Raze

Hallo?

Hallo?

Hall... Hallo?

Hallo?

Så jeg må spørre...

Hva jobber du egentlig med?

Hva mener du?

På profilen din står det medisinske forsikringskrav.

Du jobber ikke med det.

-Du gjør faktisk det. -Ja, faktisk...

Jeg gjør faktisk det.

Hva er det? Kom igjen.

Nei. Jeg...

Jeg dømmer ikke.

Ok, greit.

Jeg hadde lyst til...

Jeg ville bli profesjonell kickbokser.

Jeg tar timer nå, men...

Kickboksing?

Teit.

Det er... Det er utrolig.

Framtidas sport.

Ok, jeg må bare trekke pusten...

Ok.

...et øyeblikk.

Jeg liker deg.

Du er så pervers. Hvis jeg hadde hatt sex,

tror du jeg ville ha kastet bort tida på å ta telefonen?

Greit. Du er dronningen av sjekking.

Han var ikke en drittsekk. Han var gentleman.

Herregud. Du sa ikke det. Vet du hva? Du er en hore.

Du er en gigantisk hore.

Jeg er ikke som min tøsete venn.

Hallo?

Nå legger jeg på.

Og takk. Ha det.

Bli der!

Bli der.

Hvem er du?

Jeg heter Sabrina.

Vent. Stopp!

Hvor er vi?

Jeg vet ikke.

Det samme skjedde med meg.

Vi er i samme båt.

-Det er ingenting. -Hva?

Det er ingenting bak der.

Det er den eneste veien ut.

Hva?

Det er den eneste veien ut.

-Bli... Bli der. -Ok.

Hallo?

Nei. Nei.

Pokker.

Beklager.

Sabrina mot Jamie

Hva?

Hjelp! Hjelp! Hun prøver å drepe meg!

Pokker!

Hei! Hei!

Hei!

Faen.

Hvorfor gjør du dette?

Fordi vi må.

Stopp!

Stopp.

Stopp.

Stopp! Stopp! Stopp!

Stopp! Stopp!

Dø!

Dø!

Dø!

Hvor mange flere må jeg drepe?

Kan du høre meg?

Kan noen høre meg?

Bare bli der du er, Sabrina.

Ikke tenk på det engang.

-På tide med kunngjøringene dine. -Jeg elsker den delen.

Joseph.

Jeg gjør det. Jeg elsker mesteparten av det. Det vet du.

Det er mye jobb og stress, jeg vet det.

Jeg føler det også.

Men det er bryet verdt.

Erstatningene kan være et irritasjonsmoment. Det er alt.

Og de er det. Forhåpentligvis trenger vi ikke enda en.

I så fall får vi det til å fungere, som vi alltid gjør.

Absolutt.

Min elskede.

Jeg kan ikke!

Hallo, mine venner!

Ytterligere sju kamper har rast forbi.

Gratulerer til de der nede som har overlevd denne dagen.

Dere kan hvile i trygg forvissning om at deres kjære også vil overleve dagen.

La oss hilse på Patricia Johnson.

Hun etterlater seg flere, fortrinnsvis foreldrene,

som dere ser her.

Men siden du kjempet og vant i dag, Cody,

vil mora di overleve nok en dag.

Den vakre og uavhengige Jamie Williams vokste opp i fosterhjem.

Så jobbet hun på supermarked mens hun studerte handel.

Jamie ble tatt inn for å slåss som en erstatning for Jennifer Brown,

som, slik dere ser her, prøvde å gnage seg gjennom forpliktelsene.

Hun etterlot seg en tante og en onkel.

Måtte de hvile i fred.

Men du, Sabrina, siden du kjempet og vant i dag,

vil datteren din overleve en dag til.

Ok. La kampene fortsette!

Er du Dee?

Jeg så kampen din.

Phoebe.

Vi vet visst begge hva som ventes av oss?

Har du ikke kjempet ennå?

De sa de vil drepe lillesøstera mi om jeg ikke slåss.

Hun heter Antina. Hun er nettopp ferdig med skolen.

Jeg betalte for utdannelsen hennes.

De sa de ville drepe mora mi.

Det er ikke din feil.

Jeg vet det.

Slipp meg, for helvete!

Jeg hater faen meg mora mi.

Sabrina?

Jeg visste at ingen kunne skade deg. Jeg... Jeg så deg.

Du ser sterk ut.

Så du meg?

Var det du som knakk den kvinnens nakke mot veggen?

Nei.

Hvor har du lært å slåss sånn?

Jeg så ham banke opp mora mi så mange ganger.

Og jeg... Jeg klarte ikke å se på det mer.

Still deg med ansiktet mot hjørnet, hendene på hodet.

La meg fortelle deg noe nå... Jeg skal komme meg ut.

Jeg driter i hva du har å si.

Hold kjeft og trekk deg tilbake, for helvete.

Det eneste du trenger å spørre om, er det naboen din spurte om...

"Hvor mange flere må jeg drepe?"

Still deg med ansiktet mot hjørnet, hendene på hodet.

Du ser meg faen ikke i øynene.

Det var et godt første drap. Du bør være stolt.

Faen ta deg. Du tvang meg til det.

Du hadde et valg. Du valgte å la barnet ditt leve en dag til.

Jeg sier: "Godt valg."

Det er ikke mitt barn.

Nei?

Jeg har ingen datter.

Så det er greit for deg om jeg iverksetter drapsordren, da...

Siden det ikke er ditt barn.

Hvis du tror at jeg bryr meg om hva du gjør med det barnet, tar du skammelig feil.

Hvis du vil drepe henne, vær så god.

Du ser meg faen ikke i øynene.

Tror du at du kan ta meg bare fordi du har vært krigsfange?

La meg fortelle deg noe om meg!

Jeg knakk ikke.

Du må være sulten.

Kom igjen!

Alle på én rekke! Kom igjen!

Nei. Nei. Nei. Nei!

Nei!

Gå!

Kom igjen.

Hvor skal vi?

Innviede, kom igjen.

Få ræva i gir!

Hør her.

Spørsmålene deres vil bli besvart, bekymringene tatt hånd om,

så bare sitt stille og oppfør dere.

Dommeren vil snakke vakkert,

og dere vil føle at dere kan si hva dere vil.

Ikke gjør det. Bare hold de søte munnene igjen,

og da mener jeg alle sammen,

og om ikke så altfor lenge vil alt dette være over.

-Forstår dere det? -Ja, sir!

-Forstår dere det? -Ja, sir!

Jeg lurer på hvor mange av dere jeg får drepe.

-Da er vi i gang. -Ja, da er vi i gang.

Akkurat som dere andre, jeg kan drepe en hurpe.

I motsetning til dere andre, så elsker jeg det.

Ingenting av dette gir mening... Ingenting.

Gråt. Gråt. Gråt.

Vi må finne ut hva bakgrunnen for dette er.

Hvis vi kan finne ut det, kan vi snakke med dem.

-Vi er alle i samme... -Jeg er ikke i samme noe som helst.

Ikke med deg.

Jeg burde ikke ha hørt på dem.

Jeg burde ha fortsatt å snakke til ham.

I så fall ville han ikke ha gått ned i boksen.

Hvorfor gikk han ned i boksen?

Ser ut til at noen ikke har fått medisinene sine.

Slutt!

-Vi må finne en vei ut! -Vet du hva? God idé.

Du tar nøklene, autisten her kan ta en pistol,

"og vi er alle i samme bla-bla" kan ringe politiet.

Høres det bra ut?

Hun prøver å skremme deg.

Pokker. Det blir gøy å mose dere.

-Hvis du varer så lenge. -Sier du at du skal drepe meg?

Jeg sier at du høres redd ut.

-Høres jeg redd ut? Sier du det? -Ja.

"Hvor mange flere må jeg drepe?"

Sutre, sutre.

Faen ta deg.