Buck

Hvordan går det med deg?

Det er godt, ikke sant?

Nå drar jeg på jobb.

Har noen av dere spesielle problemer

dere vil nevne før vi begynner?

Ikke vær redd for å si noe,

dere er blant venner.

La ham være. Han lærer deg å kjenne.

Istedenfor å hjelpe folk

som sliter med hester,

hjelper jeg ofte hester

som sliter med folk.

Mange vil at alt skal være koselig,

men hester er som barn.

Man kan ikke alltid være barnets

bestevenn. Man må være forelder.

En slik hest er som et barn som stjeler

andres lommepenger og banker eldre.

Kanskje det ikke er barnets feil.

Man føler seg så mislykket.

Det går bra.

Folk har mye ballast

når de kommer hit.

Iblant er de her av andre grunner

enn å mestre hesten bedre.

Hvis dere får til å passe denne bedre,

blir dere bedre.

På områder

dere aldri har forbundet med hester.

Buck den ekte hestehviskeren

Bra, kamerat.

Hester er livet mitt,

og pga. barndommen min

har jeg funnet

trygghet og selskap hos hestene.

Jeg var på jakt etter et fredelig sted

hvor livet mitt ikke var i fare.

Så jeg har empati for hester.

Når noen frykter for livet, forstår jeg det.

Han er en fin hest. Seks år gammel.

Det går framover.

Han er ung. Jeg vil at han skal se meg.

Hvis jeg slakker ned,

må han slakke ned. Gjør jeg sånn...

Jeg må øve på å gå

som en gammel mann.

Han må gå like sakte

uten å dytte meg framover.

Kanskje saktere enn han ønsker.

Hvis jeg stopper, skal han stoppe.

Han rygger uten at jeg ber om det.

Nå går jeg litt fortere,

men jeg setter ham stadig på prøve.

Gary Myers, rancheier.

Da jeg traff ham, tenkte jeg:

"Hva er dette for slags voodoo?"

Han går inn til hestene,

og etter fem minutter dilter de etter ham.

De fleste av oss kan noen få triks,

men Buck har en hel haug.

I ni av årets måneder holder

Buck Brannaman kurs landet rundt.

Hei, gutter.

Hvordan går det?

Bra.

Unghingster er alltid interessante.

De har aldri hatt sal eller bissel på.

Så både hest og eier frykter dette.

Unghingstene må eksponeres for

mye som er helt normalt for dere.

Men det er ikke normalt for hesten.

Hvis du lukter Big Mac eller noe

når du går bort til hesten...

Kostholdet gir deg en annen lukt,

og da må du la hesten vite...

"Ikke vær redd.

Jeg vil krype opp på deg."

Slik en løve ville angrepet

og drept hesten. De hopper opp.

Idet de biter over ryggraden,

kutter de strupen med klørne.

Du ber hesten la deg stå slik

og krype opp på ham.

Idet han tenker: "Greit, kanskje..."

Da sier du: "Én ting til..."

"Jeg skal surre skinn fra

andre døde dyr fast på deg først."

Så han må tro på deg

for å la deg gjøre det.

Utrolig nok får du lov.

Først skal jeg vise

hvordan dere leder hesten foran.

Strekk armen fram slik. Da går han

rundt meg. Dette krever trening.

Hesten er kanskje redd for

å røre på seg. Alt handler om tillit.

Hva heter du? Martha?

Du må gå den andre veien.

Du leder hesten fint, men feil vei.

Ikke vær redd for å bruke flagget.

Det er som å få ris med en sokk.

Sånn.

Dave, led med høyre hånd.

Du har den i venstre.

Den andre venstre.

Gå til hofta. Nei, gå til hofta.

Du er ved hodet.

Det er den enden som spiser.

Dette er alltid vanskelig for folk.

Pam, hesten din er uskikkelig.

Still dere rundt meg.

Denne hesten vet å komme seg unna,

for hun er ganske redd.

Nei, du slipper ikke unna. Hun sier:

"Jeg trodde jeg hadde overtaket."

Ser dere hvordan

hun kaster på hodet? Det er ikke greit.

Men hun vet ikke bedre. Hun sa:

"Så langt har jeg lyktes bra med det."

Hun ville løpe meg ned.

Da vil hun beskytte seg selv.

Når jeg er ferdig,

trenger jeg ikke holde hardt i repet.

Jeg berører henne på halsen

for å vise at flagget ikke er farlig.

Ingen vil skade deg.

Når man hører om innridning, snakkes

det om å "knekke" unghingstene.

Bibb Frazier, kursdeltaker.

Det høres ut som mishandling.

Mennesket er sterkere enn dyret.

Vi kan knekke dem,

nesten som en rekruttskole.

Det gikk opp for meg

med Bucks "start" konsept.

Mitt første møte med hester var

å se dem bundet med bilringer

Betty Staley, gårdseier

slik at hesten ble dratt tilbake

hvis den prøvde å slite seg.

Jeg visste ikke bedre, men jeg husker

at jeg gråt. Jeg syntes synd på dyrene.

Da jeg møtte Buck, ble jeg straks frelst.

Kurs i 1981

Man kan ikke være grei

utenfor stallen og slem i stallen.

Behandler jeg folk på denne måten?

Jeg møtte Buck på

et av de første kursene han holdt.

Det var en kjærkommen forandring.

Første gang jeg så det,

ble jeg helt satt ut. Det var utrolig.

Tenk at hesten ville samarbeide

uten å bli merket for livet.

Det var utrolig hva han klarte

uten seletøy på hesten.

Han fikk hester inn i hengeren

uten å røre dem.

Hesten hadde aldri stått i henger.

Det var fenomenalt.

Hvorfor la dyret leve med frykten?

Hvorfor ikke hjelpe det?

Det var ikke så verst.

Nå tviholder jeg ikke i leietauet.

Hvis man vil bli flink til akkurat dette,

må man være følsom.

Gwynn Turnbull Weaver.

Den sårbarheten, evnen til å føle små

endringer, er det man blir god av.

Derfor er mange av dem som er flinke

til dette... De har opplevd mye vondt.

Jeg har sett mye dystert i livet,

men alle har sitt å stri med.

Så alt er relativt.

Jeg har alltid ønsket å bli cowboy.

Jeg drev først med lassotriks.

Det var ikke selvvalgt, men

jeg og broren min var underholdere.

Jeg begynte med lassotriks

da jeg var tre.

Man skulle ikke tro at en treåring

kunne sånt, men jeg gjorde det.

Jeg ble proff da jeg var seks.

Vi er visst fortsatt de yngste

som ble medlemmer i PRCA.

Det het RCA den gangen.

Rodeo Cowboy Association.

Vi opptrådte på messer og rodeoer.

Vi likte oppmerksomheten.

Vi var barnekjendiser.

Kellogg's Sugar Pops barna.

Buckshot og Smokie Brannaman

Lassotriks krever hardt arbeid,

mye søvn og næringsrik mat.

Det må ha vært rundt 1970 eller 1971.

Like før mora mi gikk bort.

Det var ganske stort.

Reklamefilmen burde vært gøy

fordi alle på skolen snakket om

at vi var på tv.