Capone

17. Oktober 1931.

Verdens mest beryktede gangster dømmes til fengsel for skatteunndragelse.

I fengselet skranter hans psykiske og fysiske helse raskt pga nevrosyfilis.

Ti år senere, når han ikke lenger anses for å utgjøre noen trussel, løslates han

til å leve i eksil i Florida under myndighetenes overoppsyn.

Dette er det siste året av hans liv.

- Hvordan gikk det, Fonse? - Hjelp ham, Gino.

Kom igjen! Jeg har deg.

Hva er du takknemlig for, Vince?

- Jekslene mine. - Spøkefugl!

- Og Ralphie? - For at Freddy endelig er hjemme igjen.

- Salute! - Og Berta?

- Vet ikke. - Vet du ikke?

- Noe må du være takknemlig for. - Du må finne på noe.

- Hvorfor det? - Slik gjør vi det på Thanksgiving.

- Hva handler Thanksgiving om? - Hva da, hele historien?

Du får en kortversjon, for du er en kort person.

Alt sammen begynte da bestemor

og din oldefar Gabriel først kom til USA.

De reiste land og strand rundt i årevis på jakt etter et nytt hjem.

På den tiden red bestemor på min fars rygg.

Sånn kom man seg frem den gang!

Etter all letingen fant de til slutt et nytt hjem.

Ei sliten rønne med ødelagt vindu, en madrass og tre rotter

i et skittent smug i Brooklyn, Park Slope. Har du vært der?

Tenkte nok det. Vi pleide å sitte ved det ødelagte vinduet med de tre rottene

og se på alle de andre familiene med deres fjonge fester,

hjemmelagde paier, helstekte kalkuner med tranebærfyll,

og berg av potetmos og saus, alle de godsakene.

Alle familiene der ute.

Utenom oss.

- Hvorfor det? - Fordi vi var lutfattige.

Vi eide ikke nåla i veggen.

Derfor samles familien på denne tiden av året

og gir det midt i fleisen på Brooklyn.

Ja, det er Thanksgiving.

La oss spise!

Slutt å fly rundt!

Hva?!

Jeg elsker deg.

Jeg elsker deg også.

- Har du det bra? - Ja.

Fonse! Telefon til deg.

Hallo?

Hallo?

Hei...

Hei.

- Hvor er du? - Cleveland.

Cleveland...

Jeg ville bare ønske deg gledelig Thanksgiving...

pappa.

Hva driver dere med?!

Jeg har familien her.

Er det noe du trenger?

Vet du, Fonse, du trenger en dyktig mekaniker.

- Få deg et realt oljeskift. - Det er ikke oljen.

Jeg trenger ny motor.

Husker du din 341-A?

- Husker du den? - Nei.

Jo, Cadillacen.

- Hvilken Cadillac? - Den du kjøpte nede i Wabash.

Det var i Hammond.

- Den moderne! - Ja, men det var i Hammond.

Jeg husker ikke, var den mørkegrønn, mørk grønn eller mørk-mørkegrønn?

Går det bra med deg?

Ja... Mørkegrønn.

Fonse, ungene drar hjem igjen i neste uke.

Jeg tenkte jeg kunne bli her hos deg og Mae.

Jeg også.

Pappa?

Du må kvitte deg med litt om du vil bli boende til neste år,

så vi tenkte vi kunne hjelpe deg med å ordne det.

Vi kan nok få minst to hundre tusen for alle statuene og maleriene.

Jeg vet at det ikke er lett.

Men selger vi det ikke snart, og får inn litt grunker,

kommer du til å sitte fint i det.

Sånn ligger det an.

Vi bare bekymrer oss for deg.

Faen heller!

Går det bra?

Onkel Ralphie, kan du hente et lommetørkle?

- Hvor kom det fra? - Blæren, pappa.

Jeg henter nye bukser. Bli sittende.

- Det er dette jeg prater om... - Ikke si noe til mor.

Varm grøt med Quaker Oats.

Quaker Oats får morgendagens stjerner til å spire.

Og nå, damer og herrer,

fortsetter Cobb Theatres fremføring av 'Valentindagsmassakren'.

Nær havneområdet ved Chicago River, i et magasin drevet av Al 'Scarface' Capone,

beryktet gangster og kongen av Chicagos underverden,

samlet Capones nærmeste krets seg for å diskutere sine hemmelige planer.

Ok, det virker som vår venn Andy har fikset noen billige purk-forkledninger.

Samtidig, i Sør-Florida, slapper Al Capone av med en sigar ved bassenget.

- Ja? - Sjef, alt er klart til torsdag.

Vi har en hyggelig valentins...

Hallo! Hvorfor er dere oppe?

Det holder nå!

Mr. Fonzo? Skal jeg sette statuene ved huset?

- Hvem faen er du? - Rodrigo.

Skal jeg sette statuene ved huset?

De er til salgs. Mr. Fonzo...

Om du så mye som rører min Lady Atlas...

kapper jeg huet av deg. Forstår du?

Ja.

Ok, bra. Takk.

Fonse!

Kom her, min venn.

Slanger! Jeg ser dere!

Slanger! Jeg ser dere!

Fonse! Det holder nå!

Du blir syk. Gå inn med ham, Gino!

Kom nå!

- Det regner. - Nettopp!

- Kan du skjære dem opp? - Jeg skal gjøre det nå.

Det er åpent.

Señorita, jeg har flyttet statuene fra garasjen,

ved huset, men ikke ved huset.

- Takk, Rodrigo. - Bare hyggelig. God kveld.

- Hva gjør han? - Sakene sine.

- Hvilke saker? - Sakene utenfor.

- Hva mener du? - Flytter saker.

Om de rører min Lady Atlas...

Milde makter, er den grelle møkkastatuen så viktig? Vil du ringe banken selv?

Har du det bra?

- Ja? - Noteringsoverføring fra Cleveland.

Cleveland?

Greit.

Hallo?

Hvem er dette?

Hallo?

Fonse?!

Herregud...!

Kom igjen, snu deg.

Hva er klokka i Ohio?

- Hva skjedde? - Du dreit ned senga. Jeg ringer legen.

Si fra at legen er her.

Tre, to, en...

Ta-da!

- Vet vi hva dette er? - Bleier?

Og her er det rikelig.

- Har han noe overskudd? - Han er våken.

Og hans...?

Så vi har fortsatt mareritt?

- Fonse, kan jeg få oppmerksomheten din? - Fonse.

Vet du hvem jeg er?

J. Edgar Hoover.

- Hvem fikk det kreket hit? - Jeg.

Jeg er legen din.

De bare jobber. Sett deg ned.

Slutt å skrike til dem.

Jeg forstår at du har det trangt økonomisk,

men at alle disse personlige kunstgjenstandene bare forsvinner...

Det beste for Fonse er at mest mulig her forblir velkjent for ham.

- Det siste vi vil, er at han... - får slag igjen.

Han hoster ikke så mye lenger. Han har gode dager.

Sett deg!

Kjære, sett deg!

Jeg vil si deg noe, og dette mener jeg med den dypeste respekt.

Vurder å la familien bo her.

Ha en mann eller to i huset, i tilfelle han blir mer omtåket

og skader seg selv eller andre.

28 år måtte jeg vente på å endelig få litt fred og ro.

Han skremmer ikke meg.

Ring når du vil.

Vi har fått bleiene.

Vel... Alltid hyggelig å treffes, Mae.

- Takk, dr Karlock. - Selv takk. Jeg finner veien ut.

Vent!

Vent!

Vent, vent...

Vent...

Hallo?

Mae?

Hei, hvordan har du det?

Nei da, bare hold tråden litt.

Hvordan har kompisen min det?

Du sier ikke det? Ja visst, jeg kan være der på mandag.

Ja, det går bra.

Det blir godt å se dere begge. Vi ses snart.

Jeg skal til Florida.

Florida? Hvorfor tar du aldri med meg til Florida?

- Tiff, det er forretninger. - Laksesesongen?

Du flyr rundt med gangstervennene dine i sumpen.

Kom igjen, snuppa. Du vet at Al trenger meg. Han stoler ikke på andre.

'Chicolini her ser kanskje ut som en idiot,

og prater kanskje som en idiot, men ikke la deg lure.

Han er virkelig en idiot.

Jeg foreslår ti år i Leavenworth, eller elleve i Twelveworth.'

'Jeg ville heller tatt fem til ti i Wolworth.'

- Jøss, du høres ut som en døende hest. - Dra til helvete.

Fint sted du har her.

Litt av en tomt!

- Hva gjør du her? - Jeg har reist hit for å hilse på deg.

- Godt å se deg. - I like måte.

- Ja... - Du har gått ned i vekt.

Jøss... Sånn pensjonerer man seg altså med stil.

Blå himmel og en flaske børst. Ikke verst, Fonse.

Se der borte.

- Hva ser jeg på? - Der.

Alligatorer?