9

Vi hadde stor potensiale og en lys fremtid.

Men vi sløste bort vår intelligens.

Vår blinde jakt på teknologiske framsteg drev oss mot dommedag.

Vår verden går mot slutten, men livet må fortsette.

Vent. Jeg er en venn.

Ja! Jeg har alltid håpet...

Så veltenkt.

Detaljene... Beskåret tre, støpte kopper.

Du kan ikke snakke.

Følg med meg.

Her. Slutt!

En del ting bør få ligge der de ligger i denne verden.

Hvis man vet hvor man skal lete er ruinene en gullgruve.

Vent...

Nå er det nesten riktig.

Venn...

- Venn? - Venn.

Hva er det?

Du har funnet den.

Han tegner ofte den her.

- Er vi alene? - Nei.

Gå!

Gå inn i boksen. kom igjen!

Herover, pusen...

Avslutt det du begynte på...

Det er ingen fare. Jeg skal ikke gjøre deg vondt.

Du er i sikkerhet.

- Hvor er jeg? - Du er hos oss.

Jeg trodde ikke jeg ville få se enda en.

Det burde holde. Nummer To hadde gjort en bedre jobb.

- Jeg lurer på hvor han er. - Jeg var med ham.

- Hvor? Der oppe? - Dere skjuler ting for meg ser jeg.

Jeg skulle si det, jeg...

- Hva er dette? - Jeg fant ham ute i tomheten.

Hva gjorde du der ute? Du leder udyret til oss.

- Jeg har jo sagt det til deg. - Udyret... den tok To.

- Vi kan redde ham. - Hvis udyret tok ham er det over.

- Men han levde fortsatt. - Nei, vi har regler!

Vår nye gjest virker forvirret. - Jeg kan kanskje opplyse deg om ting.

- Drepte den ham ikke? - Stille!

Hold fast.

Når vi våknet i denne verden var det kaos.

Mennesker og maskiner angrep hverandre med ild og metall.

Jeg har funnet flere.

Det er en tunnel lengre frem.

Følg meg.

Gassen drepte alt.

Fem førte oss til dette fristedet-

-og her ventet vi på at krigen skulle ta slutt.

Sakte ble verden stille. Det eneste som er igjen nå...

...er udyret.

Vi ble her og ventet på at den også skulle bli stille.

Hvorifra kommer den og hvorfor jager den oss?

Sånne spørsmål er meningsløse. Vi må beskytte oss.

Vi må holde oss unna fare. For mange av oss har allerede dødd.

Men han er ikke død.

- Hvorfor hører du ikke på meg? - To, valgte sin egen vei!

Du bør unngå å gjøre samme feilen.

Gå til utkikkstårnet og ta med deg gjesten vår.

Dette var det første vi bygde.

- Vi kan redde ham. - Vi?

Han kan være hvor som helst.

Dit tok det ham. Til de tre mørke skogene.

Nei, dit kan vi ikke gå.

Vi har regler.

- Hvorfor hører du på En? - Det må finnes en leder.

Men om han har feil, da?

Følg med meg. Jeg klarer det ikke alene.

Jeg...

Jeg... Jeg kan ikke.

Men... ville ikke han ha forsøkt å redde deg?

Vent!

Vi må ha et kart.

Jeg har ikke noe imot å bare ha ett øye.

Det er lettere. Jeg trenger bare konsentrere meg om en ting om gangen.

Hvorfor var han her ute alene?

- Hvor er tunnelen? - Jeg vet ikke.

Vent!

Vi burde gå tilbake.

Vi kan ikke!

Udyret...

Det er for mørkt.

Vi kan bruke den.

Vent litt...

To ville ha blitt imponert.

Vi kommer til å finne ham.

Du er akkurat som ham. Du glemmer å være redd.

Kan jeg vente her?

Hvorfor skulle udyret ha ført ham hit?

To!

To?

- Jeg visste du ville komme. - Jeg trodde...

- Syv? - Jeg kan knapt tro det.

- Du kom tilbake. - Jeg gikk aldri.

Endelig besluttet du deg for å gå med i kampen.

- Du mistet dette. - Hvor har du vært?

Din rustete stinkende skrothaug.

Vent! Hva gjør du?

Du vet ikke engang hva det er.

Nei! To!

Hopp!

Skyndt deg!

Hva venter du på?

Løp! Kom igjen!

Vi skulle ikke ha gått hit. Hvorfor gjorde du det?

Jeg vet ikke. Unnskyld.

Unnskyld.

Hva tenkte du på?

- Hva skal den gjøre? - Jeg vet hvor vi kan få svar på det.

Så det ut sånn her?

Kom nå.

Har de vært her hele tiden?

Tvillinger.

De har gjemt seg her. Søkt i fortiden.

De har lett etter svar.

De katalogiserer.

- Vi trenger hjelp. Vi har vekket noe. - Nei, jeg har vekket noe.

Noe fryktinngytende.

Den er det!

I dag presenterte kansleren det siste teknologiske undret.

Kamerater! I dag innledes en ny æra!

La oss hylle den nya teknikken.

Velkommen til maskinens æra.

Den kommer til å skape maskiner som seg selv.

Fredsmaskiner. En ny fantastisk æra av fremgang og velstand for staten.

KRIG!

MASKINENE VENDER SEG MOT OSS!

Hendelsene har utgitt en offentlig uttalelse.

Vitenskapen har vendt sine onde hender mot oss.

Folk i vår mektige stat-

-forene dere med meg i kampen mot maskinene!

Tingen som vekket den var rund med rare tegn inngravert.

Tegnene passet inn i hverandre.

Den passet perfekt i maskinen.

Jeg tror tingen var laget for den.

- Den der tegnet alltid nummer Seks. - Seks?

To sparte på tegningene hans.

Han studerte dem noen ganger.

- Jeg må få se dem. - Hva? Gå tilbake til 1?

Sånn at han kan låse oss inn mens dette marerittet våkner?

Ikke en sjanse.

Hvor la jeg dem nå...?

Her et sted...

Her. Her er de.