Some Say No (C'è chi dice no)

Er den ikke vakker? Man blir glad av å se på den.

-Howard. Vi må vise den til dem. -Den er ikke vedtatt i noe møte.

Ta det under "eventuelt". Det er formannens privilegium.

Skal Barry Fairbrother og hans idealister hindre utviklingen?

Narkomane og undermålere strømmer gjennom landsbyen vår.

Vi må heve vindebroen og senke gitteret.

De må akseptere at Sweetlove Houses tid er over.

De skal få se andre boller. Noe helt annet.

-Dette setter Pagford på kartet. -Det er bra. Jeg skal huske det.

Barry Fairbrother.

-Hei, Barry. -Det er søndag. Gå hjem.

-Jeg har mye å gjøre. -Det ordner seg.

Gå hjem, Miles. Vi løser det i morgen.

Hun solgte seg, igjen.

Som om noen skulle plukke opp det der, og betale for det.

-20 pence hadde vært veldedighet. -Hun hører deg.

-Skal jeg slette nummeret ditt? -Nei, la det stå.

-Vil dere sikte henne? -Det er ikke verdt papirarbeidet.

Kom nå, Terri. Din redder i nøden venter.

Gleden var helt på min side.

Det er ikke som før.

Hvordan har moren din det?

Hun døde for 15 år siden. Du var i begravelsen hennes.

Nettopp. Det er virkelig trist.

Hun var et godt menneske. Så snill. Hun hjalp alle.

-Du ligner henne. -Jeg gir deg ikke penger.

Jeg trenger bare noen greier, som mat. Jeg har ingenting hjemme.

Jeg kan kjøpe matvarer og røyk, men du får ikke penger.

-Hvorfor ikke? -Det vet du.

Du er ikke snill. Du er en...

En idiot, ja. Du har sagt det mange ganger.

Hvis jeg dør, vil det være din skyld.

-Hold ut, Terri. -Dra til helvete.

-Hold ut. -Dra til helvete.

Unnskyld.

-Får jeg fortsette? -Ja, unnskyld.

Anbefalinger og referanser fra den søkendes bank.

Og vi bør intervjue dem for å se om de passer her.

-For en kolonihage? -Husker du tomatdisputten i 1997?

-Vi må være forsiktige. -Torturere dem, for å være sikre.

-The Guardian-leser. -La oss stemme ved håndsopprekning.

Forslaget vedtas. Bra.

Har vi noe under eventuelt?

-Sweetlove House. -Vi har ønsket å diskutere det lenge.

Vi stemmer om en måned, og det blir nevnt under eventuelt.

Formannens privilegium. Det kan være nyttig å lufte noen tanker.

Ekte demokrati.

-Kan du, Shirley? -Ja visst.

Som dr Jawanda sa, er det bare uker igjen-

-før sognerådet stemmer over Sweetlove House.

Oppfyller det sin hensikt som en plass for fornøyelse og forbedring?

Eller har det en annen framtid?

Å. Boutiquehotell og spa.

Hvis vi skulle komme fram til at huset har gjort sitt,-

-har utviklerne laget en liten modell av hvordan det kan se ut.

-Vakkert. -Så fint.

-Man blir glad av å se på den. -Er alt klart?

Ingenting er avgjort, men dette setter Pagford på kartet.

Hva med matbanken, klinikkene, terapien?

Matbanken kommer nærmere dem med behov.

En kassebil?

En rullende matbank. Da kan den dra rett til området.

-Metadonklinikken min, da? -Det fins i byen.

Da må de ta en dyr buss med upålitelige rutetider.

-Rehabilitering er en tøff prosess. -Litt heroin ville lokke dem dit.

De ville krype over knust glass på bare knær for narkotika.

Vi stemmer for å se i hvilken retning det heller. Møtet er snart over.

"Gjenopprett. Gjenoppbygg. Gjenoppliv. Synk inn i velvære."

Fine bilder.

Se på de fine tennene deres. Det fine håret. Fine Pagford-mennesker.

De må betale godt for å "synke inn i velvære".

Og dette tjener nok lord og lady Sweetlove gode penger på.

Det er ikke det Sweetlove House er til for.

Hvis vi stemmer for dette,-

-har folk fra Fields ingen grunn til å komme til Pagford.

De har jo problemer. Så mange problemer.

Hold dem unna oss.

De er ikke pittoreske. De ser ikke sånn ut, ikke sant?

-De har ikke ei potte å pisse i. -Pass på språket.

Det er sosial manipulasjon. Det er apartheid.

-Vent litt... -De upassende flyttes i gettoer.

Det fins et navn på det.

Bill, du kjempet mot fascistene, ikke sant? Se hva som skjer her.

-Hvordan våger du? -Nei, hvordan våger du?

"Synk inn i velvære"?

-Huset hjelper folk å leve for faen. -Pass på språket. Dette er en kirke.

Du reagerer på språket mitt, men ikke på dette?

Sognerådet er ikke her for at de velstående skal tjene penger.

Vi beskytter noe unikt.

Vi er voktere for, og forvaltere av, et gyllent prinsipp.

Vi snur ikke ryggen til mennesker i nød.

Avstemmingen er et svar på et enkelt spørsmål som er en del av loven.

Fyller arven fremdeles en hensikt?

Ja. Det har aldri vært så viktig. Aldri.

Vi må stemme for å beskytte det. Så enkelt er det.

Vi kan ha en håndsopprekning.

Hvem har sagt at det ikke fins lidenskap i politikken? Takk, Barry.

Hvem er for forslaget?

Og hvem er imot?

En stemmes forskjell. Det var nesten.

Dette kommer til å bli skittent.

-Du var fantastisk. -Jeg gikk kanskje for langt.

Tess, du kan ikke alltid komme for sent.

-Jeg tok av klokka, den strammet. -Få deg en lengre reim.

-Står til, Sukhvinder? -Hun hører på musikk.

Hvis ikke jeg dro henne ut, ville hun sitte inne hele dagen.

Kom nå. Ta av deg de forbaskede hodetelefonene.

-Hun mener ikke å være tverr. -Jeg var veldig sen.

Hvordan går det? Du ser ikke frisk ut.

Jeg er bakfull etter et par øl i går. Jeg fikser ikke tempoet.

Etter tre klunker vin kan jeg twerke, etter fire ligger jeg på gulvet.

-Jeg pleide å være morsom. -Du er morsom.

Barry?

Det er Barry Fairbrother. Legg igjen en beskjed.

Det er bare onkel Barry, ikke han. Sitt ned, og vær som vanlig.

Hei, gutter. Er dere ferdige?

-Når kom dere hit? -Vi våknet tidlig.

-Sykkelhjulet ditt er ødelagt. -Ja, det var min feil.

-Hvor er sykkelen din? -Stjålet.

Å, faen. Oi, jeg sa ikke det.

-Du kan ikke ha jentesykkel, Paul. -Far skal skaffe en ny snart.

Stakkars Phineus. Han får alltid pikken.

Jeg sa ikke det heller. Slem onkel.

-Skulle jeg ha båret hatt? -Du ser bedre ut i hatt.

-Faen også. -Ingen hadde hørt på legen.

-Hun er ikke populær. -Men han tror på ting.

Alle tror på ting. Vi må alle bidra.

Jeg mener, Aubrey gir. Utrettelig. Gir, gir, gir.

Jeg løper veldedighetsløp. Eller, jeg kjenner folk som gjør det.

Alt man hører, er folk som maser om arbeid. De trenger jobb.

Det fins arbeid på hotellene.

En bekjents niese steller negler og øyenbryn på et spa.

Men jeg antar at ikke alle ønsker å jobbe.

Der traff du spikeren rett på hodet.

Det er en forbannelse å ha en forfader som var idealist.

Han tenkte aldri på arvingene.

Aner dere hvor dyrt det er å varme dette stedet?

-Julia og jeg må leve på smuler. -Så forferdelig.

Men man kan gjøre mye med rester. Jeg har noen gode oppskrifter.

Min Shirleys gryte får en til å gråte av lykke.

Kom igjen, Mollison. Bruk innflytelsen din.

Spenn sognerådets muskler.

Kom med gode nyheter neste gang.

Dere trenger ikke å kjøre ut hit. En e-post til husholdersken holder.

Jeg tror at bilen står her borte.

For et sjarmerende par.

-Vil du ha en sommerjobb? -Ja.

-Hva da? -Fikse opp her, både inne og ute.

-Kanskje de bygger leiligheter her. -Over mitt lik.

-Hva sier du? -Ja, gjerne.

Du... Er det bra med Paul og deg?

Ja.

Flott. Vi skal det ha moro i sommer, jeg og kompisene mine. Absolutt.

Det var deprimerende.

-Vi ses. -Ja.

-Takk, onkel Barry. -Ingen fare.

Å nei, du godeste. Hva har skjedd?

Han gjorde det. Det var en ulykke.

Ok, hvis det var en ulykke, så...

-Spør meg da, Paul. -Kan jeg få tilbake sykkelen min?

Du får den når du slutter å oppføre deg som ei jente.

I mellomtiden får du sykle på denne, overalt.

Så alle kan se, så alle vet.

-Din klossete dritt. Hva er du? -En klossete dritt.

Jeg har ringt deg mange ganger.

Unnskyld. Jeg hadde den på lydløs.

Jeg hadde plassert en ballong i kjøla. Det var ikke helt enkelt.

-Jeg er en dårlig ektemann. -Ja. Men jeg er fantastisk.

Jeg henter en genser til deg.

Det står mellom andelever og minichorizo.

Å, nei. Barry.

-Mor er rasende på ham. -Er hun?

Jeg spanderer en drink på ham. Nei, en treretters middag.

Kanskje jeg runker ham.

-Jeg vil gi gutten vår husnøkkel. -Hvorfor det?

Så de kan komme til oss. Noe foregår.

Du har spurt megetsigende om de har det bra, og de har svart ja.

-Det har de ikke. De er for stille. -Tenåringer er sånn. De grynter bare.

-Jeg gir dem en nøkkel i alle fall. -Hvorfor spør du meg, da?

Barry? Hjelp!

Hjelp meg.

Hva?

Ja, det er broren min.

Halvbroren min.

Samme mor, ulike fedre.

Hun var ingen tøyte, bare så du vet det.

Men ja, det er han.

Vi gjorde alt vi kunne. Jeg er så lei for det.

Ikke vær det. Vi kom aldri helt overens.

Eller hva?

Lykke til. Jeg venter utenfor. Kyss.

Mor. Du skjemmer meg ut.

Ikke gjør noen miner.

Takk. Jeg elsker deg også.

-Gud, se på dem. -Ignorer dem.

-Jeg har ingen autoritet igjen. -Jo da. Gesten var sikkert til meg.

-Pust. Tenk på noe fint. -Slipp meg ut.

-Stuart. Det er farlig. -Håndter sønnen din.

-Arf. -Fats.

Dette er annerledes.