Limitless

Jeg hadde tydeligvis tatt feil.

Eddie!

Jeg vet du er der!

Hvorfor er det sånn at når livet overgår din villeste fantasi -

så får du en dolk i ryggen?

En ting er sikkert.

De får meg aldri.

Naboen må ha åpnet døren for å klage.

Du blir nestemann, Eddie! Jeg kommer inn!

På tross av min tårnhøye IQ måtte jeg ha oversett noe.

Jeg hadde ellers ikke oversett mye.

Jeg kunne gjort inntrykk på verden.

Nå ville jeg bare gjøre inntrykk...

...på fortauet.

Ser du ham?

Det var meg for ikke lenge siden.

Hvem andre enn misbrukere ser sånn ut?

Bare en forfatter. Ingen trodde på at jeg hadde forlagskontrakt.

Det kan likne science fiction, men er faktisk -

- mitt manifest om mennesket i det 21. århundre.

Jeg beskriver et utopisk samfunn der alle...

Det er virkelig...

I dag var dagen da jeg skulle kline til.

Da er vi i gang.

Dette ble bra.

Jeg måtte bare stå på. Bli på rommet.

Det var hovedtanken.

Aldri gå ut av rommet.

Det gikk et par uker. Kanskje et par måneder.

Men jeg hadde alltids Lindy.

Sånn uten videre?

Gi deg, Eddie. Det kan ikke overraske deg.

Det overrasker meg.

Ikke gjør det. Jeg skal levere 90 sider på fredag.

- Vent og se hva hun sier. - Eddie.

- Hva? - Jeg vet hvordan det går.

Jeg er...

Jeg var kjæresten din.

Det ordet dekker overhode ikke.

Dama di. Det faste følget.

Min elskede. Min hjertenskjær.

Vaskehjelpen din. Banken din.

Takk. Jeg kommer straks.

Det kan være...

Alt mitt er ditt, og jeg vil tilbringe livet med deg.

- Jeg syns vi skal... - Ikke fri.

- Hvorfor ikke? - Det gikk jo så bra sist gang.

Jeg hadde vært gift før, med Melissa rett etter college.

- Ja. - En kort stund.

Det går ikke.

Du har rett, men jeg elsker deg fortsatt.

Jeg må på jobben.

Hvordan gikk det?

- Jeg fikk det. - Gjorde du?

Jeg er redaktør med egen assistent. Hva sier du til det?

Det har du fortjent.

Takk.

Hun hadde rett. Hvorfor bli hengende?

Jeg bomma på avkjøringen der.

Vi visste begge hva som ventet. Underkøya på gutterommet hjemme.

Far ville ønske meg velkommen i tannlegeutstyrsbransjen.

Eddie Morra.

Av alle likegyldige bekjentskaper -

slår ingen en tidligere svoger.

Fy faen, du.

- Hvor lenge er det siden? Ni år? - Hei.

Du ser ut som en uteligger. Hva driver du med?

Ikke stort. Hva jeg gjør? Jeg skriver mye.

- Du prøver å skrive ennå. - Jeg har faktisk forlagskontrakt.

- Er det sant? Alle tiders. - Langer du fortsatt dop, Vern?

- Ser det sånn ut? - Nei.

La oss ta en drink.

- Klokken er to om ettermiddagen. - Pleier det å hindre deg?

- Vel. - Vel...

- Hvordan har Melissa det? - Vær så god.

Jeg vet ikke. Vi ses ikke. Hun har flyttet nordpå.

Hun selger ting på Internett. Hun har et par barn.

Et par barn. Hvem er mannen?

Han stakk, hvis du vil vite det. Blåser ikke du i det?

Dere var gift i fem minutter. Jeg vil ikke snakke om henne.

Jeg vil snakke om deg. Hvordan går det med boka di?

Den... Jeg...

Jeg henger etter.

Og det ødelegger hele livet mitt, hvis du vil vite det.

- Hvor mye har du skrevet? - Ikke ett ord.

- Skrivesperre? - Ja.

Det kan jeg hjelpe deg med. Bare denne ene gangen.

Nei, nei, nei.

- Du vet ikke engang hva det er. - Du langer dop ennå.

Langt ifra. Jeg jobbet som konsulent for et legemiddelfirma.

- Med å lage falsk Viagra? - Nei.

Det er et eksklusivt produkt som settes i produksjon neste år.

Det er testet og godkjent.

Bare fordi jeg er nysgjerrig, da. Frem med det.

Hva er det?

De har identifisert reseptorer som aktiverer visse områder i hjernen.

Det sies jo at vi bare bruker 20 % av hjernen.

Med dette -

kan du bruke alt.

Se på meg, Vern. Jeg er blakk og jævlig deprimert.

Livet blir ikke gull og grønne skoger fordi jeg tar en pille.

Gant.

Når? Si at vi ikke kan.

Nei, si det til ham.

Nei, nå!

Jeg må dessverre gå. Men la oss gjøre dette igjen.

Ring meg. Den spanderer jeg.

Jeg vil ikke ha den.

Ikke vær utakknemlig. De koster 800 dollar stykket.

Ingen årsak.

Hele veien hjem tenkte jeg på Melissa.

Hvordan kunne hun bli en fiasko? Hun var klokere enn alle de andre.

Det var en forbindelse mellom berusede Eddie og gamle Eddie.

Som spydde på sjefens bord og stjal sin døende tantes medisin.

Ikke rart Lindy slo opp.

Kunne det bli stort verre?

Jeg ville ikke snakke med noen. Særlig ikke kona til husverten.

- På tirsdag, Valerie. - Nå er det nok.

Det kan du si til Steve.

Jeg måtte vekk fra henne, for jeg hadde tatt dop.

Husleien er lav!

Vern hadde ikke fortalt noe om hva stoffet ville gjøre.

Det kan du tjene som sykkelbud.

Tenk om det var hallusinogent?

Hvis jeg skulle hørt på henne, ville jeg hoppet ut av vinduet.

Hører du etter? Er du med? Du blir kastet ut!

Så kjente jeg det.

Jeg var blind, men nå kan jeg se.

- Hva er i veien? - Hva?

Du liker meg ikke. Du ser en drittsekk som snylter på mannen din.

Du skulle ønske jeg blåste huet av meg. Hva er i veien?

- Det raker ikke deg. - Er det jusstudiet?

- Hvordan vet du at jeg leser jus? - Boka om en høyesterettsdommer.

Du har fulgt etter meg.

- Nei, jeg bare så boka. - Du kan bare se et hjørne av den.

Jeg hadde sett den før. For 12 år siden på college.

Hos en undervisningsassistent jeg prøvde å sjekke opp.

Jeg håpet hun hadde et kondom. Underbevisstheten hadde lagret det.

Et minne jeg ikke hadde oppfattet. Kanskje jeg bare trengte adgang?

- Den boka ville jeg ikke brukt. - Hvem har spurt deg?

Begynn med Hastings.

Grammatikken hans var elendig, og det støtter teorien om -

- at en av de oppsagte fullmektigene skrev kjennelsene hans.

Du kunne google fullmektigens sønner. De vil renvaske faren sin.

Opplysninger fra en utstilling, en artikkel og en dokumentarfilm -

- dukket opp i frontallappene som en cocktail av informasjon.

- Hun hadde ikke en sjanse. - Hva foreslår du?

Vi jobbet med oppgaven også.

I løpet av 45 minutter var den en perle. Hun var tilfreds.

Hjemme. Men kunne jeg bo her?

Hvem bor sånn?

Min første tanke var å svi det av.

Men fornuften seiret.

Hva var det for et stoff? Ikke noe rot, sigaretter eller mat.

Avholdende og ordentlig. Hva var det for noe?

Et stoff for folk som ville bli mer analfiksert?

Jeg var ikke rusa. Bare klar i hodet.

Jeg visste hva jeg skulle gjøre, og hvordan.

Neste morgen sonderte jeg hjernen min.

Jeg ble ikke møtt av noen genialitet.

Kort sagt. Jeg var tilbake.

Men jeg hadde fortsatt noe.

- Nå tuller du. - Nei.

Har ord vist seg på papiret?

- Ja. - Som du har skrevet?

Bare les tre sider den neste timen.

Hvis du ikke vil lese mer, får du tilbake forskuddet.

Greit.

Greit, Eddie.

Ring meg.

Jeg har lest 40 sider til. Ring meg.

Det er litt svulstig, men jeg leser ennå.

Hvordan har du klart det? Jeg vil...

Ring snart du kommer hjem. Ring meg. Okay?

- Hvem er det? - Vern, det er Eddie.

- Eddie hvem? - Morra.

- Det passer dårlig. - Jeg må snakke med deg, Vern.

- Hva har skjedd? - Ingen fare. Det går bra.

Jaså, Eddie. Så du er interessert likevel.

- Det er utrolig. - Det virker best hvis du er klok.

- Hvem har gjort det der? - Det vil du ikke vite.

- Hva heter det? - Det har ikke navn ennå.

Men gutta på kjøkkenet kaller det NZT 48.

Gutta på kjøkkenet?

Det høres ikke særlig godkjent ut.

Godkjennelse? For en vits. Trodde du virkelig på det?

Hva er det? Et ukjent, utestet, kanskje farlig stoff -

- fra et ukjent laboratorium som jeg har fått av en upålitelig fyr.

- Vil du ha mer? - Soleklart.

Det kan vi snakke om, men da må du gjøre meg en tjeneste.

Jeg kan ikke gå ut sånn.

Gidder du stikke ned på renseriet og hente dressen min?

Og kanskje kjøpe litt frokost til oss.

- Han hadde taket på meg. - Selvfølgelig.

Jeg ville med glede bli løpegutten hans.

Vaske vinduer, skure toalettet.

Hva som helst for å få tak i pillen som ville gjøre meg til...

Eksepsjonelle Eddie.

Vern?

Vern?