The Cobbler

Man klarer seg ikke som håndverker lenger.

Nei. Min søster og hennes mann, blikkenslageren, ble kastet på gata.

Vi var nødt til å ta dem inn, men vi har jo allerede fullt.

Fetteren min måtte stenge butikken. Han måtte kaste alle varene.

Det er sant. Gergerman fordobler leien på alle bygningene sine.

- Han driver oss ut. - Gergerman har så mange menn...

- De er ligister! - Gergerman er verst av alle.

- Han er en slange. - Kanskje det.

For virkelig å lære en mann å kjenne, må man gå i hans sko.

Vi kunne kanskje trenge din hjelp, Pinchas.

Hvorfor akkurat min? Jeg er jo bare skomaker.

Nettopp derfor.

Gergerman er ikke kunde hos meg.

Nå er han det.

Herschel...

Kom inn.

Oi...

- Hva er det der, far? - Det er en symaskin.

- Man reparerer såler med den. - Hvor fikk du den fra?

Din bestefar fikk den i gave.

- Av Eliyehu Hanavi. - Eliyehu Hanavi?

Ja, engelen.

Det er en spesiell maskin som bare skal brukes i spesielle tilfeller.

Hvorfor det?

Sett deg.

En gang for lenge siden, i den kalde vinternatt-

- kom en vandrer og banket på vår dør.

Din bestefar slapp ham inn, da ingen annen ville gjort det.

Han ga ham mat og reparerte skoene hans.

Om morgenen var vandreren borte-

- men i stedet sto denne symaskinen der.

SIMKINS SKOMAKERI

Hei, Max. Jeg har med meg Alberts sko.

- Du kan selge dem. - Jeg selger ikke sko.

Frakken hans ligger også der. Den er fin, den kan du ha.

Ta med frakken, mrs Stevens. Jeg trenger den ikke.

16 dollar.

Hvor gikk dere?

Jaså? Hvem var der?

- Har du fyr? - Nei...

- Unnskyld, har du fyr? - Ja visst.

Takk. Unnskyld.

Ja, han er veldig høy på seg selv.

Takk. Hei, står til?

Hei.

- God morgen, gutt. - God morgen, Jimmy.

- Det var et vakkert par. - Ja.

Kom nå.

Om de får barn, kan man ikke våge å se rett på det.

Hva med deg? Har du noen sånne planer?

- Nei. - Det burde du ha, du ser jo bra ut.

- Du har en bra jobb. Hva har han? - Han har egen sjåfør.

- Hva så? Hvor ville du kjøre hen? - Jeg vet ikke.

Det er kanskje på tide jeg finner ut hva jeg skal gjøre.

- Du er jo skomaker. - Faren min var det.

Og faren hans før ham. Vær stolt av det.

Jeg må tilbake til jobben.

- Ga du pærene til moren din? - Ja, hun takket.

Hils henne...

Ungdom...

Hei.

- Er dette din butikk? - Nei, det er min fars.

- Er han her? - Nei, det er han ikke.

Jeg snakker med alle butikkeiere, kommer han snart?

Nei, det gjør han ikke. Kan jeg hjelpe deg?

- Hva heter du? - Max Simkin.

Carmen Herrarra, aksjonskomiteen for Lower East Side.

Vi arbeider for å bevare Lower East Side.

Vi prøver å hindre byggherrer i å bygge luksusboliger-

og drive folk ut herfra.

- Hvordan driver de folk ut? - Med penger.

- De kjøper ut folk eller hever leien. - Hva ville jeg få for dette stedet?

- Det spiller ingen rolle. - Jo, for meg.

Max, vi vil ha sånne som deg her, det er derfor vi gjør dette.

Du burde kanskje finne ut om jeg vil bli her først.

Ja, det er sant.

Kom, jeg skal vise deg noe.

Se deg om, Max. Hva ser du?

- Byen. - Nettopp.

En levende by som butikken din er en del av.

- Hvor lenge har dere hatt den? - I fire generasjoner.

Det er fantastisk. Dette området tilhører ikke bare de rike.

- Det er alles, ikke sant? - Jo, det er vel det.

- Kan du skrive under på dette? - Ok.

Takk.

- Er du opptatt i kveld? - Unnskyld?

Vi har møte i kveld, om du er interessert.

Her. De har tenkt å kaste ut mr Solomon i Grand Street.

Ja vel.

Vi har kontor i Orchard Street. Kom dit. Du burde engasjere deg.

Ja vel.

Fikk du nummeret hennes?

Kutt ut.

Mamma...

Hva holder du på med? Pass trommehinnene.

- Har du pærer med deg? - Det fikk du jo i går.

- Fra Jimmy. - Be pappa ta med seg pærer.

- Ok, det skal jeg gjøre. - Bra.

- Hvordan var det på jobben? - Som vanlig.

Skal du ikke ringe og be ut Rabinowitz–jenta? Hun liker deg.

Hun giftet seg for ti år siden og har tre barn.

Hun er en pen jente, du burde være frampå der.

Det skal jeg, men ikke i kveld.

- Vil du ha middag? - Den står i mikroen.

Du, skomannen!

Kom igjen nå, tid er penger.

- Kom igjen, opp med farten. - Ja, greit.

- Hvordan går det? Mye å gjøre? - Ja.

Så bra. Det fins ingen snarveier, man må stå på for å få det bra.

Gud velsigne Americola.

- Så du liker klokka? - Ja visst.

Samlingen min hjemme er verdt tre ganger mer enn sjappa di.

Klokka sier alt om en mann.

- Fire dollar. - Fire dollar?

- Det koster det. - Den er grei.

Det holdt jeg på å glemme...

- Disse må repareres. - Ok, hva skal gjøres med dem?

Nye såler, til i kveld.

Vi stenger klokka 18.

Dere stenger når jeg har hentet skoene mine.

Jeg bare kødda. Vi ses klokka 18.

Akkurat...

Kan du ikke komme i dag?

Ok, da ses vi i morgen. Takk.

- Max? - Ja!

- Hva gjør du her nede? - Jeg syr på den gamle maskinen.

Min gikk i stykker.

- Hei, se på den, du! - Ikke verst, hva?

Pappa lærte meg å bruke den da jeg var liten.

- Virker den fremdeles? - Ja, forbausende nok.

Der ser man... Jeg som alltid sa at faren din burde selge alt skrotet.

- Han kvittet seg ikke med noe. - Unntatt familien.

Han kvittet seg ikke med deg, Max.

Avisa mi ligger i stolen der oppe.

Jeg legger min der.

NYE SÅLER PÅ 15 MINUTTER

- Jeg skal ta en øl. Blir du med? - Nei, jeg må vente på en kunde.

Det er bra, da kommer de tilbake.

Du... Jeg kjøpte med en boks ekstra fra pikkelsstedet.

Takk.

- Ha det bra, gutt. - Ha det, Jimmy.

Hva pokker skjedde?

Dæven...!

Jøss...

Hva pokker...?

Det er symaskinen.

Oi!

Han er død! Han er død!

Jeg er kvinne.

Eller ikke. Nei.

- 45? - Ja.

Bra.

Der har vi dem. Beklager at jeg mistet kvitteringen.

Det er greit, det gjør alle. Jeg festet dem foran og bak.

- Hva blir det? - 12 dollar.

Skal bli.

- Du ser kjent ut, er du skuespiller? - Nei, fjernsynsreporter.

Ja visst, fra NY1. Han med to fornavn...

- Ja, Danny Donald. - Ja visst. Jøss.

- Moren min ser alltid på deg. - Så flott.

Du er ganske lik deg selv.

Er det artig å være på tv?

Ja, jeg liker jobben min. Jeg har vært heldig.

Her, ta kortet mitt. Hils til moren din og takk.

Greit... Det skal jeg gjøre.

- Hallo. - Kan jeg hjelpe deg?

- Når stenger dere? - Klokka 18, som det står.

Ja vel.

- Vil du klippe deg? - Nei, jeg må gå nå.

Ja vel.

- Gå, da. - Ha det, Jimmy.

Det funker! Helt utrolig.

Han hadde ingen anelse om hvem jeg var.

Jeg kan bli hvem jeg vil.

Dette er jo suverent, nå kan jeg henge i Chinatown.

Jeg har aksent...

Jeg har aksent!

Jeg har aksent!

45... Du har store føtter.

Kraftig beinbygning.

- Tusen takk. Hvor er toalettet? - Til venstre, en trapp ned.

Ja vel, takk.

- Unnskyld meg... - Ja?

- Hvilken skostørrelse har du? - 45. Hvordan det?

- Gi meg dem. - Hva?

- Gi meg skoene dine. - Mener du alvor?

Ja, gjett om jeg gjør.

Dette er jo helt utrolig.

Ha det!

- Hva er det der? - De er til deg.

- Så fine. - Jeg visste at du ville like dem.

- Hvordan var dagen din, Maxie? - Bra, veldig bra.

- Den beste dagen på lenge. - Så fint.

- Du jobber så hardt. - Hvordan var dagen din, mamma?

Det føles bedre nå som min tateleh er hjemme.

Får jeg spørre deg om noe, mamma?

Har du noen gang ønsket at du var en annen?

Jeg er moren din, det er det eneste jeg noen gang har villet være.

Om du kunne gjøre akkurat hva du ville, hva ville du gjøre da?

Spise middag med faren din.