Prvních 200 řádků.
Flatliners (1990)
I dag er det en god dag å dø.
- Hva skjer? - Han har tatt crack. Hent hjelp.
De crackvrakene tar all vår tid!
- Hva har vi her? - Hun har indre blødninger.
- Det er underlivsblødninger. - Hun har vel fått en illegal abort.
- Vi er nødt til å operere. - Ingen plass før om ti minutter.
- Da er det for sent. Jeg opererer. - Nei!
Sett i gang! Få ham ut herfra.
Femten år i jobben, og du får meg sparket på én dag!
Vi åpner.
Tang!
Hvor er den? Klemme.
- Nå går det. - Her er jeg!
Ut, Dave!
Labraccio! Hva er det du gjør?!
Randall Steckle, "En kirurgs dagbok". Nei
Randall Steckle, "En vordende kirurgs dagbok".
Randall Steckle, "En dagbok blir til"...
"En kirurg fødes", nei, for pretensiøst.
Randall Steckle, "Skapelsen"?
Randall Steckle, "En ung kirurgs skapelse". Genialt.
Morn.
Pent arbeid. Fortsett slik.
Og plutselig, selv om jeg var i koma, så jeg meg selv.
Som om jeg så ned på meg selv.
Ralph, mannen min, gråt.
Og legen sa jeg var døende.
Jeg så meg selv ligge i sengen.
Så begynte jeg å sveve ut på gangen -
- og inn i en tunnel mot et sterkt lys.
Det var det skjønneste lyset jeg hadde sett.
Så hørte jeg en stemme.
Den skjønneste stemmen jeg hadde hørt.
Den sa:
"Jeg tar barnet ditt."
"Men du skal tilbake igjen."
Så våknet jeg, og der stod Ralph og legen.
Jeg ble erklært død i 4 1/2 min.
Men jeg så verken tunnel eller lys.
Det gjorde jeg, og det var utrolig vakkert.
- Jeg stod i en hage - Tunnelen og lyset.
Og det var en veiviser og en karet og musikk.
Terry, jeg tror ikke du skal ha mer medisin.
Takk.
- Hva skjer? - God morgen.
Det er bråk på 1/2, så pass deg.
Hvorfor spør du dem alltid om døden?
Jeg har time nå. Takk, Edna.
Gikten har satt sine spor. Det betente vevet her er seigt.
Vi er nå under fotrotsbuen. Kilebenet, de fem metatarsalene
Glimrende, dr Steckle. Sørg for å ta med hele talentet i kveld.
Nelson, jeg liker deg så godt at jeg må melde avbud i kveld.
Verden trenger ikke å bli metatarsalene flere redsler.
Steckle, uvitenhet er redsel, ikke sannhet og viten.
En genial vitenskapsmann som deg burde vite det.
- Hvordan går det, Mannus? - Fint.
Jeg ville spørre deg Er du sammen med noen?
- Identifisér. - Costodiaphragmatisk reces.
Er det frekt av meg å prate?
Det kan være godt å åpne seg. Gamle Lenny her er helt åpen.
- Identifisér. - Pylorus.
Jeg har hørt alle ryktene om deg, Rachel.
Men jeg tror du er en varm kvinne, verken frigid eller hemmet.
- Identifisér. - Hjernen din.
Skal vi prate videre hjemme hos meg?
Dr Hurley, jeg vil gjerne snakke litt med dr Mannus.
- Jeg har sagt nei. - Steckle og Hurley er med på det.
To av skolens beste amanuenser.
Du skal bare stå for droppene.
Nei. Jeg har ingen interesse av at du tar livet av deg.
Ikke det?
God morgen, alle sammen. Dagens karakterer er fastlagt.
Det vil bli gitt tre S, fem M, ti T, -
og de siste fire får Ng og Ikke.
Som i livet skal dere verken dyste med meg, dere selv eller prøven.
- Men med hverandre. - Blåbær.
Mange her vil mer enn gjerne slå seg opp på et sånt prosjekt.
Synd at de som har evnene ikke tør.
- Ok, vi kommer. - Snakk for deg selv.
Det blir sikkert dramatisk. Du gråter, besvimer og spyr -
- men hva så? Du har ikke baller til det.
Hvis du tar med utstyret, tar jeg med meg balla mine.
Har dere hørt om Labraccio?
De suspenderte deg bare i fire måneder, Dave.
Jeg gidder ikke mer.
Du er den beste eleven i skolens historie. De gir ikke slipp på deg.
- Og det var galt, det du gjorde. - Hun holdt på å dø.
Jeg reddet livet hennes.
Hvorfor tar du det så personlig? De er nødt til å statuere et eksempel.
De tar deg tilbake.
Hvis situasjonen oppstod igjen, ville jeg gjøre det samme.
Jeg vet det. Det er derfor jeg trenger deg i kveld.
Det er mange jeg gjerne ville se døde, men ikke deg.
Jeg vil ikke dø.
Jeg vil komme tilbake med svarene på døden og livet.
De andre kan få meg over.
Men jeg trenger deg til å få meg tilbake.
Jeg beklager, jeg kan ikke gjøre det.
Ok, bare gå din vei, Dave. Ha det.
Hva går det av deg? I dag satte du karrièren over styr for en fremmed.
Og nå svikter du en venn.
Jeg er virkelig lei for det som skjedde i dag.
- Men jeg overlever neppe uten deg. - Så la bli å gjøre det.
Dave?
Hva hvis det lykkes?
Jeg vil ikke begraves om lørdagen.
Det er 150 dollar dyrere å bli begravd på en lørdag.
Mrs Amsler, det går mye bedre med deg.
Legg en beskjed etter tonen.
Dr Hurley, jeg vet du er der.
- Vær presis og husk kameraet. - Hvilket kamera?
- Sengen. Akkurat ditt felt. - Ingen moralprekener, takk
Du er forlovet, men like umoden.
Jeg vil ha mine siste eventyr på bånd før jeg blir monogam.
Gi deg, du er og blir en kvinnejeger.
Hva faen er det vi driver med? Karrièren vår kan ryke på dette.
Slapp av, jeg vedder på at han trekker seg i siste øyeblikk.
Ikke slå på lyset. Da kommer vaktene farende.
Plasser sakene over risten, jeg har satt på varmen.
- Er dette ditt alvor? - Bare gjør som han sier.
Dere bedøver meg med lattergass, pentatotal og et kaldt teppe.
Jeg har noe dextrose på kjøl -
- og når kroppstemperaturen min er nede på 30°, gir dere meg 200 joule.
Det får hjertet mitt til å stoppe, og så tar dere av meg masken.
- Kommer ikke Rachel? - Lukk døren, Steckle.
Dere gir meg innsprøytningene.
Når EEG'ens utsving flater ut, drar jeg på oppdagelsesreise.
Gi meg et halvt minutt og varm opp teppet, så jeg kommer opp på 34°.
Gi meg 1 ml adrenalin og bruk så defibrillatoren på meg, Joe.
- Og så gjenoppliver dere meg. - Med hjerneskade.
Du ender som grønnsak.
Ikke når kroppstemperaturen er på 30°.
Dr Mannus, ordner du med innsprøytningene?
Vent, hvorfor gjør du dette?
For å se om det er noe etter døden.
Svaret fins verken i filosofien eller religionen.
Nå må vitenskapen trå til. Mennesket har rett til å få visshet.
Du gjør det altså for menneskehetens skyld?
Dette brevet fritar dere for ansvar.
Du gjør det for din egen skyld. Du vil på TV -
- i den beste sendetiden, rett før reklamene.
"Kveldens gjest dristet seg til å oppleve døden og vende tilbake."
- Berømmelse er uunngåelig. - Det er feil grunn.
Ta på meg elektrodene, Joe. Kom igjen, vil du ikke på TV?
Rachel, gir du meg litt lattergass? I det minste går jeg ut med et smil.
Dr Hurley, hent teppet.
Vi er alle profesjonelle, så dette går bra.
Får jeg leiligheten din hvis du dør?
- Det var bare en spøk. - Ett minutt.
Det må ikke vare lenger. Sett på kameraet.
Vi må ha alt sammen på bånd.
Lov meg at du gjennomfører dette.
Hva med et avskjedskyss?
På snarlig gjensyn.
- 35,5°. - Det brevet er ikke verdt en dritt.
La ham sove. Så drømmer han søtt og tror han var i paradis.
- Nå vet jeg hvorfor jeg er her. - Det var min mening om saken.
Han har rett. Vil du sette alt over styr for å gjøre Nelson berømt?
Det kommer noen!
- Er han død? - Han sover bare.
Du må snakke dem til fornuft.
Jeg gjør det. Jeg har intet å miste.
- Bare livet hans! - Jeg kan få ham tilbake.
- Jeg stanser hjertet i ett minutt. - Jeg kunne godt ha gjort det.
Nei!
- Nå. - Hva faen gjør du?
- Asystolia. - Det er mord.
- Ikke noe rart de kastet deg ut. - Dette gir ingen poeng!
Ikke mer. Jeg studerer ikke medisin for å myrde gale venner.
Den flater ut.
Utsvingene blir mindre. Han dør.
- Hjernedød. Nå er det alvor. - Film det.
La meg gjenopplive ham. Han er død nå, holder ikke det?
- Bare hold øye med døren. - Ikke for noe, men er han død?
- Vi har ett minutt. - Film det.
- 30 sekunder igjen. - Ok, varm ham opp.
- 20 sekunder. 31°, 32°... - Klar med epinefrin og anoder.
Anodene er klare.
Hold øye med EKG'en.
Kroppstemperaturen er 33,8°.
- Hva skjer? - Ikke en dritt!
Gå opp til 300.
Hjertemassasje.
- Natriumbikarbonat og epinefrin. - På med masken!
Å, gud.
Det skjer ikke en dritt.
- 36,6°. - En gang til.
Ingenting.
Vi har ham!
- Oksygen, Steckle. - Mer epinefrin.
På med den.
Det er REM.
- Nelson, kan du høre oss? - Velkommen tilbake.
- Din gærning, du gjorde det! - Herregud.
Steckle, du kan det der. Du blir en pokker så god lege.
Kjøss meg.
Husker du noen følelse? Hete, kulde eller noe sånt?
- Det kan ikke forklares i detaljer. - Så du en tunnel og et lys?
Nei, men det er noe. Noe beroligende.
No comments yet. Be the first to leave one.