The Story Of Adele H. (L'Histoire d'Adèle H.)

HISTORIEN OM ADELE H.

Historien om Adèle H. er autentisk.

Den beskriver virkelige hendelser

og personer som har eksistert.

Året er 1863. I to år har De forente

statene vært herjet av borgerkrig.

Vil Storbritannia anerkjenne

syds uavhengighet og krige mot nord?

Siden 1862 har britiske tropper

blitt sent til kanadiske Halifax,-

hovedstad i Nova Scotia,

tidligere franske Acadia.

I Halifax råder feber. Man bekymrer

seg, smugler, jager nordstatsspioner-

og i havna kontrollerer britene

europeiske passasjerer-

som ankommer med Great Eastern,

et enormt passasjerfartøy.

Hvor kommer dere fra?

Bristol.

Hvor kommer dere fra?

Liverpool.

Jeg har ingen papirer.

Men du fikk gå om bord i Liverpool?

Jeg hadde papirer da.

Hvorfor har du ikke det nå?

De ble tatt fra meg i New York.

Vi kan ikke slippe deg inn.

De tok papirene i New York.

Men nå er vi i Halifax.

Vi kan ikke slippe deg uten papirer!

Jeg kjenner ikke til reglene.

Jeg skal lete igjennom bagasjen din.

Jeg må vite hva den inneholder.

Det er opp til min overordnede

å avgjøre om du får bli...

Frøken skal til hotell Halifax.

Nettopp.

Vi kan ikke slippe deg inn uten

papirer. Jeg må varsle havnekontoret.

Gi meg dem. Er det flere?

Hva er det som foregår?

Jeg har ingen rett til å åpne dem.

Men vi har rett å ransake dem...

Vi er framme.

Er dette hotellet?

Her vil jeg ikke bo.

Eneste alternativ er Atlantic.

Men det er for dyrt. Det fins ingen

andre hotell som passer en ung dame.

Jeg anbefaler et privat rom.

Ja!

Kost og losji

Fru Saunders, jeg har en ny gjest

til deg. En hyggelig ung dame.

Vi kan gå inn, frøken.

Takk.

Jeg kan ta kofferten.

Navnet mitt er frøken Lewly.

Navnet mitt er O'Brien. Jeg er

alltid i nærheten om du trenger meg.

A. LENOIR NOTARIUS PUBLICUS

God dag. Mannen min er lege,

dr. Lenormand i Paris.

Jeg har nettopp ankommet

fra Frankrike og ble sendt til dere.

Nettopp. Jeg liker Frankrike godt.

Det skal bli en glede å hjelpe deg.

Hva er det som bekymrer deg?

Dette er situasjonen:

Jeg har en niese i Frankrike.

Jenta er veldig romantisk av seg.

Under et besøk i England ble

hun forelsket i en britisk offiser.

Løytnant Pinson

ved 16. husarregiment.

Det ble snakket om giftemål.

Slekten min hadde ikke noe imot det.

På grunn av hendelsene i Amerika

måtte løytnanten dra til Halifax.

Siden da har vi ikke hørt fra ham.

Så jeg ble bedt om å undersøke.

Det føles vanskelig. Løytnant Pinson

er meg fullkomment likegyldig.

Løytnanten er meg likegyldig, men jeg

vil at niesen min skal være lykkelig.

Nå vet advokaten alt.

Skal jeg lete etter løytnanten?

Løytnant Pinson.

På en diskré måte.

Alle sier det: Vårt utvalg er større

enn den militære bokhandelens.

Likevel har dere mindre

problemer enn vi med tollen.

Jeg håper å få bøkene

innen en uke eller to.

Adjø, løytnant.

Adjø.

Frue, hva vil du ha?

Papir. En hel rull.

Jeg skriver mye.

Var ikke det løytnant Pinson?

Jo visst. En god kunde.

Jeg visste ikke at han var her.

Han har alt gjort seg kjent.

Det er det folk sier.

På den måten. Hva sier folk mer?

For meg er han en vanlig kunde.

Men han drar på seg gjeld.

Her betaler han alltid kontant.

Unnskyld meg, frue... Frøken...

Er dere kanskje i slekt?

Han er min søsters svoger.

Vi treffes sjelden siden jeg er

uvenner med søsteren min.

Jeg tar den.

Jeg har bokutlån via abonnement.

Men du kan få låne bøker

uten å abonnere.

Adjø, frøken.

God kveld.

Vil du spise middag med meg?

Mannen min skal varte opp

på militærbanketten.

Skal de engelske offiserene delta?

Banketten er til deres ære.

16. husarregiment ankom nylig.

Fetteren min burde delta.

Har du en fetter i Halifax?

Løytnant Pinson.

Vi er ikke søskenbarn, men vi vokste

opp sammen. Han er sønn av bypresten.

Han har vært forelsket i meg

siden barndommen.

Det er år siden vi så hverandre.

Jeg burde benytte anledningen.

Kanskje du kunne gi ham

et brev fra meg, herr Saunders.

Jeg går opp og skriver det.

Jeg er straks tilbake.

Elskede Albert, separasjonen vår

fylte meg med fortvilelse.

Jeg tenker på deg hver eneste dag.

Jeg vet at også du lider.

Brevene dine kom aldri fram,

og du fikk antagelig ikke mine.

Men nå er jeg her, Albert.

På samme side av havet som du.

Alt vil bli som før.

Snart er jeg i armene dine.

Jeg er i samme by som du.

Jeg venter på deg, jeg elsker deg.

Din Adèle.

Portrettene må ha blitt tatt

av en berømt kunstner.

Det var broren min.

Han er dyktig til

å avbilde mennesker.

Du ser så levende ut.

For et vakkert portrett! Er det deg?

Nei, det er min eldre søster.

Bor hun i Europa?

Hun døde for lenge siden.

Léopoldine druknet rett etter

at portrettet ble tegnet.

Hun var 19 år og nygift.

Det var en båtulykke,

og mannen hennes druknet også.

Faren vår var bortreist

og leste om det i en avis.

Han ble nesten sprø av sorg.

Og du?

Du må ha vært veldig ulykkelig.

Alle i familien elsket Léopoldine.

Hun ser virkelig elskverdig ut.

Mannen hennes prøvde å redde henne.

Da det ikke gikk, sank han

til bunnen sammen med henne.

Smykkene var hennes.

Jeg har dem alltid med meg.

Nei... Jeg klarer ikke å bære dem.

Jeg forstår deg, frøken Adèle.

Jeg hadde så gjerne villet ha søsken.

Du forstår meg ikke.

Du vet ikke hvilken flaks du hadde

som var det eneste barnet.

Som det blåser!

Festen trakk ut.

Du må være trøtt.

Det stemmer.

Jeg så fetteren din, frøken Lewly.

Hvordan så han ut?

Han var veldig stilig kledd.

Jeg har aldri sett noen så elegant.

Hørte du hva han pratet om?

Han fortalte morsomme historier.

Alle lo. Til og med tjenerne

vred seg av latter.

Ga du brevet til ham?

Ja, det gjorde jeg.