The Taming of the Shrew

Tranio!

Tranio!

Herre!

Herre Lucentio.

Det var min lengsel, Tranio, å få se det vakre Padua, vitenskapens amme,

og i det grøderike Lombardi, er jeg nu fremme - i Italias Eden.

Godt rustet står jeg her: min far har gitt meg god støtte og en prektig følgesvenn.

Så skal jeg behage min far Vincentio,

som sendte meg hit fra vårt hjem i Pisa, på denne første dagen i læreåret,

for å studere på universitetet, og smykke rikdommen med edel dåd.

Her vil vi puste ut og friskt ta fatt på lærde studier og energisk forskning.

Og derfor, Tranio, skal min studietid bli viet dyden og den kunnskapslære

som underviser oss om at vi best kan oppnå lykken gjennom dydig liv.

Si meg, Tranio,

hva mener du? Jeg er jo reist fra Pisa til Padua

lik en mann som har forlatt en liten pytt og kastet seg på dypet

for endelig å slukke tørsten helt.

Mi perdonato kjære herre, jeg har samme syn som De,

og jeg er glad for at De vil gjennomføre Deres forsett, og suge sødmen av filosofien.

Tranio!

Men... la oss ikke bli trebukk-tørre rigorister som vil la kjærlighet forstøtes.

Akk!

Husk at uten glede gjør man ingen fremgang. He?

Herre?

Herre?

Lucentio!

MED TAKK TIL TIL WILLIAM SHAKESPEARE

UTEN HAM VILLE DE IKKE FUNNET ORD

Lucentio? Lucentio!

Lucentio!

Lucentio!

Lucentio.

Herre.

Av med sløret!

Bort!

Av med sløret!

Bianca!

Jeg brenner, Tranio! Jeg forgår og dør hvis jeg ikke får den blyge unge piken.

Hva...

Hvordan kan det være mulig at kjærligheten hugger tak så fort?

Bianca!

Skynd deg til huset. Din søster er gal.

Av veien, fjols!

Bianca! Bianca!

- Bianca... Bianca! Bian... - Signor Baptista...

Nei, mine herrer, ikke plag meg mer! For dere vet jo jeg står fast på dette.

Jeg gifter ikke bort min yngste datter Bianca før jeg har fått en husbond til den eldste.

Hva?

Før jeg har fått en husbond til den eldste!

Hvis en av dere elsker Katharina,

står det herren fritt å fri til henne.

Å nei, Gud fri meg! Hun er meg for stri!

Men far, da! Vil De utlevere meg som hore til slike mannspersoner?

Mannspersoner? Hva mener frøkenen?

Du får ingen mann før du har blitt en mildere - person.

Vær trygg, De! Ikke er et ekteskap med Dem nådd halvveis frem til mitt hjerte.

Og om så var, så skulle jeg nok kjemme den skolten Deres med en trebent krakk

og gi Dem rødmalt narrefjes til takk!

Hun som er så arrig... er enten ravgal eller vilt halsstarrig.

Så er den andre desto mer beskjeden; hun har den rene, milde pikefreden.

Ikke bli bedrøvet, søte Bianca, jeg er jo like glad i deg som før... min jente.

Du er min mest lydige og kjærlige datter.

Gullungen til far!

Ja, gled deg søster, ved min gledesløshet!

Jeg lystrer ydmykt Deres ordre, far.

La mine instrumenter, mine bøker

fra nu av bli mitt studium og selskap.

Hør, Tranio! Hører du Minerva tale!

Gå inn nu, Bianca.

Men vil De stenge henne inne, for denne djevelens skyld, signor Baptista?

Skal hun bli straffet for sin søsters tunge?

- Vær rolig, mine herrer; det er avgjort. - Men...

Og da jeg vet hun får sin største glede av strengespill, musikk og poesi,

vil jeg få skolemestre hit som kan belære hennes ungdom.

Hvis herr Gremio og De, Hortensio, kjenner noen slike, så bring dem hit.

Jeg er særdeles vennlig mot skolemestre. Farvel, da!

- Djevel! - Skolemestre...

Bruk vettet hvis De elsker piken og vil erobre henne.

Slik står saken: så bisk og vrang er hennes eldre søster

at den De elsker pent må sitte hjemme som møy, til faren er blitt av med trollet.

Å, Tranio, for en grusom far!

Men... han er ute efter flinke læremestre til henne nu -

noterte du deg dét?

Jeg har det, Tranio!

Jeg tør banne på at vi har fått det samme innfall, herre.

Hysj!

De vil bli skolelærer og ta på Dem å undervise piken.

Man har ikke sett oss i noe hus her ennu,

på vårt ansikt kan ingen skjelne tjeneren fra herren.

Og altså

kan du spille herrerollen i mitt sted, Tranio, og her i Padua være Vincentios sønn.

Jeg skal gå inn i rollen som Lucentio, fordi jeg elsker jo Lucentio.

Du kan holde hus og tjenerskap som jeg.

Ra meg med, som mann av folket, til Baptista og presenter meg som en lærer for Bianca.

Slik ordner vi det.

Hysj.

Du...!

Signor Gremio!

En våpenstillstand i vårt fiendskap ønsker jeg; nu passer det oss begge å være venner.

Vi bør vel begge bestrebe oss på én ting,

slik at vi igjen kan treffe vår skjønne dame

og fortsatt være lykkelige rivaler

i vår kjærlighet til Bianca.

- Og hvordan, om jeg tør spørre? - Selvsagt ved å skaffe søsteren en mann.

En mann? En djevel.

- En mann, sa jeg. - Og jeg sier: en djevel.

Selv om hennes far er aldri så rik, Hortensio,

tror De noen mann er så tåpelig at han gifter seg inn i helvete?

Nei!

Så, så, Gremio. Skjønt vi begge er lei av å høre på alt det bråket hun lager,

må vi vel kunne oppspore en eller annen lykkejeger som vil ha henne;

han får jo penger nok på kjøpet.

Jeg ville ikke gjort det om jeg fikk en grube gull.

Finn en ektemann til Katharina og vi hjelper Bianca til å bli en kone.

Din eller min?

Den som rir fortest, får ringen. Hva sier De til dét, signor Gremio?

- Helt enig. En slik mann må finnes. - Ja.

Og jeg skulle gjerne gi den beste hesten i Padua

til ham så han kan ri til henne, fri til henne og få henne til alters og til sengs og ut av huset her.

En slik mann må finnes.

En slik mann må finnes.

En slik mann må finnes. En slik mann må finnes.

Av veien!

Av veien!

- Å, Grumio! - He?

Bruk neven, Grumio - sett i gang og bank.

Bank, herre? Hvem skal jeg gi bank?

Aha!

Er det noen som har krenket Deres nåde?

Din lømmel! Bank har jeg forlangt.

Bank deg hvor, herre?

Bank løs, din slubbert! Vil du jeg skal banke det inn i skolten din til eftertanke?

Å! Min herre ypper kiv!

Men hvis jeg banker min herre nu, da vet jeg hva som vanker!

Du banker ikke? Vel, da blir det litt sang isteden.

- Å, hjelp, meg! Min herre er blitt gal! - Vil du så banke når jeg ber deg?

Herrer!

Hortensio. Å! Vær hilset min kjære venn, Hortensio.

Petruccio!

Hva står på?

Opp med deg, Grumio!

Hvis ikke dette gir meg lovlig grunn til å si opp hos ham så vet ikke jeg.

Han ba meg banke...

Han er en vettløs lømmel. Kjære venn, jeg ba den skurken banke på din dør,

- men plent umulig var å få ham til det. - Banke på døren? Bevare meg vel!

Sa de ikke med rene ord: ''Jeg forlanger bank...''?

Forsvinn eller ti still, det er mitt råd!

Signor Petruccio, hva var det for en lykkens bris som blåste deg til Padua fra Verona?

Du og din gamle, gode tjener Grumio.

Kort sagt, slik har det seg med meg, signor Hortensio:

Min far Antonio er gått bort.

Og jeg har... gitt meg ut på dette lykkespillet

å finne meg en viv jeg trives med.

Å...?

Finne en viv.

Viv... sier du?

Baptista Minola er hennes far, en høvisk og elskverdig adelsmann.

Hennes navn er... Katharina Minola.

Der.

Petruccio, skal jeg snakke åpent? Jeg kan skaffe deg et rivjern av en hustru.

Du vil vel neppe takke meg for rådet; men jeg kan love deg at hun er rik,

ja, meget rik.

Men du er jo en altfor god venn av meg til at jeg vil deg vondt.

Ærlig talt, om hun kjente ham like godt som jeg, ville hun vite at det ikke nytter å skjelle på ham

Hortensio, er et vennskap godt som vårt, trengs ikke mange ord.

Vet du om en som er rik nok for Petruccio,

så vit at jeg trår min frierdans til gullmusikk.

Om hun er så heslig som Florentius' brud,

og gammel som sybillen, tverr og vrang som Sokrates' Xantippe - eller verre,

gjør dét meg ingenting, det kjøler ikke pasjonens glød i meg

om hun er stri som verste brott i Adriaterhavet.

Jeg kommer for å bli rikt gift i Padua, og går det, er min lykke gjort i Padua.

Der hører De, herre: han sier rett ut hvordan han vil ha det.

Bare han får gull nok, gifter han seg gjerne med en filledukke,

eller en gammel heks uten en tann i munnen,

men med like mange skavanker som to og femti hester.

Det gjør ingenting, bare det følger med penger.

I pungen har jeg mynt og gods der hjemme;

nu akter jeg å se meg om i verden.

Å finne lykken og...

en kone.

Hortensio, jeg vil ikke sove før jeg ser henne.

Nå, Petruccio.

Hvis jeg...

Hvis jeg hjelper Dem å vinne Katharina, så er det en tjeneste jeg må be.

Å hjelpe meg å beile til hennes søster Bianca.

Be meg, og er det ikke om gull, farer jeg ikke med tull.

Vis meg gunst, Petruccio. Ra meg med

forkledd som mann av folket til Baptista og presenter meg

som lærer,

en som kan undervise Bianca i musikk. Iallfall får jeg da anledning til

å si til piken at jeg elsker henne, og gjøre kur til henne umistenkt.

Uten å bli gjenkjent av Gremio!

Denne Gremio, rivalen til min elskede.

Grumio, Guds fred!

Vel møtt, signor Hortensio.

Gjett hvor jeg skal? Til Baptista.

Jeg lovet jo å lete flittig efter en skolemester til den vakre Bianca

og traff så heldigvis...

Cambio!