Tokyo Vice

Unna vei!

Jævel. Vent, din jævel!

Hjelp! En fyr med kniv jager meg.

-Slipp kniven! -Jeg skal drepe deg!

-Han er en pervo! -Jeg kan forklare.

Jeg er reporter fra Meicho.

Hvorfor spurte du kona mi om trusene hennes, da?

Unnskyld meg. Jeg vil gjerne se på boligen i Shibuya.

Å kjøpe eiendom i Tokyo er komplisert.

Jeg er klar over det. Kan vi avtale et møte i morgen?

Det er mange skritt som må tas først.

De skrittene har jeg tatt. Jeg vil se boligen.

Jeg er redd eieren-

-ikke ville være interessert i å leie ut til deg.

Da finner jeg noen som er det.

Takk for tiden din.

Nyhetsbyrået meldte om en trusetyv i Kabukicho i går-

-og Maruyama-san vil ha to avsnitt, men jeg har ingenting.

Jeg har løpt rundt og spurt kvinner om trusene deres...

-...og ble nesten drept. -Jeg har ikke sovet på to dager.

Men du fikk trykket en sak.

-Om trafikksikkerhet. -Fortsatt en story.

Alle jeg har levert, nei. De rives i stykker.

Imens har jeg min egen story. Bedre enn noe av dette.

Husker du den fyren som tente på seg selv i Shinjuku?

Jeg tror at han er koblet til knivstikkingen jeg dekket.

Med dekket mener du skrevet som en drapssak-

så Baku nesten sparket deg?

"Gaijin! Gaijin!"

-Du liker å plage meg, hva? -Det er mitt livs store glede.

Ok. Jeg må gå.

Klokken går.

-Hei, Pol. -Jeg har en nødssituasjon.

Fast hos Akira igjen? Kan ikke jævelen skaffe drosje?

Stopp. Han er mitt livs kjærlighet.

Jeg trenger hjelp til å velge bursdagsgave til en stamkunde.

-Kimchi-pustfyren? -Nei, Hasegawa-san.

-Hårete øyenbryn, nårsnakker. -Ja.

Kjøper jeg en god gave, kjøper han champagne hele kvelden.

Vær så snill, du har så god smak.

Ok. Jeg må innom Onyx. Møtes vi i Shibuya kl. 16?

-Hva gjør du nå? Faen! -Jeg må gå. Jeg møter deg.

Jeg har blitt jaget av verre enn en mann med kniv. Det er en jobbrisiko.

Jeg forstår det. Jeg trenger bare litt mer tid.

Du har til kl. 15.00. Ikke senere.

Jeg har ingen ledetråd. Jeg har ingenting.

Alle jeg snakker med, vet ikke en dritt.

Jake. Slutt å gå.

Ta et skritt tilbake og tenk deg om. Hvem andre kan du gå til?

-Miyamoto-san. -"Jeg må bare si"...

..."at jeg synes kjolen din er uvanlig smigrende."

-Det var en god replikk, hva? -Ja.

-Ingen kjenner Kabukicho som deg. -Det er sant.

Vet du noe om trusetyven? Vet du noe?

Jeg har skrevet denne storyen, og jeg har ingen ledetråder.

Jeg burde ikke si dette, og hvis du siterer meg, benekter jeg det.

-Ok. -Det er ingen trusetyv.

-Virkelig? -Noen damer mistet undertøyet...

...til en vindfull dag.

Nyhetsbyrået skrev om det fordi aviser elsker historier om pervoer.

Takk. Vent. Vet noen andre om dette?

-Ingen ennå. -Takk, takk.

Takk, Miyamoto-san.

-Skriv det om. -Det skal jeg.

Skriv det om.

Ikke bra.

Ok, din verdiløse dritt.

La oss prøve igjen.

Du krysser gaten og passer dine egne saker-

-når denne joggeren krasjer inn i deg.

Og? Hva så?

Hva vil du at jeg skal si?

Sannheten. Med dine egne ord.

Offeret traff på ei bølle. Feil sted, feil tid.

Funaki, det tror du vel ikke på?

Vi har fingeravtrykkene hans på kniven og en signert forklaring.

Hva mer vil du ha?

Ei Tozawa-bølle som melder seg er en rask måte å stoppe en etterforskning.

Etterforskning? Jobben vår er å oppklare saker.

Denne går inn.

Det er tredje butikk på en måned. Alle under vår beskyttelse.

Tozawa.

Han prøver å bevise at vi ikke kan beskytte territoriet vårt.

Vi må slå tilbake.

Og risikere krig?

Dette er krig.

Slår vi tilbake, blir Chikara-kai ansett som anstiftere-

-og politiet vil komme etter oss. Er dere idioter?

Nei. Ingen gjengjeldelse.

Foreløpig øker vi beskyttelsespengene.

Vi bruker de ekstra pengene til å samle og forberede oss.

-Kume... -Ja.

-...Kobayashi... -Ja.

Hvis det blir krig med Tozawa, skal vi være klare.

Sjefen liker dem finhakket.

Tuppen blir på brettet, èn jevn bevegelse.

Pokker, Sato. Har du havnet i feil bransje, eller?

Jeg håper du er like flink med kniv utenfor kjøkkenet.

Skal vi finne det ut?

Sato.

-Ta runden. -De har betalt denne måneden.

-Nå betaler de mer. -Ok.

Ikke ødelegg løken.

-Så ille? -Vær stille.

Slutt å bruke så mange adjektiver.

Ok.

Den trykkes i morgenutgaven.

Virkelig?

Du viser initiativ, og dette er ekte nyheter. Fortsett sånn.

Ikke verst, Jake-san.

-Min første artikkel. -Jeg vet det.

Hvorfor føler jeg meg som tidenes beste gravejournalist?

Fordi du er amerikaner, så du tror du er bedre enn du er.

Det stemmer.

Eller kanskje jeg bare er heldig.

Når må vi være tilbake for Ko-etsu?

Omtrent 90 minutter.

Du... Alle må gjøre det.

Det er siste sjekk, Jake. Ikke vær sen. Hei!

Med tanke på bevisene og tilståelsen forventer vi en enkel domfellelse.

Jeg håper dette vil gi deg og familien din litt trøst.

Tilgi meg hvis det er for vondt å se på det igjen, men...

Fra forklaringen din forstår jeg at din mann hadde økonomiske problemer.

Jeg gikk gjennom dette med de andre etterforskerne.

-De mente at det var irrelevant. -Selvsagt.

Jeg følger det opp for å forsikre meg om at ingenting er oversett.

Vi lånte penger. For mye.

Vi unnlot å betale èn gang, og renten ble ti ganger høyere.

-Så mannen min gjorde motstand. -Hvordan da?

Han samlet informasjon å ta til en advokat.

Om långiverne og metodene deres.

Har du den informasjonen?

Ja.

Kan jeg hjelpe deg?

Jeg heter Jake Adelstein. Jeg er fra Meicho Shimbun.

Beklager, jeg ble bedt om ikke å snakke med pressen.

Jaså? Men noen minutter er nok.

-Kan jeg få snakke med deg? -Jeg har selskap.

-Kan jeg stille deg ett... -Jeg har ingenting å si.

Jeg kommer tilbake.

Beklager at jeg forstyrret.

Igjen, mine dypeste kondolanser.

Han ser ut som ekte yakuza, ikke sant?

Vil du spille?

Han vil gjøre det bra.

Tok deg. Du har to liv igjen. Lad om!

Tok deg. Du har ett liv igjen.

Tok deg! Du er død!

Med hilsen.

-Jeg forventet ikke... -Malee.

-Ingen er her så tidlig. -Hva gjør du her?

Jeg glemte hårbørsten.

Malee, skynd deg. Jeg har ikke mye tid...

Her er hårbørsten. Vent utenfor, så skysser jeg deg hjem.

Elegant.

Hun er dårlig med kunder, så jeg gir henne leksjoner.

Hurper som blander seg, sendes tilbake til USA.

Ikke tru meg. Jeg har arbeidsvisum.

Kødder du med meg, tar jeg èn telefon, og du er ute.

Og jeg tar ti av dine beste jenter. Hvordan går forretningene da?

Hva, Duke?

Dra hjem, Samantha.

-Hvor dro du, Mossad? -Jeg måtte dra og knulle mora di.

Hva? Knullet du moren min?

-Jake-san, hvorfor gjorde du det? -Nei... I USA...

Jeg lurte deg.

-De stinker. -De er franske.

-Franskmenn stinker også. -Det er ikke sant.

Franskmennene har god hygiene.

Renessanse-europeere, særlig franske aristokrater mente at bad...

-Ok, Tin-Tin. -Ja. Tin-Tin. Jeg ser det.

Det uttales "Tahn-Than", og han er belgisk.

Belgisk, fransk, samme jævla ting.

Belgia er et monarki, og Frankrike er en republikk.

Ok, Tin-Tin.

Faen ta deg, trendy Haiyu.

En trendy skuespiller? Du har fint hår, som en skuespillers.

-Gaijin! -Ja.

-Les dette. Høyt. Nå. -Ja.

"Undertøystyv...fanget..."

"I dag klokken 12.30 har Shinjuku-politiet arrestert"-

"en kontorarbeider, 41 år gammel,"-

-"fra Shuijuku-distriktet, anklaget for tyveri."

"Politiet raidet leiligheten hans"-

-"og fant 400 par dametruser, fargekodet og sortert."

Men ifølge deg er det ingen trusetyv.

Du kan ikke engang skrive èn enkel story.

Det er derfor du suger.

-Gå til scrapbooking. Du er ferdig. -Ja.

Sist jeg sjekket, Katagiri-san, dreper ikke lånehaier folk-

for døde menn betaler ikke gjeld.

Synes du ikke at det er mistenkelig?

Rett får han gikk til sak mot långiveren-

ble han drept av ei yakuza-bølle.

Vi har vært gjennom dette får. Husker du ikke det?

-Ohara-san, dette er annerledes. -Ja visst.

Forskjellen er at denne saken har en forklaring, drapsvåpen-

-og en voldelig forbryter bak lås og slå. Saken er ferdig.

Krem. For mye sukker. Akkurat som du liker det.