Dead Mine

...livredde. Det var tredje gang en luksusyacht ble utsatt for...

Utrolig.

-Får jeg se? -Et maskingeværreir fra 2. verdenskrig.

Det ser mest ut som en jordhaug.

Får jeg se, Warren?

Stanley? Du, Stanley!

-Har du oppdaget noe? -Jeg vet ikke helt.

Papa!

Du er en drittsekk.

-Alt klar? -Ja, sir.

Mennene dine skulle være proffer. Kan du sørge for at de skjerper seg?

Sersjant Ular mente ikke å gjøre noe galt.

Vi skal undersøke, ikke skjende.

-Ingen flere vitser, sersjant. -Ja, sir.

-Det vil ikke skje igjen. -Sørg for det.

Skal vi ta oss en titt? Kommer du?

Nei, gå du. Ha det moro.

Pryce! Vi kan ikke bli her så lenge.

-Skal vi komme oss til... -Det tar den tiden det tar, kaptein.

Se på ham. Vår tapre leder.

-Hvor lenge har du jobbet for ham? -Jeg jobber ikke for ham.

Jeg har holdt til i Manila og holdt lav profil der.

Men i forrige uke kom ordren om at sjefens sønn trengte hjelp.

Så nå inngår jeg i prinsens følge.

-Er det din nye kjæreste, Ario? -Dra til helvete, Djoko.

Unnskyld.

-Vet du hva han leter etter? -Nei.

Hva tror du? Ungdommens kilde? En svunnen verden? Dinosaurer?

-Er du ikke nysgjerrig? -Jeg er ikke her for å stille spørsmål.

Selv vil jeg gjerne ha kontroll over arbeidstiden, lønna og risikoene.

-Har du sett noe? -Nei, det er bare en følelse jeg har.

-Det er problemer med pirater her. -Det skal vi nok takle.

Det gjør dere nok.

Jobber du ofte slik?

Nei. Dette er mer som... hva heter det...botsøvelse.

En av mennene døde under vårt siste oppdrag.

Det var leit å høre. Jeg vet hvordan det føles. Jeg var i Afghanistan.

Mange døde, men det blir aldri enklere.

Jeg vil ikke la noen mer dø.

-Nå? -Vi er nær.

Una Una-Tominibukta Sulawesi i Indonesia

Der.

-Hva er dette? -En forlatt gruve fra kolonitiden.

De fins overalt på øyene. De ble forlatt da japanerne kom i 1942.

-Men ikke den her. -Den ble brukt til noe annet.

-Hva da? -Japanerne brukte dem som bunker.

-Har vi funnet det vi lette etter? -Ja, det har vi.

-Kan vi gå inn? -Hvis det ikke gjør noe om alt raser.

Det har forekommet skjelv her. Jeg får undersøke hvor sikkert det er.

-Hvor lang tid tar det? -Minst et par timer.

Hva venter du på? Sett i gang.

-Får jeg spørre om noe? -Ja.

Hvordan fikk du kontakt med Pryce? Han tror han er en stor eventyrer.

Men du later til å være intelligent og seriøs.

Du er ikke her på ferie.

-Jeg gjør min egen forskning. -Innen hvilket område?

Andre verdenskrig er en så komplisert del av vår historie.

Jeg vil vite hvordan mennene kunne gjøre det de gjorde.

Hvordan de tenkte.

Vil du vite hvordan soldater tenker? Det er enkelt.

For å skape en soldat, tar man et menneske-

og så bygger man han opp igjen.

Man bryter ham ned, og bygger ham så opp igjen.

Men nå har han en annen kjerne.

Plikt eller lydighet, eller hva man nå vil kalle det.

Det gjør at han vet at målet er å drepe andre.

Man har gjort mannen til et våpen.

Da er man en soldat, ikke bare en mann.

Et våpen som venter på å avfyres.

Var du et sånt våpen?

En gang i tida. Men ikke nå lenger.

-Er det slik for alle soldater? -Kanskje, jeg har ikke møtt alle.

For en gammel film.

-Er du interessert i historie? -Ja.

Hold dere innenfor det sikrede området!

-Han syns jeg er en idiot. -Blås i det.

-Det er du som betaler, du er sjefen. -Jeg vet det.

Jeg klarer bare ikke å vente.

Nå er det ikke lenge igjen.

-Hva var det? -Et stikk, tror jeg.

Ned! Ned!

Pokker!

Inn nå! Fort!

Inn med dere.

Trekk tilbake!

Inn i gruva! Inn i gruva!

Nå, nå!

Inn med dere! Fort!

-Er alt i orden? -Ja, jeg tror det.

Kom og hjelp til her borte!

En, to, tre.

Klarer han seg?

Ja da, det kommer til å gå bra.

Hjelper du meg?

Har du et øyeblikk, kaptein?

Kaptein?

-Hvordan ser det ut? -Her kommer vi oss ikke ut.

-Fins det andre alternativer? -Kanskje lenger inn.

-Er det sikkert å ferdes der? -Aner ikke.

Virker radioen?

Faen.

Faen også.

-Var det pirater, tror du? -Jeg vet ikke.

Kanskje. Eller så leter de etter det samme som han gjør.

Nei.

Nei! De kan absolutt ikke kjenne til det her.

-Er du sikker? -Ja!

Nå er det neppe noen som smuglytter. Hva er det vi leter etter?

Hva er det som fins her?

I fjor ble en av bunkerne til Den keiserlige hær nær Sumatra oppdaget.

I bunkeren fant man kodede dokument- er om troppebevegelser og leveranser.

Rie har hjulpet oss å knekke koden. Dokumentene førte oss hit.

Hva er det som fins her?

Under krigen beordret general Yamashita soldatene om å plyndre.

-Skatten skulle finnes på Filippinene. -Yamashitas gull er bare en myte.

At den skulle finnes på Filippinene, ja. Men dokumentene gir ledetråder.

En av dem er denne øya. Og det skal finnes gull.

Tull! Er det derfor vi er her?

-Liker du ikke gull, mr Stanley? -Jeg er heller fattig enn død.

-Hvordan mange kjenner til det her? -Hvor gruva fins? Og gullet?

-Det er bare oss. -Du går vel ikke på den?

Du spurte hvorfor, og jeg svarte. Du trenger ikke tro meg,-

-men verdens største skatt kan finnes rett ved oss!

-Eller så er det livsfarlig! -Det spiller ingen rolle.

Hvordan det enn er med gullet, må vi prøve å komme oss ut herfra.

Stopp. Stanley!

Status?

Stille som i graven. Og omtrent like innbydende.

"Skal man igjennom helvete, er det bare å kjempe."

-Hva handler sangen om? -Det er en krigssang. Propaganda.

"Utrydd amerikanere og briter."

Indonesiere, da?

-Er det noen her inne? -Kan lyden ha startet automatisk?

-Etter så lang tid? -Ellers må det jo være noen her!

-Inngangen var helt gjengrodd. -Det fins nok en annen inn-og utgang.

-Hvem er det? -De som skjøt på oss.

De vet at vi er her. Nå vil de at vi skal vite at de er her.

Følg nøye med. Nå ser vi til å komme i gang.

Du...

-Går det bra? -Ja.

Rommet er sikret!

Hva er det? Forlot de ikke noe skattekart?

Kom nå, vi må videre.

-Finner du det du leter etter? -Ja. Takk.

Sikret.

Kommandosentralen.

Den keiserlige japanske hær i 1945. Og her er vi.

25. armé er merket ved denne bunkeren.

Yamashita.

-Tror du at det fins gull her? -Det virker sånn.

-Og hva mer? -Unnskyld?

Det er noe du ikke forteller. Dette er jo ikke en vanlig bunker.

Og ikke er det et bankhvelv. Fotografiene var jo fra journaler.

-Var det et sykehus? -Nei, ikke et sykehus. Nei!

Nå må de få vite det. Alt.

Ifølge informasjonen vi har så holdt Enhet 731 til her.

-Og hva var det? -En hemmelig medisinsk enhet.

De utviklet biologisk og kjemisk krigføring.

-Livsfarlige forsøk på mennesker. -Det blir bare bedre og bedre.

-Nervegass? -Ja, den slags forsøk.

-Og det skulle vi ikke få vite? -Dere gjør en jobb. Dere er soldater.

-Soldater, ja, ikke forsøksdyr. -Jeg planla ikke å bli innestengt her.

Jeg trodde det var tid. Det som fins her har vært innestengt i 70 år.

-Det handler ikke bare om oss. -Og gullet?

-Hva skulle de med gullet? -Det vet vi ikke.

Det står det ingenting om.

Enhet 731, eller hva den nå het, var kanskje bare et dekke?

-For å holde alle borte. -Nettopp.

-Skrem folk, så holder de seg borte. -Bortsett fra om de er dumme i hodet.

Du hadde gjort det samme.

-En mann som du, for så mye penger? -En mann som jeg?

Ro deg ned.

Jeg er rolig.

-Har du flere overraskelser på gang? -Nei.

Det er klart.

Alle venter her inne. Hold dere borte fra inngangen. Djoko vokter.

-Hvor skal dere? -Vi skal lete etter en annen vei ut.

Glem det, jeg betaler for det her.

Jeg blåser i penger og gull. Vi må komme oss ut.

Ikke tale om at noen andre skal få finne gullet nå.

Nei. Vi blir med, uansett hva du sier.

Vil du sette livet på spill, så vær så god.

-Rie? -Nei.

-Hva sa du? -Jeg venter her så lenge.

-Er du sikker? Vi trenger deg. -Vi klarer oss. Kom nå.

-Greit. -Kaptein, trenger du min hjelp?

-Nei. -Ikke tenk på mine følelser.

Husker du hvordan man gjør det?