The Terror

Chester, vi kan ikke spå fremtiden. Den er skrevet av for mange hender.

Mrs. Furuya, du trenger ikke å gjøre dette.

Du får dem om en ukes tid.

Så vil alt være i orden.

Furuya-san, du har min dypeste medfølelse.

Smil, gutt.

Moren din ser på deg.

Mamma, pappa.

Et fotografi.

Furuya-san, med din kones portrett, er du snill.

Du glemte disse.

Feiging.

- Et dårlig varsel fra over havet. - Slutt å snakke tøv.

Hvem som helst kan se det! Ikke engang de døde får hvile.

- Vi er ikke lenger i Japan. - Akkurat!

Vi glemmer når de gamle åndene kaller på oss.

En ånd?

Etter så mange år? Så mange kilometer?

Pappa, vil du sjekke fangsten?

Tjukkas!

Kjemp mot fisken. Du er mesteren.

Jeg veide 50 kilo

da de kåret meg til San Pedros tunfisk-boksemester.

Bokset du mot en tunfisk?

1915.

Nyankommet fra San Francisco.

Jeg var tebonde. Jeg hadde aldri fisket før.

Men jeg fanger en 90-kilos makrellstørje nede ved Newport Bay.

Jeg sveiver den inn.

Fisken ligger på dekket slik.

Jeg slår den i ansiktet, og den svimer av.

Ett slag!

De begynte å kalle meg San Pedros tunfisk-boksemester etter det.

Pappa. Fisker vi bare for moro skyld nå?

Syv til oss.

Fire ut i havet.

For hell.

For Mrs. Furuya.

Det var en bakemono i begravelsen.

Kjenner du til bakemonoer?

Den typen man kan se, eller bare følte du den?

Jeg trodde vi hadde lagt de greiene fra gamlelandet bak oss.

Selv om de eksisterte, hvorfor skulle de komme helt hit?

Hvorfor ikke? Vi gjorde det.

Chester, gjør nytte for deg.

Vakker fangst til deg, Mr. Grichuk!

Vannet er kaldt i dag.

Bra for makrell.

Henry-san, du sier at alt er bra for makrell.

Herlighet.

Hva er dette?

Du kommer til å gi jentene mine hjerteinfarkt.

For mye bifangst. Det vil ta ti jenter å sortere dette.

- 20 per tonn. - Mr. Grichuk, prisen er 40.

20. Noen sier at jeg ikke engang bør kjøpe fra sånne som dere.

- Du vet hva folk sier nå for tiden. - Kanskje det er for kaldt.

Bunnfisken kommer opp.

Faren min har gitt denne hermetikkfabrikken

buktens beste fisk i flere år. Han fortjener 40.

Jeg gir 40 dollar for et tonn makrell, gutten min.

Ikke makrell blandet med djevelrokke, blekksprut eller noe annet.

Vi skal sortere alt sammen selv.

Fjerne all søppelfisken. Faktisk smaker den bedre.

Men du skal få makrellen din, for 40 per tonn.

Vil du være kaptein? Lær deg å fiske.

- Henry-san! - Chester!

Hei, Chet.

Står til, kompis?

- Litt av ei kjerre. - Packard.

Bare seks japanerne på øya har sin egen bil.

Pappa, dette er Marlon. Fra flåtebasen.

Å, du er hakujinen som drar til LA hele tiden.

Ikke hør på ham. Han tror jeg vil bli boende på øya for alltid.

Du, jeg har skaffet oss billetter til i morgen kveld.

Vi tar med Walt Yoshida på kino.

Down Mexico Way på Orpheum. Gene Autry.

- Når gir de deg fri? - Først om åtte timer.

Hele kysten er i beredskap.

Jeg skal holde utkikk etter spioner, særlig japanske.

Marlon.

Hold sønnen min unna flåtebasen, ok?

Ser de ham, vet de ikke hvem de skal skyte.

Hjertet ditt hamrer.

Jeg trodde du sa du hadde erfaring.

Det er ikke grunnen.

Faren din er rett nede i gangen.

Ikke minn meg på det.

Greit. La oss la være og si at vi gjorde det.

Eller... la oss gjøre det.

Og ikke si noe.

Ja.

Det høres bedre ut.

Du.

Har du dem?

Ta den mørkeste først.

Gaioen. Den andre dagen tar du den lyseste. Toki.

Når blødningen begynner,

kan du stoppe.

En fornærmelse mot Gud.

Det ville tatt knekken på far om han hadde visst det.

Det har tatt knekken på oss.

Hva skal vi gjøre etter dette?

Jeg har ikke tenkt så langt.

Alt jeg ser i hodet mitt, er Mrs. Furuya.

Som ligger der. Sminket og plettfri.

Gi deg! Du kan ikke klandre deg selv for det.

Hun tok livet sitt etter at vi ba om dette.

- Hvis hun mente det var galt... - Hun gjorde det fordi det var meg.

Hun prøvde å hjelpe oss med den fæle tingen vi gjorde, og nå...

Så...

Hva gjør vi nå?

Når det er over,

sier du til faren din at du er frisk.

Matforgiftning.

Du må oppsøke lege.

Og når julen kommer...

...kan vi glemme det.

Alt sammen.

Du begynner på sykepleierhøyskolen,

og jeg drar for å se landet.

Ingenting vil komme i veien.

Vet du...

...faren min ville at jeg skulle bli nonne.

Kanskje for å gjøre bot for det som skjedde med mamma.

Jeg skulle faktisk bli det.

Søster Illuminata.

Men en dag innså jeg at det bare var fordi jeg likte lyden av det.

Ikke selve tingen.

Uansett, jeg bare...

Jeg har alltid villet si det til deg, men jeg har aldri fått gjort det.

Skulle ønske jeg kunne tatt deg med i pappas Packard.

Den er kullsvart.

Veldig fin.

Alt han gjør, er å kjøre den rundt den lille øya.

De flytter fra en øy til en enda mindre øy.

Det er hele verdenen deres.

Jeg kan ikke gjøre det.

Takk for dette.

Du bør nok dra først.

Hvis kvaliteten på fangsten blir dårligere, må du ta grep.

Beklager, Mr. Grichuk, men kvaliteten er den samme.

Du sier at... Se.

Disse splitterne er for makrell på 230-280 gram.

Småfisk som dine, må jentene splitte for hånd.

Du må skjønne at jeg ikke kan betale deg 40 for det.

Greit. Hvor mye?

Jeg vet ikke. 20?

15? Hva mener du de er verdt?

Å, helvete.

Herregud! Hjelp! Hjelp! Hjelp meg!

Stan?

Stan, hva skjedde?

Er alt i orden?

Chester? Middag.

Hei.

Takk for at dere ventet.

Det ser fantastisk ut.

- Skal vi ikke vente på Walt? - Han er hjemme og gjør seg klar.

Betty seiler tilbake fra Tokyo. Walt har ikke sett henne på et år.

Hun har fortsatt ett semester igjen, men det er bedre å dra mens man kan.

Bryllupet skal stå i mars.

Og snart får jeg en sønnesønn.

Det er livets sesong når frøene våre bærer frukter.

Det stemmer.

Nevnte de ikke at jeg skal flytte til fastlandet?

Alle magasinene ser etter fotografer ute i Vesten.

Vi får se.

Skal jeg jobbe som fisker resten av livet?

Chester, det er trygt her. Dette er et godt liv.

Det er krig over hele verden.

Mange mennesker dør.

For 23 år siden seilte jeg i tre uker

uten noe annet enn et bilde av denne mannen.

Jeg ble så lettet over at han så ut som på bildet!

Livet er hardt, Chester.

Du klarer deg ikke uten familie.

Bare spør Mrs. Furuya.

- La oss spise. - La oss spise.

Jeg er veldig lei for det.

Faktisk gjør det meg litt glad.

Jeg har gått med en hakujin fra flåtebasen.

Så jeg tar dette som et tegn på at foreldrene mine ikke vet det.

Seriøst?

Ja, det er nok best at de ikke finner det ut.

- Da vil de dø, eller jeg. - Du har vel ikke sagt det til Walt?

Nei. Broren min er like japansk som ris.

Jeg tror ikke han engang kan forestille seg det.

Vet du hva som er virkelig skummelt?

At Hideo Furuya pleide å bli sørpe full,

banke opp kona si, våkne uten å huske det,

se blåmerkene og banke henne opp igjen

fordi han trodde hun var utro.

Det er et sant monster.

Er det her?

Hvor Mrs. Furuya gjorde det?

Politiet har tråkket på den.

Om en uke vil det se ut som det aldri har skjedd.

Har du noen anelse om hvorfor?

Jeg...

Jeg hadde ikke sett henne på en stund.