The Last of His Tribe

FILMEN BYGGER PÅ EN SANN HISTORIE

I år 1800 levde 300 000 indianere i California.

I år 1900, etter den hvite manns invasjon, var det bare 20 000 igjen.

De ble tvangsflyttet til byer og reservater.

Og ingen av de overlevende nøt det samme frie liv som forfedrene.

Trodde man.

-Gå på! -Slaktehuset.

Vi tar bort hunden hvis du holder deg rolig.

-Rolig, Rudy. -En bigfoot!

Hva vil du ha? Mat?

-Kan du snakke, rødskinn? -Ikke skrem ham mer.

Stakkaren er helt ferdig.

Gud bevares... Det er en vill indianer!

Jeg er forbauset over at dr Kroeber ikke kom selv.

Hans kone er syk. Men han er svært interessert.

Det bør han være.

Det er ikke hver dag man møter slike karer.

Jeg ba journalistene om å dra sin vei.

Jeg tenkte at indianeren trengte litt pusterom.

Han er ikke farlig, han er bare trist.

Han liker smultringer.

Det er like bra vi begynner med å finne ut hvem du er.

Er det ordet kjent?

Vil du ha et sukkertøy?

Spis.

Nei.

Man må ta av papiret først. Slik.

Bedre, ikke sant?

Nå skal vi se.

Du er ikke maidu, ikke miwok... Du er ikke pomo...

Du er ikke chimariko.

Er du klar over at du ikke er det? Nei.

Det er umulig!

Er du yahi?!

Men det finnes ingen yahier igjen.

Jeg er den siste av mitt folk.

Unnskyld meg, sir!

Kvinnene i Orovilles Syforening vil gi dere denne lunsjkurven.

Siden vi vet at De har levd som et barn av naturen...

Håper vi inderlig at vår sivilisasjon ikke gjør Dem skuffet.

Han er her, professor.

Ikke stirr på ham. Det misliker han. Men smil gjerne vennlig til ham.

-Hva er dette? -Bowle og kaker.

Et historisk øyeblikk. Den siste primitive mannen i landet vårt.

Og vi spanderer bowle og kaker!

Se her.

-Hva sa han? -Han spurte om jeg er høvdingen.

Jeg antar at du er det. Vi kaller ham "store høvding".

-Flink. -Du må høre ham snakke.

Han har de vakreste brutte konsonantene jeg har hørt.

Han har falt for jakkemerket Deres, mrs Gustafson.

Liker De den?

Han forundres over den perfekte formen og de klare fargene.

STEMMERETT FOR KVINNER

De var gode, mrs Gustafson.

-Har han et navn? -Ja, men det er uhøflig å spørre.

-Hva skal vi kalle ham, da? -Ishi.

Det betyr "mann" på hans språk.

Det høres veldig upersonlig ut.

Skal vi kalle deg Ishi?

Da, så. Skal vi vise ham rommet hans?

Her er det.

Kom.

-Hva sa han? -Han ser ikke noe hull til røyken.

Det er til for dagslyset.

Hvor blir den av?

Inne i seg selv.

Det er sent.

Her er sengen din. Den sover man i.

-Seng. -Seng.

Veldig bra!

Prøv å sove nå.

Vi sees i morgen.

Han er nysgjerrig, og blir det av de merkeligste ting.

Et fly er for ham det naturligste av verden.

Men dørhåndtak fascinerer ham.

-Skal du ikke spise? -Snart.

Se på det der.

Det er en Adirondeck-stol. Den typen som du likte så godt.

Den har justerbar fotstøtte.

-Det hjelper ikke, Alfred. -Jeg har i alle fall bestilt en.

Hva har du tenkt å gjøre med mr Ishi?

Juridisk sett blir han i vår verge.

-Det finnes vel andre indianere? -Ingen yahier.

Det er derfor han er så unik!

Er han en slags museumsgjenstand?

Noe mer. Jeg er den eneste som forstår ham.

Uten meg ville deres språk, kunst og religion bli glemt.

Jeg har tenkt å skrive en bok.

Alfred?

Hva er det?

Jeg vet ikke. Jeg bare lurte...

Kanskje vi skal glemme visse ting? Ting som ikke er verd å vite.

Du har nettopp avfeiet hele antropologien.

Jeg må gå nå.

Han skal få møte pressen.

Inviter ham hjem på middag.

En dag jeg er frisk kan du invitere ham med hjem.

-Han har ingen sko. -Bare han er en gentleman, så.

Det ser han ut til å være.

Vi tror han har levd alene i mange år.

-Hvorfor har han så kort hår? -De klipper håret når de sørger.

-Hvem har dødd? -Alle han kjente.

Ifølge det De selv skriver, har ingen sett en yahi på 20 år.

-Hva har han gjort i alle de årene? -Det har han ikke sagt noe om ennå.

-Har De spurt ham? -Han må få finne seg til rette først.

Han synes vår verden er meget forvirrende.

Se denne veien, mine herrer!

Sikt ordentlig, mr Ishi!

Bra skutt!

Hold på hattene!

Da er det tid for fotografering!

Så han har kjørt tog og bil?

-Hva forundret ham mest? -Rullegardinen.

-Han får visst mange besøk. -Det er en viss interesse.

Han har gjort museet berømt.

-Whitney, Innenriksdepartementet. -Indianerkontoret.

Avdelingen for ville indianere.

-Ville indianere finnes ikke. -Kontoret avvikles.

-Hva skal vi gjøre med ham? -Han blir her, selvsagt.

Jeg skal sørge for at han får det bra.

Typisk regjeringen!

Først utrydder vi dem, så sørger vi for at de overlevende har det bra!

Tom!

-Vi vil sende ham til Oklahoma. -Oklahoma?!

I reservatet får han leve blant andre indianere-

-under oppsyn av og på bekostning av staten.

Det er til hans eget beste.

Jeg snakker seks indianerspråk.

Jeg er den eneste i verden som snakker Ishis språk.

Jeg kartlegger nordvestindianernes liv.

Jeg vet hva som er best for Ishi. Jeg kjenner ham best.

Et reservat er ikke i hans interesse.

Før eller siden må han stå på egne bein.

Det er allerede ordnet. Jeg har ansatt ham.

Som hjelpemann på museet. Han får 10 dollar i uka.

Jeg skjønner.

Vær vennlig å si følgende til ham:

Hvis han vil, kan han fritt vende tilbake til Deer Creek.

Jeg vil bli her, sier han.

Her kommer jeg til å aldres og dø.

Var det riktig oversatt?

Skulle jeg forvrenge det han sier?!

Jeg har sett det såkalte reservatet. Dere får ham ikke!

Nå må De unnskylde meg. Jeg har mye å gjøre.

Far vel, Ishi. Jeg håper dr Kroeber viser seg tilliten din verdig.

Alt er antropologi. F eks kvinners klesmoter.

De kan virke helt uberegnelige. Lengden på kjolene, midjemålet...

Men det viser seg at motene er verst i forbindelse med krig.

Jo større krise, desto dypere utringning.

Det skal en antropolog til for å oppdage det.

-Alfred Kroeber, mener du. -Pass tungen din, elskede.

Mer saus, mr Ishi?

Ishi liker ikke saus.

Han er nøye hva væsker angår. De skal være gjennomsiktige.

Han drikker verken kaffe eller ingefærøl.

-Han har sine meninger. -Ja, det virker slik.

Han minner om deg da du skulle gjøre godt inntrykk på arapahoene.

Tilgi meg, Tom. Alfred er vant til det.

Men jeg tror jeg overrumplet deg og mr Ishi.

Nei. Håper bare ikke at De har slitt Dem ut for vår skyld.

Tror du han vil fortelle hvordan han ble alene?

-Det er uklokt å spørre. -Hvorfor det?

Han tåler nok mer enn du tror. Kanskje han vil fortelle det.

-Kan du spørre ham? -Ja visst.

Saltu...den hvite mann...kom til yahienes land før han ble født.

Det ble støtt bråk med de hvite. Da han var veldig ung...

Syntes hans verden uforanderlig.

Like urokkelig som det hellige fjellet deres. Waganupa.

Hver sommer bodde de ved foten av fjellet.

Om vinteren flyttet de ned til slettene.

Han husker at faren og onkelen felte en bjørn.

De flådde den, bar kjøttet tilbake til landsbyen og begravde kadaveret.

De kalte stedet "bjørnens gjemmested".

Han husker den dagen da saltuene drepte faren hans.

De overlevende begravde de døde og sang...

For å hjelpe dem med å finne "de dødes sti".

-Nå er det nok for i kveld. -Han er ikke ferdig.

I dette tilfellet tror jeg at jeg vet best. Det er nok for i kveld.

-Yahi. -Ja, det stemmer.

Det var min bestemor som lagde den kurven.

Ishi?

Ikke alle hvite er like

-God natt, Ishi. -God natt, høvding.

-"De dødes sti?" -Deres syn på livet etter døden.

De dødes sti fører til landet til forfedrene deres.

Når man dør, vandrer man på stien til man kommer til hytta si.

Der slekten er samlet rundt leirbålet.

-Tror du på det? -De dødes sti?

Noe slikt, ja. Himmelen, antar jeg.

Vårt syn har ikke større berettigelse enn deres.

Jeg spurte om du trodde på det.

Jeg skulle aldri invitert ham. Du ble opprørt.

Det er du som nekter å innse sannheten.

Mitt yrke går ut på å lete etter sannhet.

Vitenskapen om mennesket og dets verk.

Du er redd for å høre det han har å fortelle.

Du foretrekker diagrammene dine.

Når man står overfor døden, er man mer mottakelig.

-Du står ikke overfor døden. -Jo, men du vil ikke innse det.