Mass

Jeg er sen, jeg vet det.

- Har noen ringt? - Nei.

- Ikke Kendra heller? - Nei, ingen har ringt.

Sønnen min hadde en kamp og ville at jeg ventet på faren hans.

- Så sto jeg fast i en ulykke. - Var du i en ulykke?

Nei, jeg sto fast i trafikken ved et ulykkessted.

- Hva gjør du? - Jeg vasker opp.

Kan du hjelpe meg å gjøre klart?

- Hva da? - Rommet. Til møtet.

- Hvorfor vasker du opp? - Ingen vasket opp i morges.

Beklager. Det var ansvarsfullt av deg.

- Be dem vaske opp etter seg. - Det gjorde jeg.

- Hvem var det? AA? - Nei, Al Anon. AA vasker alltid opp.

Ok...

Kan du gjøre det senere? Hjelp meg med rommet.

Jeg vil få det klart før Kendra kommer.

Ok.

Hjelp meg å sette opp dette bordet.

Vær forsiktig.

Beklager.

Litt mer i midten.

Ok.

Hei.

- Hei. Judy. - Kendra Carter.

Så fint det er.

Takk. Det synes vi også.

De fleste kjører nordover til St. Thomas, men vi har fullt opp her.

- Hvor skal de møtes? - Unnskyld...

- Beklager om jeg er uhøflig. - Det er du ikke. Et godt spørsmål.

De skal møtes i et rom nedenunder. Følg etter meg.

Vi pleier å ha møter her nede, men vi trodde de ville være i fred, -

- så de får være innerst. Det blir best.

Det er lysere og finere.

- Har Linda godkjent det? - Jeg har aldri møtt Linda.

- Har hun sett det? - Hun har møtt pastoren her før.

Jeg går ut fra at hun har sett det.

Kommer vi til å høre musikken i bakgrunnen?

- Fanken... Den er problematisk. - Kanskje. Kan de slutte å spille?

- De har øvelse i dag. - Jeg vil ikke at det forstyrrer.

Jeg skal snake med dem. Det skal ordne seg. Vil du se rommet?

Hva synes du?

- Det er bedre her på baksiden. - Ok...

Beklager. De sa at bygningen skulle være helt tom.

De pleier å øve her nede, men vi flyttet dem til kirken.

- Skal noen andre være her? - Koret kommer til å øve.

Ja visst. Beklager at jeg flyttet stolene.

- Men de skal vel øve i kirken? - Ja.

Det burde gå bra.

Anthony, kan du hente maten-

- og legge den på bordet der borte? Takk.

- Duger rommet? - Jeg tror det.

Flott.

Vi har bagels, vann, kaffe... Jeg skal lage kjempegod kaffe.

For en god idé.

- Beklager stolene. Er bordet ok? - Bordet?

- Står det rett plassert? - Ja da.

Flott.

- Bordet står perfekt. - Har dere papirlommetørklær?

Ja, her. Det var en god idé. Nå snakker vi.

- Hvor mange kommer hit? - Fire stykker.

- Du har kjøpt mye mat... - Jeg tror ikke de vil spise noe.

- Hva er dette? - Lunsjen min. Legg den ned.

- Jeg tenkte at de ville ha mat. - Tanken er god, -

- men vi trenger nok ikke legge fram alt. Det er best å la være.

Hvor lenge har du jobbet med familiene?

Det gjør ikke noe. Jeg har bare jobbet med én familie. I seks år.

Jøsses.

- Jobbet du med den før... - Nei, vi møttes slik.

- Kan vi flytte disse? - Absolutt!

- Har de gjort dette før? - Det angår ikke oss.

Har du skrevet ut til i morgen? Har du brettet til i morgen?

Beklager ham.

Vi hadde tenkt å gi ham fri, men familien vil holde ham opptatt.

Han er stort sett grei, men ingen typisk kirkeansatt.

Men vi er jo episkopale...

- Unnskyld. Kristen humor... - Nei, ikke sett den i midten.

Det ser skummelt ut. Sett den på siden eller der borte.

Ok... Beklager. Selvsagt.

Skal du være her inne med dem?

Nei, de vil være alene.

Du kan sitte hos oss om du vil.

Vi har nok av plass og god wifi.

Jeg må ringe, så jeg jobber i bilen.

- Nei, du kan låne pastorens kontor. - Ok. Vi ordner det.

- Hva er dette? - Ja... Er de ikke fine?

Det var et skoleprosjekt. Det skal se ut som glassmaleri.

Er det noe galt?

Å...

Ja visst.

Det gjør ikke noe. Jeg går ut og tar en telefon.

Ja, gjør du det.

Ok, da var vi framme.

- Kjør videre. - Hva?

Jeg er ikke klar. Kjør videre. Bare kjør!

Stopp rundt hjørnet der borte. Bare kjør!

Hei, Linda. Det gjør ikke noe. Det er ingen hastverk.

Har du snakket med Richard?

Hva faen gjør vi her?

Klarer du dette? Kjære?

Jeg vet ikke.

- Ok... - Jeg vet ikke om jeg kan...

Jeg vet ikke om jeg klarer det.

Vi må ikke gjøre det. Vi kan snu og dra hjem.

- Om det er det du vil. - Nei.

Jeg tror ikke at jeg kan si det.

Ok... Det trenger du ikke gjøre.

Vi kan bare høre på hva de har å si.

Du trenger ikke gjøre noe du ikke vil.

- Ok? - Gjør du det om jeg ikke gjør det?

- Beklager. Det var urettferdig. - Nei, det er... Det er ikke...

Jeg skulle ikke gjøre det, men...

Kom igjen... Skal vi dra tilbake?

- Ja. - Ok.

Absolutt. Vi kan diskutere det når jeg kommer tilbake.

Kjære vene...

- Mr og mrs Perry? - Si Jay. Kendra?

Gail?

- Hei. - Hei. Jay Perry. Min kone Gail.

Hei. Takk for at dere kom.

- Takk for at vi får være her. - Vi hjelper gjerne til.

- Dere skal være på baksiden. - Vi har mat, kaffe, vann...

- Vil dere ha noe mer? - Det holder nok. Ikke sant?

- Ja. - Takk, Judy.

- Skal jeg vise dem rommet? - Nei, det gjør jeg.

Bli med meg.

Det er her inne.

Duger rommet?

Et bord, stoler, Jesus som ser på oss... Flott.

Ok, jeg vet at dere har underskrevet alt, -

- og at alt er ordnet med vårt kontor, -

- men oss imellom... Er det noe dere lurer på?

- Nei. - Kommer de snart?

De kommer når som helst. Kan jeg la dere være alene litt?

Jeg kommer straks.

Hei. Nei, jeg er utenfor.

Jeg ser dere.

Vi er her inne.

- Hei. - Hei.

Richard og Linda, dette er Jay og Gail Perry.

Vi har møttes. For lenge siden.

- Hvordan har dere det? - Bra, takk.

- Har dere ventet lenge? - Nei, vi kom nettopp.

- Synes dere at rommet er bra? - Ja da.

Gail?

- Det er bra. - Ok, bra.

Jeg tok med disse til deg.

- Jeg beklager. De er små. - De er kjempefine. Takk.

- Skal vi slå oss ned? - Ja, det gjør vi.

Skal jeg ta jakken din?

- Vi har snakket sammen. - Ja, vi har alt vi trenger.

Jeg er takknemlig for å endelig få se dere sammen.

Jeg håper vi vil synes at dette var givende når vi går herfra.

- Høres det bra ut? - Ja.

Da lar jeg dere være alene. Si fra om dere trenger noe.

- Det var hyggelig å få treffe dere. - I like måte.

Vi skal kanskje sette disse...

- Kjempefine. - Takk. Jeg ville ta med meg noe.

Jeg prøvde å plukke blomster etter årstiden. Det er ganske få.

- Har du lagd denne? - Ja, det er en ny hobby.

Takk.

Unnskyld, men... Gjør det noe om vi sette dem vekk mens vi snakker?

Så klart. Jeg tar den. Jeg beklager.

- Takk. - Ingen årsak.

- Hvordan var reisen ned? - Vi kjørte. Den var bra.

- Kjørte dere bil? - Jeg fløy hit i går kveld.

- Jeg drar i ettermiddag. - Ok.

- Skal dere kjøre tilbake i kveld? - Vi har bestilt et hotell.

- Men vi vil kanskje ikke overnatte. - Dere drar kanskje tilbake?

Takk for at dere gikk med på å møte oss.

- Sammen. - Ingen årsak.

Jeg setter pris på at dere reiste. Det er ikke lett å komme til meg.

- Vi drar gjerne til deg, Linda. - Ja.

Jeg...

Vi vil begynne med å si-

- at vi angrer på en del ting som vi har sagt.

Ikke gjør det.

Vi skulle ønske vi slapp å stole på advokatene, -

- men vi må beskytte sønnen vår. Steven.

- Hvordan går det med ham? - Kjempebra, takk.

De bor i Baltimore, nær meg. De venter en liten gutt.

- Og hva med Sophie? Datteren deres? - Hun har det mye bedre.

Hun har gjort store framskritt det siste året.

- Hun har begynt å søke på college. - Flott!

Det er fint.

Ja...

- Har dere tatt med dere bilder? - Ja. Jeg...

Noen sa at det skulle være bra å dele dem. Vil du...?

Jeg tok med noe annet som jeg kan dele.

Kendra sa at du kanskje skulle gjøre det.

- Er dette et bra tidspunkt? - Gjerne for meg.

Vi ble jo enige om det, så...

Dette er Sophie.

- Hun er vakker! - Hun har virkelig vokst.

Dette er...

- Jeg vil gjerne se dem. - Ok...

Dette er Evan da han var tre.

- Du milde tid... - Hva er det han har der?

En sånn ting man skjøv foran seg-

så ballene hoppet... De spratt ut.

Har du bildet da han spilte mottaker?