Buñuel in the Labyrinth of the Turtles

Det er ikke det det handler om.

Er man kunstner, er man ikke i tvil. Det er som å være høy eller blond.

Man kan ha et visst potensial, men det krever arbeid.

Det er ikke det som er viktig.

-Hvorfor gjør vi det vi gjør? -Vi uttrykker oss. Kunst er vel det.

Men kunsten må kommunisere, røre og forandre. Det er kunstens oppgave.

-Slett ikke. -Kupp forandrer verden. Ikke kunst.

-Kunstnere skal bare spille musikk. -Vås.

Et kupp i ny og ne er bra, men dette er mer effektivt.

-En endrer folks tankegang, ikke lovene. -Det kan ses på mange måter.

Ja, men vi må tro på at kunsten kan vekke folks tanker og følelser-

uten å bli statens brød og sirkus.

-Surrealismens manifest. -Alle mener noe om en så følsom sak.

-Du endrer ikke verden med tanke-onani. -Du er så gammeldags.

Det er som et mareritt. Det er ingenting å forstå.

Hvilken nytte har man av noe man ikke forstår?

Det synker inn og endrer underbevisstheten.

Det handler om å forandre verden uten at verden legger merke til det.

Det mislykkes på grunn av fascismens innmarsj.

Luis, hva formidler "Den andalusiske hunden"?

-Og "Gullalderen", premierefilmen? -Hva er budskapet i filmene dine?

BUÑUEL IN THE LABYRINTH OF THE TURTLES

Luis?

Luis... Kjære deg.

Hva venter du på? De andre er allerede i full gang.

-Pappa har gitt oss husarrest. -Bare kom.

Jeg har snakket med ham, og du er løslatt.

Du er fra Calanda, så det er en viktig dag i dag.

Får hun ikke bli med?

Nei, det får hun ikke.

Kom nå. Ellers kommer du for sent.

-Av sted med deg. -Ha det, mamma.

Pokker ta.

-Blasfemi! -Skandale!

-Klapp igjen, idiot! -Ti stille.

-Det er vanvittig. -Ateist! Fascist!

Kommunist!

Det er ufattelig. Se. Hva synes du om det?

Fabelaktig!

-Motbydelig dritt! -Fort, kjære, kom igjen.

Kom igjen. Skynd deg.

Unnskyld, er du Luis Buñuel, regissøren?

-Jeg kan å bokse og er bevæpnet. -Nei, nei. Vi elsket den.

-Takk. -De eventyrlige bildene og musikken.

Og den stemmen til personen man ikke ser.

Jeg har aldri sett noe så genialt på kino.

-Det var enestående. -Det var veldig snilt sagt.

-Er idéene dine eller Dalís? -De er mine.

For noen av bildene minner da litt om Dalí, ikke sant?

Man kan lett skjelne mellom mine og Dalís idéer.

-Hvordan, da? -Alle er mine.

Unnskyld... Jeg så ikke noen tegn på Dalí.

-Hvem er du? -Eli Lotar, dokumentarist.

Som deg ønsker jeg forandring i verden. La meg forære deg dette prosjektet.

-Og hva var navnet? -Eli Lotar.

Hør her... Takk for tilbudet, men jeg foretrekker mine egne prosjekter.

Dette prosjektet kan hjelpe medborgerne dine i Extremadura.

Vær så snill å beholde det.

Greit.

EN KULTURGEOGRAFISK STUDIE

Deres Hellighet, tilgi min sønn Charles.

Han visste ikke hva han gjorde da han investerte i denne filmen.

La meg minne deg om at du ville bannlyse ham.

Sønnen min er en god mann, men han er toskete og ble narret.

Alt skyldes den kjetterske spanjolen. Luis Buñuel.

Jeg skal sørge for at han ikke trosser denne institusjonen igjen.

Jeg forsikrer deg om at Luis Buñuel ikke kommer til å filme mer i Paris.

Nei, Charles. Du forsikret meg om det.

-Men du elsket jo prosjektet. -Buñuel?

Hva med "Stormfulle høyder", da? Og "Robinson Crusoe"?

Gi deg, Charles ...

Charles?

-Unnskyld, har du fyr? -Ja.

-Vær så god. -Du har en pussig aksent.

-Jeg er fra Aragón. Hva med deg? -Fra Extremadura.

Vi er ikke vant til så mye fuktighet og vann.

-Hvor i Extremadura er du fra? -Fra Las Hurdes.

Salvador ... "Gullalderen" var en for stor skandale.

Den er fantastisk, surrealismens gjennombrudd.

Det er det delte meninger om.

Du gjør det bra, Salvador. Kanskje du kan låne meg litt,-

-eller snakke med noen som vil støtte filmen min om Las Hurdes?

En sigøyner spådde meg nylig og sa at jeg ikke burde låne ut penger.

Jeg beklager, men jeg kan ikke hjelpe deg.

-Hvordan står det til, Ramón? -Så bra som det kan i disse tider.

Du fikk da godt betalt for den siste skulpturen din.

Ja, men alt gikk til skolen. Forsiktig, jenta mi. Sånn.

Det er en skole for arbeiderbarn.

Vi har dårlig råd, men det går.

Blir det ingen fremgang i landet, skyldes det iallfall ikke dere.

Hvordan går det med deg?

Bra.

Forferdelig. Ingen vil finansiere prosjektene mine, Ramón.

Disse folkene trenger noen som gjør noe for dem.

Ja.

Las Hurdes er verdens mest miserable og forsømte sted.

Denne gangen skal jeg virkelig vekke oppmerksomheten deres.

Ja, men en dokumentar ...

Skal surrealismens konge lage en dokumentar?

Hvorfor ikke? Ja, selvfølgelig.

Det må jeg, Ramón. Det er min store sjanse. Vent og se.

-Når starter opptakene? -Når jeg har pengene.

Jeg ville søke her i Spania, men ingen kjenner meg utenfor Paris.

Og der er navnet mitt synonymt med problemer.

-Og moren din? -Har det bra. Og din?

Min også, takk. Moren din ga deg penger til å lage "Den andalusiske hunden".

Nemlig. Og derfor kan jeg ikke gå til henne igjen.

Ramón? Som i gamle dager.

-For svarte, Luis. Da kaster de oss ut. -Perfekt.

Ut med dere!

-Jeg ødelegger visst ditt ry. -Det kan nok ikke reddes likevel.

Et øyeblikk. Jeg er straks tilbake.

-God dag. En kupong, takk. -Til denne uka eller til jula?

-Når er premien størst? -I julelotteriet.

-Så en vinnerkupong til julelotteriet. -Ta denne kupongen, da.

Takk, frue.

Se her. Hvis jeg vinner i lotteriet, finansierer jeg dokumentaren.

Det ville vært surrealistisk.

Lotteriet ...

Tusen takk.

-God dag, herr. -God dag. En croissant og en bagett.

Vær så god. Det blir 1,50 franc.

-Ja? -Herr Buñuel?

-Det er telefon fra Spania. -Jeg kommer.

Jeg kommer.

Takk.

-Hallo, det er Buñuel. -Luis, det er meg, Ramón.

-Hei, Ramón. -Pakk veska. Vi skal til Las Hurdes.

-Hva mener du? -Jeg vant i lotteriet.

-Mener du det? -Ja, selvfølgelig.

-Utrolig. Hva med kona og dattera di? -Conchita synes jeg skal holde ord.

Gir du Luis pengene så dere kan stikke av og lage en film?

Ramón?

-Ramón! -Luis.

La meg hjelpe deg med kofferten.

Er dette Spanias mest miserable sted? Det er da ikke verst.

Vi er ikke i Las Hurdes, men La Alberca. Dokumentaren starter her.

Apropos dokumentaren, har du manuset?

Her.

To ukers arbeid, og så ser det sånn ut?

Det er jo ikke en film. Det er den rene, nakne virkeligheten.

-For pokker, da! -Er du fortsatt redd for haner?

Jeg stoler ikke på flygende vesen i fangenskap.

-Hvorfor så mange haner? -Et ritual. De får flådd av hodet.

-Hva har vi rotet oss borti? -Kom. Jeg kjører deg til gjestgiveriet.

-Hva er det? -Vi skal gå mye under opptakene.

-Denne kan hjelpe oss på vei. -Hva kostet den?

-Omkring en fjerdedel av budsjettet. -En fjerdedel?

Og vi har ikke begynt ennå.

Gul Fiat. Transport. Det er ingenting.

-Og den mener du at du kan kjøre? -Ja, jeg har fått instrukser.

Man svinger på rattet og trekker i pinnen her.

Luis, pass på!

Vel, herr produsent. Vi går i gang om to dager. Hvor er kameramannen?

-En åtter. -Nei, hun får ikke mer enn seks.

Det er Paris. Det er ingen seksere her.

Herr Lotar, du har fått et telegram fra Spania.

Takk.

-Nei! -Hva er det?

Vi skal til La Alberca. Det ligger omkring 1500 km herfra.

-Vi har to dager på oss. -Det er umulig.

De når det ikke. Kan de vente litt?

Skal de utsette barbariet for din skyld? Vi fikk knapt nok lov til å filme.

Der kommer de jo.

-Er de ikke med? -De må ha kommet for sent.

-Når kommer den neste? -I overmorgen.

-For pokker, da. -Tror du dette er Paris?

Vurder en annen måte å innlede dokumentaren på.

Hvem har vi her?

-Velkommen. -Hei, Luis.

Det er Ramón Acín, produsenten. Og det er Eli Lotar, fotografen.

Pierre Urik var med på "Gullalderen" og skal hjelpe med tilretteleggelsen.

Er dere gale? En drosje fra Madrid koster en formue.

-Madrid? Vi tok den fra Paris. -Rasshøl!

Kom igjen. Ta kameraene, og la oss komme i gang.

-Er det en flekk? -Det er en null.

-Og det? -Det er også en null.

Fint.

Fort.

Film, Pierre.

Unnskyld meg. God morgen. Kan jeg få en hane, takk?

-Skal jeg drepe den? -Nei, jeg tar den i bruk nå.

-Greit. -Jeg har skaffet en.

Hold godt fast på den, ok? Kom igjen.

Kom igjen, få hengt den opp.

-Det var det. -Kom så nær som mulig.

Hvem flår hodet av den?

-Pierre. -Nei, nei. Glem det.

-Ramón, kom igjen. -Det er jo snart en helt annen film.

-Mer à la "Den andalusiske hunden". -Det er autentisk. Hodet må av.

Av med hodet nå. La oss få det overstått.

-Det sitter fast. -Ta i litt mer.

-Den er skikkelig robust. -Det kan jeg ikke se på.

-Det går ikke. -Noen må jo gjøre det.

Et øyeblikk. Jeg er straks tilbake.

-Jeg har et litt pussig spørsmål. -Ut med det.

Hvis du får ti reales, kan du flå av hodet?

På hvem av dem?

-Nei, hanens hode. -Å, krekets. Det pleier å koste én real.

-Men bare gi meg ti. -Ja vel.