Catching Killers

En mann er død på Aspen Hill Road!

Hvilken mann?

Herregud. Dette er…

Frue, hør på meg! Hva er galt?

En mann har blitt drept foran meg.

Ett offer, blod overalt. Jeg er på bensinstasjonen.

Dette var ikke et statisk åsted. Det var ikke sikret.

Så jeg tok på meg en skuddsikker vest.

Hvis det er en skytter her ute… Vi kan ikke gjøre jobben om vi blir skutt.

Så brøt kaos ut, bokstavelig talt.

Montgomery.

Noen ble skutt i bakgården.

Ambulanse til hjørnet av Mills og Connecticut.

Blod kommer ut av nese og munn.

Man tenkte ikke "når skal det stoppe", men "hvor er neste"?

Hva gjelder det?

Han kan ha blitt skutt.

Ei dame ble skutt.

Jeg er redd.

Jeg tenkte: "Dette blir et helvete."

PÅ JAKT ETTER SERIEMORDERE TRENT TIL Å DREPE

God morgen.

Jeg heter Terry Ryan, pensjonert politi fra Montgomery County i Maryland.

Faren min jobbet i tv-bransjen,

han jobbet i ledelsen i en lokal tv-stasjon.

Han ble sendt ut til åsteder.

Og han pleide å ta meg med.

Jeg har minner fra da jeg var ti år, vi satte oss i bilen

og kjørte til en hendelse.

Kompisene mine syntes det var teit.

Det var slik jeg ble introdusert for drapsetterforskning.

Jeg ble ansatt i avdelingen for grov kriminalitet.

Jeg var i drapsenheten da disse hendelsene begynte,

og det var langt fra en vanlig morgen.

3. OKTOBER 2002

Det skjedde ved Aspen Hill Road, som går til og fra Washington.

Det var fortsatt rushtid den morgenen.

Det var flere patruljebetjenter på åstedet,

de hadde sperret området med bånd.

De intervjuet folk som var på stedet.

En dame som fylte bensin hørte et smell.

Hun hørte offeret si: "Jeg er skutt", mens han falt.

Ingen ser noen som stikker av, en bil som fyker av sted,

ingenting som antyder hva som kan ha skjedd.

Vi visste omtrent hvor skuddet kan ha kommet fra,

men ikke om det kom fra et kjøretøy

eller fra kjøpesenteret på den andre siden.

Jeg så etter prosjektilet.

Eller en hylse.

Vi fant ingenting.

Min overordnede, Roger Thomson,

ledet mannskapet jeg var en del av.

Roger er den beste sjefen man kan tenke seg.

Du må…

- Vi har gjort det. - Har dere?

Jeg vokste opp i Montgomery County.

Jeg gikk på skole og videregående der.

Og så jobbet jeg der resten av karrieren.

Jeg var politimann i 30 år.

Jeg var etterforsker i 20 år.

Jeg likte å sette brikkene sammen

og løse puslespillet.

Jeg kom til bensinstasjonen og Terry Ryan fortalte meg

hva som hadde skjedd på åstedet.

Og så fikk jeg en telefon…

om at enda en var blitt skutt.

En kvinne ble skutt mens hun satt på en benk foran et gatekjøkken.

Bare en kilometer unna.

Så vi fikk to åsteder på få minutter.

Veldig uvanlig.

Vi har ikke så mange drap i Montgomery County.

Hvem kan jeg sende dit?

Det var ikke flere folk jeg kunne sende til åstedet.

Jeg snakket med sjefene på telefon,

jeg snakket med folk på begge åstedene,

og så får jeg en telefon fra en etterforsker som er på sykehuset

som sier at en mulig ulykke kan ha vært en skyting.

Offeret klippet gress og ble skutt i fullt dagslys,

akkurat som de andre.

Så nå har vi tre drapsofre,

og vi hadde ingen øyenvitner om hvor skytteren var.

Vi har et problem. Hva er det som skjer?

Vi står overfor noe vi ikke hadde møtt før.

Jeg var redd for å bli skutt mens jeg var der.

Jeg visste ikke hvor skuddene kom fra.

Roger hadde sett alt.

Men jeg så i øynene hans at dette var noe helt annet.

Intenst.

Alle overordnede henvender seg til Roger.

"Hva vet du?" Han er i en situasjon han ikke har vært i ofte.

Det er lite å si.

Vi har ingen vitner.

Alle hørte pistolskuddet, men ingen så noe.

Adrenalinet pumper,

og man prøver å hindre at det tar overhånd.

Du prøver å unngå å miste hodet.

Han har den. Håndholdt.

Det kom en jevn strøm av journalister og kameramenn.

Se bak meg. Dette er bensinstasjonen. Skytingen skjedde her…

Vi prøver å holde dem unna åstedene, men det er vanskelig

fordi vi ikke hadde nok folk.

Siste nytt: Etterforskere fortsetter…

…å koble tre skyteepisoder sammen,

en som fylte bensin, ei dame på en benk…

Det var flere nyhetsreportere og kameramenn enn politibetjenter.

Det gjorde det litt vanskeligere for oss å gjøre jobben vår.

I Montgomery County er skytteren på frifot.

Det var vanskelig å snakke med kolleger, for media

brukte samme radiofrekvens.

Det var utrolig mye radiotrafikk.

911, hva gjelder det?

Vi trenger en ambulanse ved Mills og Connecticut.

På'n igjen.

Nok en skyteepisode på en bensinstasjon noen kilometer unna.

Jeg ringte mamma, for hun brukte den stasjonen.

Jeg ba henne om å holde seg innendørs.

"Ikke forlat huset."

Roger kom til meg og sa:

"Jeg hater å gjøre dette mot deg, men det har skjedd igjen."

"Noen må dra ned dit. Kan du dra?"

Det var en hendelse med en ung mor i 20-årene.

Ms. Rivera støvsugde bilen sin,

som sto parkert der borte ved støvsugerstasjonen.

Mr. Rivera, Lori-Anns ektemann, ble kontaktet.

Han kom til åstedet.

Jeg måtte meddele at kona var død.

Jeg så at han ble lei seg.

"Hva skal jeg si til ungen?"

Beklager, det er bare…

Ta tiden du trenger.

Det går bra.

Det var fint å sette seg ned på kontoret

og prøve å få oversikt over ting.

Jeg kunne ta informasjonen jeg hadde og prøve å forstå hva som skjedde.

Vi får informasjon fra nattskiftet

om en skyteepisode fra kvelden før.

Rundt klokken seks om morgenen ble Mr. Martin skutt ved et kjøpesenter,

og nok en gang var det ingen øyenvitner.

Så vi hadde fem skytinger.

Mr. Martin ble skutt natten før.

Neste morgen var Mr. Buchanan den første som ble skutt.

Vitner hørte et høyt smell.

De trodde gressklipperen eksploderte og traff ham.

Walekar ble skutt på Mobil-stasjonen.

Sarah Ramos blir skutt nord for der Mr. Walekar ble skutt.

Så ble Lori Rivera skutt på Shell-stasjonen.

Vanligvis er det en forbindelse mellom offeret

og den mistenkte.

Jobber de på samme sted? Bor de på samme sted?

Hadde de en konfrontasjon med personen som skyter?

Man må snakke med offerets familie

for å finne ut om det er en forbindelse.

Det er hovedmålet som etterforsker.

Man samler sammen brikker som i et puslespill.

Vi prøver å samle mye informasjon, og sjefen min sa

at han skulle lede etterforskningen.

FBI var involvert.

ATF var involvert.

Så det var en lettelse at alt presset ble redusert

og gikk til noen andre.

Hei.

Vi begynner 3. oktober, så kan vi gå tilbake senere.

Hjernen min går ikke baklengs. Den går bare fremover.

Jeg heter Michael Bouchard. Jeg var spesialagent i Baltimore

for Bureau of Alcohol, Tobacco, Firearms and Explosives.

En av mine oppgaver som leder for avdelingen

var å håndtere media.

Da jeg ankom, var det nok 50-60 mediefolk

som sto utenfor politiets hovedkvarter.

Jeg gledet meg ikke til å gjøre det,

spesielt under slike omstendigheter,

men rundt Washington D.C. følger alle nøye med.

Folk følger med på alt du gjør her.

Agent Bouchard, hvilket byrå leder etterforskningen?

De stilte mange spørsmål.

Ingenting av dette…

…ikke håndtert…

Vi hadde få vitner, og vi visste ikke nøyaktig hva vi lette etter.

Så det var ikke mye å si til pressen.

Jeg kan ikke svare på det. Beklager.

Agent Bouchard…

Takk.

Det viktigste beviset vi hadde, var ballistikken.

KULEFRAGMENT

Kulene som ble funnet i ofrene.

Prosjektilene ble sendt til ATF-laboratoriet.

Et par kilometer unna politiet.

Og jeg stolte på Walter Dandridge som jobbet i laboratoriet.

Han var en førsteklasses kriminaltekniker. Sikkert en av de beste i landet.

Jeg husker Mike Bouchard, han er en av sjefene

som vi som jobber på gulvet ikke har kontakt med.

Han er bare en ydmyk fyr som gjør jobben sin

og løser mange saker.

Situasjonen var pågående.

Presset økte, og de ville ha svar umiddelbart.

Det første prosjektilet og fragmentene jeg fikk

kunne jeg fastslå ble avfyrt fra en rifle.

Det var et kaliber .223 Remington-prosjektil.

Hvert prosjektil avfyrt fra et våpen

vil ha de samme avtrykkene.