Barry

Ja. Trykk på pause.

Hvis du rører TV-en, så dreper jeg deg.

Jeg vil se hva som skjer, så ikke rør TV-en.

Vent litt.

Trykk på pause!

Jeg vil jo se.

Sånn gjør du bestandig! Hvorfor skal det være så vanskelig?

Det har ingenting med TV-en å gjøre.

Det er noen passiv-aggressive greier som vi må snakke om.

Ja?

Helsike!

Herregud! Å, pokker! Herregud!

- Hvor er han? - Rolig! Han er min beste fyr.

Han kommer straks med pakken.

Dette er ikke likt meg. Jeg er ingen forbryter.

- Noen kan bli skadet. - Ja, det er klart.

Han dreper den som befinner seg i leiligheten. Det er tanken.

- Hva? - Hva er det? Det var planen.

Nei, du sa ingenting om at noen skulle komme til skade.

Å... Nei vel. Det burde jeg ha gjort.

Herregud!

Se? Nå kommer han.

Kanskje det ikke gikk som planlagt, men du får det du betaler for.

- Hei. - Du ga meg feil kode.

Du ga oss feil kode.

Hentet du ikke engang pakken?!

Nå stikker jeg!

Skyt!

Ild opphører! Helsike!

Takk og pris for at dere kom!

Ja vel. Ok, det er bra.

Journalist. Da skal vi se...

Innta plassene!

- Hva nå? Dere har ikke kostyme. - Nei, det har vi ikke.

- Hvorfor har du kostyme? - Det er jo generalprøve.

Dere burde skifte.

- Vi kan ikke fortsette sånn. - Vi må! Det er premiere i morgen.

- Vi kan vel like gjerne avlyse? - Hvorfor det?

Fordi Gene fikk et nervesammenbrudd i går og stakk.

- Han hulket. - Det skyldtes nok opptredenen min.

Det handlet nok om Moss.

Han skrek: "Janice, Janice."

- "Hva er meningen uten Janice?!" - Det var meg.

Vi klarer oss ikke uten en regissør, Barry.

Rolig! Det kommer til å ordne seg.

Gene trenger bare å samle seg litt. Og inntil da kan jeg regissere.

- Hva? - Det føles merkelig.

Ta på dere dressene nå! Det er premiere i morgen.

Kom igjen! Det blir morsomt.

- Har du regissert før? - Nei, men det blir kjempebra.

Vis meg energi!

- Ja vel. - Barry?

- Se på dette! - Vi skal ikke spille stykket.

- Jo, det skal vi. - Nei.

Gene er ikke klar. Han er knust og må bearbeide det som har skjedd.

Jeg trenger å bearbeide det som har skjedd.

- Og det trenger du også. - Det gjør vi gjennom jobben.

Jeg vet hvordan det er å føle panikken komme.

Som da jeg barberte håret -

- uten å innse hvor vanskelig det ville bli å få andre roller.

Iblant glemmer vi hva som er viktig.

Dessuten er det en dum farse.

- Du valgte det. - Ja, før Janice ble drept.

- Vi vet ikke hva som skjedde. - Jo.

Alle vet hva som skjedde med Janice unntatt du.

Hva var vitsen om vi uansett avlyser forestillingen?

Hva?

Det kommer til å bli kjempebra. Du må stole på meg.

Det blir bra! Regissøren er klar.

Kjære Batir og alle andre hjemme i Tsjetsjenia...

Operasjonen i Los Angeles går kjempebra.

Jeg vet at dere er usikre på om vi skal samarbeide med bolivianerne, -

men ingen fare. De er herlige.

De er utmerkede tyver og gode til å skaffe "last".

Og vet dere hva vi er flinke til? Å pakke om lasten!

Det er som yin og yang.

Lederen deres, Cristobal, er en skikkelig guru.

Som Tony Robbins.

Han lærer oss hvordan man utretter noe og styrer verden avslappet.

Han har kidnappet en av Amerikas beste kokker.

Det tok tid, men nå er han hjernevasket.

Volleyballaget vårt begynner å bli legendarisk.

Jeg blir kalt "Bullet" på grunn av serven min.

Ja, jeg har nok aldri vært lykkeligere enn dette, Batir.

Virksomheten kan måle seg med den burmesisk mafiaens, -

- og Cristobal er en ekte venn. Snart får dere møtes.

Så dere trenger ikke å bekymre dere for bolivianerne.

Som Cristobal ofte sier: "Vi står sterkere sammen."

- Sant. - Hank. Cristobal vil treffe deg.

Hank! Kom inn. Har du møtt Esther, den burmesiske mafiaens leder?

Nei. Trolig fordi hun er vår største konkurrent, -

- som akkurat nå sitter på min stol og drikker fra revekoppen min.

Jeg har et forslag.

- Snakker hun til meg? - Det er interessant.

Kom og sett deg.

Si meg, hva er det vi har ønsket å få en del av?

- Sjokolade. - Heroin.

Det er den siste biten som ville ha gitt oss virkelig makt.

- Hør på dette. - Jeg har et kloster.

Gjennom det tar jeg inn det jeg vil takket være religionsfriheten.

Våpen, varer og særlig stoff.

Jeg tilbyr deg og Cristobal en andel.

Ok. Hvorfor det?

Vi diskuterte Thomas Friedman. Har du lest den ennå?

Du har gitt meg mange bøker. Jeg har ikke rukket det ennå.

- Du må ta deg tid. - Ikke tyvlytt.

Friedman sier at ingen land som har McDonald's, har kriget.

Esther mener at Los Angeles er stort nok for oss alle.

Vi gir litt McDonald's til gjengene, og da blir de snart et eneste lag.

Så du vil dele doppartiet vårt med henne?

Akkurat! Og til gjengjeld får vi Esthers smuglere og drapsmenn.

Det var trist, for jeg har allerede en hær av de beste drapsmennene -

i hele Tsjetsjenia. Så du kan gå.

Dine menn savner fysiske ferdigheter. De er svake.

Det er ikke sant. Og ikke snakk så høyt, de hører deg.

Ja, det der har jeg sett før.

Ok, herregud!

Der ser du! Hvordan kan vi ikke ville samarbeide med det?

Ok... Herregud!

Nå ler alle av at hun hogget seg i hånden.

Mr. Cousineau?

- Mr...? - Hei, Berkman.

Hei. Jeg kan...

- Jeg kan komme senere. - Nei.

De har tenkt å gi opp, Barry. De gir seg.

Nei, men hytta di betraktes ikke som et aktivt åsted lenger.

- Her er nøklene. - Behold dem.

Det fins tusenvis av hektar skog der oppe. Gjennomsøker dere dem?

- Nei. Det var ikke gjennomførbart. - Dette er galskap.

Hun kan være der ute. Frossen, skadet eller sulten.

Vi vet ikke hva som har skjedd. Ingen vet det.

- Er det du og Corbin Bernsen? - Nei, det er Ronny Cox.

Mr. Cousineau... Janice og jeg gikk etter tsjetsjenerne, -

og de ble sure og gikk etter henne.

Så fort de fikk henne inn i bilen den kvelden, var det ute med henne.

Vi har ikke funnet mobilsignaler eller kredittkortspor.

Vi vet allerede alt vi kommer til å få vite. Sånn er det bare.

Jeg beklager.

- Mae. Kom, nå. - Greit.

Vi øvde uten deg i dag, og det var helt fryktelig.

Jeg vet at du må hente deg inn, men jeg lurer på -

- når du kan regissere oss igjen. Du ser fantastisk ut.

På soverommet mitt, under sengen, fins det en eske av mahogni.

I kassen ligger en revolver med perlemorhåndtak av kaliber .38 -

som ble brukt i filmen "Flashpoint".

Jeg fikk den av romkameraten min, Rip Torn.

Vet du hvor mange ganger i dag jeg har tenkt på å gå inn dit, -

lade den og gi den et siste kyss?

Vil du kysse et våpen?

Selvmord, Barry. Kjenner du ikke til det japanske ritualet harakiri?

- Baseballkommentatoren? - Nå skal du gå.

Ok.

Her kommer posten!

Her har vi rabattkuponger. De liker vel du, Esteban?

"Vil du vinne én million dollar?" Den går jeg ikke på. Igjen...

Dere! En pakke fra Tsjetsjenia! Kanskje "Riverdance" på Blu-ray?

Batir, Noho Hank her. Jeg fikk nettopp pakken.

Er dette en syk spøk?

Du skulle henrette Gorans drapsmenn. Vi tror at det var bolivianerne.

Men isteden har du valgt å samarbeide med dem.

Så nå må vi drepe deg.

Hvorfor så gretten, Batir? Kom igjen, vi gikk jo på førskolen sammen.

Jeg kan ikke gjøre noe, Hank. Du valgte bolivianerne foran familien.

- Bolivianerne drepte ikke Goran. - Hvem var det, da?

- Vil du virkelig vite det? - Ja.

Greit. Da skal jeg fortelle det.

- Unnskyld? Fins denne i lilla? - Nei, men i lyngrubinrød.

- Hva er det? - Jo...

Man tar rødt og blått og blander de to fargene.

- Lilla, altså? - Pokker, det er visst lilla!

- Er alle som jobber her, briter? - Hæ?

Så du har kjøpt deg et par nye gymbukser?

Typisk, kortleseren fungerer ikke.

Forbanna kortleser, som de sier!

Hvorfor funker den ikke?

- Koster de virkelig 88 dollar? - Får jeg snakke med deg?

God morgen.

Hva var det?

Jeg gjør bare det Mr. Cousineau snakket om.

Å leve ut karakterene i virkeligheten.

Å være britisk er ingen karakter.

Når kundene hører deg snakke sånn, og så hører meg, -

tror de at vi begge later som.

- Vi er ikke like. - "Ikke like".

- Hva gjør du? - Slutt!

- Vi høres like ut. - Nei. Kan du slutte?

- Vi høres like ut. - Du gjør meg gal.

- Slutt. - Du kan skifte aksent.

- Hvis du spiller australier... - Det ville jeg aldri gjøre.

Jeg vil ikke snakke om det.

- Hallo, kamerat! - Slutt!