-Asia har blitt et sted der bioteknologiselskap får herje fritt.

En patogen organisme lekker ut.

Folk forvandles til rasende beist. Byen setts i karantene.

Ingen får komme inn eller ut. Ikke engang de som ikke er smittet.

Du må slå til raskt. Inn og ut, på samme dag.

Ikke tro på det du har hørt. Det fins ikke noe der nå.

Vi har kalkulert smittens livssyklus. Vertene er døde. Byen dør.

- Hvorfor trenger du meg? - Jeg leste mappen din.

Mogadishu '93. Delta Force.

Du kommer igjennom militærblokaden. Ingen får vite noe.

Hvem er vi ute etter?

Datteren min er der inne.

Finn henne og få henne ut, koste hva det koste vil.

Når du er der inne, har du ikke noe å frykte. Det lover jeg.

Skynd dere!

- Jeg er tom. - Gå!

Hva driver du med? Beklager at jeg er sen.

- Du fikk vel massasje igjen. - Gi ham et magasin.

- Hører dere? - Hvor er du, Traeger?

- Nei, dette er Broadus. - Hvor er Traeger?

- Hvor er Traeger? - Død. Det er bare vi igjen nå.

- Hvilke andre er døde? - Allel De ble spist.

- De drittsekkene spiste dem! - Hvor er du, Broadus?

Jeg vet ikke. Jeg er omringet. De er over alt.

- Jeg trenger forsterkninger. - Det fins ingen.

Gå nordover. Finn henteplassen. Nordover, forstår du?

Ja, sir. Oppfattet. Nordover.

Broadus. Ifølge min Ducati kommer jeg dit først.

Hvis du kommer før meg, er sykkelen din.

- Ok... Hvor er vi? - Vi burde være her et sted.

De liker de store gatene. Vi tar den veien, sparer ammunisjon.

Ja, men her har vi strake veien til henteplassen.

- Er det varm kaffe der gjør jeg det. - Solen er oppe. Helikoptrene kommer.

Ja, ok.

Jeg tar teten. Smiley, du er lengst bak.

Vi har lite ammunisjon, og lyden lokker dem fram.

Derfor skal vi bare skyte når det er absolutt nødvendig.

- Skal du gi din Ducati til Broadus? - Ikke faen.

Pokker også!

Der er det flere!

De er over alt!

Dean! De spiser ham!

Han er død! Kom igjen!

- Nå er det nok. Jeg stikker. - Samme her.

For pokker.

Kom igjen, gutter.

Er alt i orden?

- Sjef! - Jeg har det bra. Jeg har det bra.

Ta meg til helikoptret, bare. La meg få treffe en lege.

- Nei, Max. - Hernandez...

Der er helikopteret vårt.

Han flykter!

Max...

Uflaks.

Hva var det?

- Kom nå. - Lot du ham stikke?

Hele denne greia var dødsdømt!

- De løy for oss. - Jeg vet det.

Hele greia var meningsløs. Vi hadde ingen sjanse.

Hold kjeft, Smiley. Du klarte deg.

- Vi klarte oss. - Jeg skal ikke være med.

- Hva driver du med? - Jeg må finne henne.

- Hun er ikke her, Max. - Det vet vi ikke.

Hun er død!

Gatling... Du er en dum tulling.

Broadus? Hører du meg?

Broadus?

Helikoptret har reist.

På vei mot skattekisten. Over.

"Gatling... Du er en dum tulling."

Hopp på!

Gå inn.

Sett deg.

Den er min!

Det er på tide å lade om.

- Disse er farlige for deg. - Det er livet også.

- Hvor har du vært? - I området.

Her?

De kommer ikke så ofte hit.

Har du ikke fått noe i det siste? Ikke se på meg, gamling!

Du er ikke typen min... Jude.

- Hvordan vet du... - Jeg har lett etter deg.

- Hvor fikk du dette fra? - Fra faren din.

Sendte han deg? Pokker ta ham!

Han plasserte meg her. Vet du hvem han er?

All denne dritten er hans feil. Han er en tosk!

Ja, det høres riktig ut.

Jeg håper at det var dyrt.

Det var det.

Er du verdt det?

- Hva heter du? - Major Max Gatling.

- Er det bare du? - Ser du noen andre her?

- Hvordan kom du inn i sonen? - Vi er inne.

Spørsmålet er hvordan vi kommer ut.

- Ja, hvordan gjør vi det? - Du vil vel vekk herfra?

Nei, jeg elsker å være på et sted der alle jeg kjenner vil spise meg.

- Jeg bare sjekker. - Ja, jeg vil vekk.

Men ikke om jeg blir skutt eller sprengt i filler.

Kan du virkelig klare det?

Jeg kan klare det.

Ok, Max...

Jeg skal ta deg med til de andre.

- De andre? - Ja.

Men lov at du ikke sier noe om faren min.

Duke!

- Hun er ikke her. - Er du sikker?

- Vi har sett overalt. - Har noe klart å ta seg inn?

- Jeg tror ikke det. - Det låter betryggende.

Har du ingen anelse om hvor hun kan ha gått?

Vi prater om Jude.

Dette burde bli morsomt.

Så ingen noe?

Ikke jeg.

- Duke, jeg vil lete etter henne. - Der ute? Nei.

- Hun kan være i fare. - Du vet jo ikke hvor du skal lete.

- Hun vil ikke at du skal vite noe. - Duke!

Du kommer ikke til å tro dette.

Jude!

- Jude... Du har en venn. - Jeg sa jo det.

- Hvem er det? - En veldig stor venn.

Dette er major Max Gatling.

Major?

- Han skal redd skinnet vårt. - Jaså?

Oi, det var ikke verst. Hvis det er sant.

Hyggelig å treffe deg, major.

Har du talens gave?

Fin jakke.

Du er den første ikke-smittede vi sett på lenge.

- Er dette alle? - Alle som er igjen. Bortsett fra du.

La meg presentere gjengen vår med overlevere.

Det er Reese, Lynn og Elvis.

- Og ikke minst, Anna. - Hei.

Velkommen til helvete. Vi er de fordømte.

Du er en av oss nå.

Man kan ikke være forsiktig nok.

- Du gjorde oss urolige, Jude. - Unnskyld.

- Hva var hensikten med utflukten? - De er i orden.

Hva var så viktig at du måtte dra alene?

Vi har regler som er viktige for vår overlevelse.

Majoren er sikkert kjent med konseptet.

Du utsatte oss alle for fare.

Men hvordan kan jeg være sint på deg?

- Bare ikke gjør det igjen. - Greit.

Major, vi kan snakke sammen på kontoret mitt.

- Hva er det? - Kan vi ta det senere?

Du stakk uten å si noe. Hva er det for en fyr?

- Jeg sa jo det. - Så du bare fant ham?

- Hvor dum ser jeg ut? - Jeg skal tenke over det.

Kan du fortell sannheten?

Han plukket meg opp på sin heftige, store motorsykkel-

- og så reiste vi hjem til ham. Der har du sannheten.

Jude...

Og jeg fant ikke ham. Han fant meg.

Hun vet at jeg ikke kan motstå... Det er vår Jude, det.

Føl deg som hjemme. Sigar?

Nei, takk.

Noe å drikke? Bare det beste.

"Det var den aller beste tiden, og det var den aller verste."

- Har du kaffe? - En kopp kaffe.

Sukker, fløte? Vi har bare pulver.

- Svart. - Svart. Ok.

Anna, lager du en kopp kaffe til majoren?

Greit, major Gatling.

Er du pensjonert?

- Tilhører du en paramilitær gruppe? - Privat.

- Er det noen forskjell? - De er pyser.

- Jeg er en idiot. Hva skal jeg gjøre? - Slutt være en idiot.

Tusen takk for den eldgamle kinesiske visdommen.

Vi kunne trengt en mann som du for noen måneder siden.

Du var ikke her da, vel?

- Hvor lenge? - 14 dager.

Du må ha blitt sluppet ned. Den eneste sikre veien.

Det er mye bry for en mann.

Dere må ha vært flere. En gruppe?

Jaså, de er borte? Du er den siste. Hvorfor har du kommet?

Jenta.

Jude? Er hun så spesiell?

- Noen vil ha henne. - Hvem?

Jeg kan ikke si det.

Bare henne? Ingen andre?

Det er ikke noe personlig.

Byen med omegn er fremdeles oversvømt, -

men det har du alt merket.

Blokkaden...

Fjernovervåkning. Tanks. Troppenes posisjoner. Det er bra.

Det burde det være. Den er betalt for med blod.

Helt verdiløs.

Det kunne like gjerne være kartet til Shangri-La.

Jeg vet hva du tenker på. Men det går ikke.

- Ikke for deg, kanskje. - Vi prøvde alt. Hver mulig kurs.

Hver gang kom stadig færre tilbake. Det er umulig.

Det fins ingen vei ut av sonen. Det eneste vi kan gjøre er å overleve.

Vente ut viruset. Du kan like gjerne venne deg til tanken.

Andre ideer gjør bare at folk dør, akkurat som mennene dine.

Jeg har ikke tenkt å miste flere nå. Skjønner du det?

Ut herfra!

Pokker ta, jente!

Vær så snill, ikke si noe til ham.

Vi er ikke så seremonielle av oss her, -

men det er en spesiell anledning.