Prvních 181 řádků.
Så dere heter ikke Anker lenger?
Separate fosterhjem og adopsjon etter at foreldrene våre ble drept.
Du kan alt om rettsvesenet i Sverige og Danmark. Jeg trenger en som deg.
Thomas Waldman plasserte bomben under bilen.
Han jobber med narko og økokriminalitet.
- Hvorfor drepte Waldman pappa? - Aner ikke.
- Hvem var der da jeg kom? - Dra til helvete, din jævla lakei.
Vi bruker Karlshamn inn og ut. Finn et firma i Sverige du stoler på.
Søker dere ikke erstatning, anker vi ikke. Hva sier du?
Høyst uetisk.
- Hei. Vil du ha noe å drikke? - Ja, gjerne.
Og en jobb, om tilbudet står.
Hils på begavelsen Frank Nordling.
Han er en gammel klient, Thomas Waldman.
Kom hit.
Du er så vakker, skatten min.
- Nei! - Kom, Frank.
Hva faen?
Hva faen er det du gjør? Hva er det du gjør?
- Er du helt dum? - Frank...
Hva? To år! I to år har du vært rusfri, sa du.
Frank...
Frank... Nei, nei, nei...
Gå vekk. Gå vekk. Gå vekk fra meg!
- Hvor fikk du tak i dette? - Det er noe gammelt jeg hadde igjen.
Jeg begynner i ny jobb for å finne ut mer om Waldman, -
- og så sitter du i trappa mi og røyker heroin.
Fatter du hvor jævla idiotisk det er?
Dra hjem.
Politiet. Kan jeg hjelpe deg?
Sara Kahill fra Malmö-politiet. Setter du meg over til Ebbe Holst?
KØBENHAVN POLITIHUS
- Hei, Sara. Er du i bygget? - Nei.
Jeg trenger info om en Thomas Waldman.
Kan du sjekke om du har noe om folk knyttet til ham?
Det vet du at jeg ikke kan.
Enn om jeg sier at det gjelder operasjon "Føniks"?
- Bare denne ene gangen. - Greit. Kan jeg ringe deg?
- Perfekt. Er du ledig i helgen? - Ja.
- Jeg tenkte på å besøke deg. - Ja. Greit.
- Da ses vi. - Ja, det gjør vi. Ha det.
Det tok tid, men liket er tatt hånd om. Sporløst borte.
- Hva prater politiet om? - Ingenting.
Jarnu hadde sykemeldt seg, så ikke uro deg for det.
Før eller siden vil de begynne å lure.
Kanskje.
Jeg klarer ikke å slappe av.
Det er snakk om en politimann, Markos.
Hei. Se på meg.
- Hva? - Hva er det?
Hva mener du?
Er vi ferdige?
Skjuler du noe for meg?
Hva?
- Hva faen skjedde, Markos? - Slipp meg.
Det var noen der da jeg kom. Jeg så ikke hvem. De stakk.
- Hvem da? - Jeg vet ikke. Det var mørkt.
Jeg skjøt, men så ikke hvem det var.
Jarnu pratet piss. Han nektet å si noe.
Skjøt du ham før du fikk navnet ut av ham? Hva tenkte du på?
Jeg skal ordne opp.
Ja...
Jeg hadde forhåpninger til deg. Det vet du.
Hei. Frank Nordling.
Ja. Hva har så hendt deg?
Jeg vet ikke hvor jeg...
Du nekter naturligvis straffskyld?
- Jeg er den nye advokaten her. - Er du sikker på det?
Finnes det en voksen her jeg kan prate med?
Hei, Frank. Velkommen. Jenny. Jeg gir Svend-Erik beskjed.
- Har du hilst på praktikanten vår? - Ja. Veldig hyggelig. Praktikant...
- Frank. Velkommen. - Takk.
Da er vi sju advokater pluss tre assistenter.
Du har møtt flesteparten alt.
- Stefan. Har dere hilst? - Hei.
- Hyggelig. Velkommen. - Takk.
Stefan jobber hardt. Ingen fridager på et år, fem saker for Høyesterett.
Her er kontoret ditt.
Hva synes du?
Ja... Vi ses på kontoret mitt om ti minutter.
Unnskyld. Jeg ser etter eieren av den båten der borte.
Mener du Jarnu? Det er vi to om.
Han planla en båttur for noen dager siden.
En venn av meg skulle få låne plassen, -
- men båten ligger der fortsatt, og han tar ikke telefonen, så...
Enn du? Hvorfor ser du etter ham?
- Jeg hørte at båten er til salgs. - Til salgs?
Neppe. Han skulle jo på båttur.
Da får jeg lete videre.
Går alt bra?
Alle advokatene her jobber selvsagt selvstendig med sakene sine.
Men enkelte saker må jeg... Hvordan skal jeg uttrykke meg?
Jeg må ha et visst innsyn i dem.
Du kan alltid prate med meg. Døren min står alltid åpen for deg.
Du skal ha rettens ører, men klientens øyne.
Og jeg setter stor pris på et propert ytre.
Det er ikke fordi vi advokater liker merkeklær.
Det dreier seg om helheten.
Når du går inn i rettssalen, skal du ose av selvsikkerhet, -
- i blikket, i språket, i kroppsholdningen din, -
- og i klærne. Det er en helhet - en kunst.
- Kunsten er kronen på verket. - Jeg er helt enig med deg.
- Du har én uke. - Greit.
Én uke...
- Unnskyld. Til hva da? - Til å vise ditt verd.
- Jeg forstår ikke. - Ellers ryker du ut.
Jeg sa opp jobben fordi du maste og ville ha meg hit.
- Nå forstår jeg ikke hva dette er. - Det er opp til deg selv.
Ja, men...
Stå stille.
Finnes det noen sak som du hadde i tankene?
Det er jo... Det er vanskelig å vinne noe på en uke.
- Det hele handler om magefølelse. - Magefølelse...
- Min magefølelse. - Selvsagt.
Overrask meg.
Be Jenny om Bolméers nummer. Han er firmaets skredder.
Hei. Jeg ville presentere meg. Jakob Ohlander.
- Frank Nordling. - Jeg er advokatassistenten din.
- Du kommer fra Gillbergs? - Det stemmer.
Er det noe du vil at jeg skal gyve løs på?
Nei, ikke akkurat nå.
Da fortsetter jeg med Felix' forundersøkelse.
- 10 000 sider. - Å, faen.
- Ha det. - Vent.
Kom. Slå deg ned.
Klientregisteret... Hvordan får jeg tilgang til det?
Jenny har kodene. Jeg kan hjelpe deg om du trenger det nå.
Nei. Jeg vil bare unngå inhabilitet grunnet klienter fra min gamle jobb.
- Hvor lenge har du jobbet her? - Nesten tre år.
Jeg var ute med dere på fredag, men jeg så ikke deg.
Jeg jobbet. Dobbeltdrapet i Arlöv. Du har kanskje lest om det.
- Vi hadde et stort... - Jeg møtte noen der. En klient.
Han het... Vent. Walt... Walter...
- Thomas Waldman? - Thomas Waldman.
Er ikke det litt uvanlig? At en klient er med ut slik.
De prater forretninger. Kontrakter, eiendom...
Så han driver med alt det: eiendom, kontrakter og...
Ja. De er gamle venner, Svend-Erik og han.
Så han er litt som en deleier i firmaet?
- Nei. Hvorfor lurer du på det? - Nei, jeg bare...
Det er...
Det var veldig leit, det med Jarnu.
Det var sabla uheldig at Markos skjøt ham.
Sett deg.
Han må ha vært presset, som gjorde noe slikt.
Han er jo så ivrig etter å lære.
Så lær ham opp. Jeg tok ham inn for å gjøre familien din en tjeneste.
- Jarnu var vennen min. - Det vet jeg. Han var min venn òg.
Men Jarnu var i ferd med å stikke av.
Snakk med Markos. Han må ta seg sammen.
Jarnu?
Jarnu?
Hvem er du? Har du òg hørt at båten er til salgs?
Ja. Har noen andre tittet på den?
Det må ha skjedd en misforståelse. En kvinne var også og tittet på den.
Men eieren skulle på båttur, så den er neppe til salgs.
Det var nok kona mi som var her. En så høy, lyshåret kvinne?
Nei, hun var mørkhåret. Hun var svensk, og hun haltet.
Haltet hun, var det ikke kona mi.
- Nei... - Men takk likevel.
- Ha en fin dag. - Ja, ha en fin dag.
Så du er praktikant? Da antar jeg at du studerer jus.
Bare hvis far fikk bestemme, men det får han ikke.
Jeg lurte på om dere har et arkivrom der dere oppbevarer alle dokumenter.
Nei. Alle har et eget arkivskap på kontoret sitt. Hvordan det?
Jeg ville trengt nøklene til det og til rommene, -
ytterdøren, koder...
- Greit. Det skal jeg ordne. - Takk.
- Frank? - Ja?
Ja?
Jeg vil gå litt tidlig i dag.
Kjæresten min jobber til rare tider. Vi ser hverandre knapt.
Kan jeg si at du har sendt meg på et ærend, om noen spør?
- Greit. - Perfekt.
Du har en stjerne hos meg.
Svend-Erik?
KJØPEKONTRAKT
Du kan legge den på Svend-Eriks bord.
- Du skremte meg. - Hei.
Jeg har et møte med Svend-Erik. Han er sen.
- Pleier han å være sen? - Nei. Slett ikke.
No comments yet. Be the first to leave one.