Human Planet

Bare én skapning har skapt seg

et liv i alle jordas habitater.

Den skapningen er mennesket.

Over hele verden klarer vi

å overleve på de villeste stedene.

Langt fra storbyens lys.

Ansikt til ansikt med naturen.

Dette er menneskets planet.

Jungelen er den frodigste,

mest komplekse og mystiske natur.

Den ser frodig ut.

Men for mennesker er omgivelsene

overraskende ugjestmilde.

Selv om store sivilisasjoner har

oppstått her i tidenes løp,-

har ingen av dem overlevd

tidens tann.

Jungelen vil ikke temmes, og alle

som bryter jungelens lov, straffes.

Men noen vokter fortsatt

hemmeligheten bak livet her.

Dette er historiene om folket

som kaller regnskogen sitt hjem.

Regnskogene dekker bare to prosent

av jordas overflate.

Men de huser over halvparten av

alle levende arter.

Men mange av dyrene lever

i tretoppene,-

der de er

utenfor rekkevidde for oss.

Det er så vanskelig å jakte i

tretoppene fra bakken-

at det er en daglig kamp

å få nok protein.

Matis-folket i Brasil er

dyktige jegere.

Men den siste uka

har de manglet kjøtt.

Benin er sulten og fast bestemt på

å fange noe i dag.

Gift fra en trefrosk renser kroppen

og gjør ham klar til jakt.

Det gjør oss sterke og raske,

så vi kan holde følge med dyrene.

De drypper også giftig plantesaft

i øynene for å skjerpe sansene-

og innstille hodet på jakten.

Fly fort, lille fugl.

Løp fort, jacu.

Løp fort, ville hjort.

De påkaller dyreåndenes kraft.

Det krever et spesielt våpen

å jakte dyr i tretoppene.

Et fire meter langt pusterør

som er utviklet over tusener av år.

Vi arver jaktevnene våre...

...fra forfedrene våre.

Og vi øver i mange år

før vi blir dyktige.

Det er vanskelig

å få øye på dyrene i villniset.

Så Matis-folket bruker hørselen

for å lokalisere byttet.

Og de etterligner dyrelyder

for å lokke dem fram.

De kan imitere

alle ti apearter i skogen.

En brølape svarer.

Apene sitter 30 meter oppe

i et fikentre og spiser.

Pilene risses med pirayatenner,

så spissen knekker i byttets kropp.

I motsetning til skytevåpen er

pusterør lydløse-

og kan avfyres

uten å skremme apene.

Benin treffer, og apene flykter.

Når apene er truffet,

må de finnes mens giften virker.

Denne apen er svekket, men den

gjemmer seg og må jages fram.

De skyter igjen.

Nå sitter den fast i en lian,

så de må inn og hente den.

Det var én.

Men det er bare begynnelsen.

Benin er en av de raskeste

og må innhente flyktende aper.

Han skyter igjen, men bommer.

Benin skyter igjen.

Denne gangen treffer han.

Til slutt stopper apen.

Og Benin sikter én siste gang.

Åtte aper.

Det har vært en god dag.

Men de vender ofte tomhendte hjem.

Jeg er glad for å komme hjem

med kjøtt til familiene våre.

Det er vanskelig å jakte i trærne,

så det meste finnes ved bakken.

Men det er ikke så mye lettere

å finne mat i skogbunnen.

Denne mystiske verdenens komplekse

natur er vanskelig å mestre,-

så de lærer fra barnsben av.

Orlando lever i

Piaroa-stammen i Venezuela.

Han er som andre barn, men livet i

jungelen har gjort ham selvstendig.

Hvis vi ikke har nok mat hjemme,-

må jeg og vennene mine på jakt.

Men dette eventyret fører dem

dypt inn i jungelen.

Bare to prosent sollys

når skogbunnen,-

så det er overraskende få planter

her. Dermed er det også få dyr.

Det er mindre protein her

enn i en ørken.

Og mye av det er giftig.

Her er det ingenting.

Her er det livsviktig

å skille mellom mat og fare.

Denne ser god ut.

Få skapninger har dårligere rykte

enn den de leter etter.

Goliath-edderkoppen, på

størrelse med en middagstallerken.

Verdens største edderkopp.

Ikke et særlig

appetittvekkende måltid.

Men man kan ikke være kresen

i jungelen.

Rekk meg bladene.

Orlando sier at den smaker godt,-

og her må man kunne

håndtere farlige dyr.

Piaroa-barn lærer å jakte

på edderkopper som femåringer.

Og på få timer

kan de fange nok til et måltid.

Men de må både passe seg

for de store gifttennene-

og hårene de sender

mot en angriper.

Pass på så ikke hårene stikker.

Det er ubehagelig å røre

eller inhalere dem.

Jeg ble stukket.

Fang den!

Orlando ble verst rammet.

Det klør veldig!

Men han er vant til ubehaget.

Vi spiser dem før vi legger oss.

Taranteller smaker best ristet

som marshmallows.

Hårene må svis av slik

at man ikke får dem i halsen.

Når de piper fordi luft siver ut

av beina, er de snart ferdige.

Edderkoppene lager alltid sånn lyd.

Nå er min ferdig.

Taranteller smaker litt som krabbe

og er gode med litt krydder.

Rekk meg chilien, Rosana.

Skal Orlando og vennene overleve,

må de utnytte skogen optimalt.

Jungelfolk er

så avhengige av omgivelsene-

at de blir en naturlig del av

skogen og knytter bånd til naturen.

Få lever tettere sammen med dyr

enn Awa Guajaene i Amazonas.

De holder en rekke dyr fra skogen.

Awa-folket er besatt av kjæledyr.

Og noen dyr verdsettes

mer enn alle andre.

Som hos Matis-folket utgjør apene

halvparten av proteininntaket.

Men forholdet til apene gir dem

mye mer enn mat.

Emwi spiser ikke bare aper,

hun elsker dem.

Jeg elsker å oppdrette aper.

Hvis de dreper en mor,

holder jeg ungen som kjæledyr.

Kjæledyr smaker ikke godt.

Vi spiser bare ville aper.

Nesten alle familiene har aper

som kjæledyr.

Det er åtte apearter i landsbyen.

Awa-ene steller med apene og ser

dem mer som mennesker enn dyr.

Emwi er en kjærlig mor.

Både for barna og apene sine.

Det er ikke vondt, for den er tam.

For Emwi og de andre awa-ene er

amming av apeunger-

en naturlig måte å hjelpe