Promised Land

Takk.

-Ønsker du noe mer? -Nei, det er bra.

En flaske Chateau Margaux til. Du klarer det.

Jeg beklager at Michael ikke er her ennå. Flyet hans ble forsinket.

Han vil treffe alle sjefskandidater, på grunn av tradisjon eller nevrose.

-Hyggelig av ham. -Ja, til han forteller vitsen.

"Du sa at han ikke var kjekk." En klassiker.

-Når drar du i morgen? -Sue er der nå, så jeg drar i kveld.

-Kontoret anbefalte bare deg. -Snilt av dem.

Vi er et mangemillard-firma.

Anbefalinger handler ikke om snillhet, men om tall.

Si meg en ting. Dere har sikret langt flere byer enn de andre teamene.

Men vi betaler mye mindre på avtalene deres. Hvordan gjør dere?

-Jeg kommer fra Eldridge i Iowa. -Jaha?

Det er akkurat som Rifle, Lafayette eller hvilken som helst av byene.

-Jeg kjenner dem, og de kjenner meg. -Andre team har det ikke like lett.

Jeg er fra et landbrukssamfunn. Football på fredager, kuvelting...

Jeg er en av to i min avgangsklasse som studerte noe annet enn landbruk.

-Min og bestefars verste krangel. -Det handler vel om stolthet.

Det handler om falsk selvbilde. Det er tull.

En Caterpillar-fabrikk i nærheten stengte året før jeg tok artium.

Da det var på tid for studentballet innså jeg hvor sårbare vi var.

Hele landbruksdrømmen ble knust.

Uten fabrikken og industrien hadde vi ingenting igjen.

Og hele byen...

Jeg selger ikke naturgass, men en siste sjanse.

Lykke til.

Er det ham? Du sa at han ikke var kjekk.

Unnskyld at jeg er sen, jeg måtte stoppe hjemme.

Datteren min har bursdag. Hun fyller 13, helt utrolig...

Takk.

-God morgen, sjef. -Gi deg.

-Skal jeg kalle deg "sjef"? -De skulle kontakte meg.

-Var det den beste du kunne finne? -Jeg var ikke ute etter den beste.

Manuell.

-Du gjør dette med vilje. -Ja.

Jaha, var det verdt det?

Der fikk du.

-Våpen, mat, gitarer og bensin. -Om man bare hadde kommet på det.

-Fikk du bo på Sheraton? -Four Seasons.

Hva? Det var mange.

Og jeg hadde rett. Dette åpner opp hele delstaten.

Det liker jeg. Det er som domino.

Har de fremdeles flanellklær her?

I en sånn by - alltid flanell.

-Eller kamuflasje. -Det nekter å jeg ha.

Trenger du arbeidshansker?

-Jeg bruker dem aldri. -Ja, altså.

-Er du klar? -Ja.

Se på støvlene.

Nei, ikke igjen. Dette er bestefars sko. De er laget i USA.

-Ja, i 1947. -De er arvegods.

Gud, de selger faktisk gitarer her.

Så du ikke er ute etter en gitar?

Dere er fra naturgassfirmaet.

-Unnskyld? -Dere sier unnskyld med en gang.

Det er sympatisk og sårbart, men ærlig og rettfram.

Det var legitimasjonen som sladret.

Det var på tide at dere kom. Vi kan ikke selge utsikten.

-Den var god. Vil du jobbe for oss? -Og forlate alt dette?

Vi tar ikke kort. Jeg tøyser bare.

Vær stille.

-Ok, da. -Morsomt at du får nye venner.

Ti stille.

Rett utenfor byen, og det ser ut som Kentucky.

Det ser ut som Kentucky utenfor alle byer.

-Ser du noe rart med hestene? -Nei, ikke egentlig.

-Eller ser de små ut? -Gjør de ikke det?

Men jeg ser ikke så godt.

-Er det ponnier? -Nei.

Det er en ny region, så vi kan gi 5018 prosent.

Ponnier har vel forholdsmessig store hoder?

-Hei! Er det du som er eieren? -Nei.

-Ikke? Hvorfor gjør du jobben, da? -Vet ikke.

-Hvem skal jeg prate med om det? -Faren min.

Jeg skal finne ham og ordne opp i dette.

-Hei! -Er ikke folketellingen klar?

-Jeg kommer fra et naturgassfirma. -Ålreit, kom inn.

-Har du vært og shoppet? -Unnskyld?

Lappen sitter på. Sånn.

Jeg som prøvde å passe inn i byen.

-Fine sko. -Takk.

Mange takk, sir. For en farge!

-Er det Thor? -Nei, Iron Man.

Fin. Kan jeg få den? Sønnen min ville blitt så glad.

Jeg leste om boring i Pennsylvania. Kommer dere fra Stanton Gass?

Nei, Global Crosspower Solutions. Det fins mange selskap.

-Dere er sikkert best. -Vil du jobbe for oss?

Alt i utviklingsfasen kommer byen til å få økte skatteinntekter.

Byen får altså penger med en gang.

Slik ser jeg på det: Jeg bor der jeg bor på grunn av min sønns skole.

Jeg vil at han skal få alt, og alt begynner med utdannelse.

-Vi gir fra 500 dollar og oppover. -Er det alt?

-Det forandrer ikke livet, akkurat. -Det er per mål.

Du har 80 mål. 40 000 dollar er mye for å gjøre ingenting.

Jeg er her nå for at bakken din kan gi høy avkastning.

Dere har store forekomster-

-og dessuten er skiferens kvalitet av den beste.

Carson har for liten sjanse til å studere videre.

Uten college blir det kroppsarbeid, og sånne jobber fins ikke lenger.

Teknologi er framtiden for sønnene våre. Dere burde ha en moderne skole.

Utdannelsen hans skal gi ham en sjanse til å konkurrere.

Derfor får dere 8 % av alt vi tjener.

Med toppsjiktet og alt, hvor mye penger blir det?

Sånn omtrent, hva har andre tjent?

Millioner.

Du mener at dere tjener det.

Nei, dere. Du ville bli millionær.

Du skal få se en standardavtale. Slik ser det ut.

Godt jobbet i dag.

Jeg trodde det skulle bli vanskelig. Det gikk for lett.

Hva er det?

Jeg fikk den.

-Er det sant? -Direktør for landforvaltning.

Jaha... Så morsomt! Jeg er stolt av deg.

Det var som bare.

-Danny, en no-hitter? -Det var bare to innings.

-Kom noen til første basen? -Nei.

Da var det nesten en perfekt kamp! Utrolig.

-Det var ikke en hel kamp. -Du burde likevel feire.

-Hei, fru T! -Hei, Collin.

-Hvor skal dere? -Vet ikke, men Sarah Dayton har fest.

-Du er fin. -Ok.

-Jeg elsker deg så høyt. -Ok, mamma!

Gå nå.

-Hei der! -Herr Richards. Steve Butler.

Hyggelig å treffe deg. Vær så snill, kall meg Gerry.

-Noe å drikke? -Kaffe, takk.

-Gerry? -Ikke noe til meg, takk.

Jeg er glad vi kunne treffes, jeg vet at du har mye å gjøre.

Det er bra om vi blir kjent før møtet i morgen.

Jeg er takknemlig for å få treffe deg som er ansvarlig politikker.

Spennende, dette med naturgass.

Det er mye penger i det. Hvor mye tror du at det er?

Globals egen analyse er ikke ferdig ennå,-

-men det kan være så mye som 15-20 millioner.

-Jaså, dine ord? -Ja, kanskje.

Takk.

Jaha, du forstår...

Jeg har gjort litt research på nettet.

Jeg har lest at naturgass forurenser vann og dreper avlinger.

-Ja, jeg har sett det... -Folk kan sette fyr på vannet sitt.

Folk blir syke. Det virker skrekkelig.

Det sprer seg en hel del skremselspropaganda.

Det er mitt ansvar å beskytte folket i byen. Ærlig talt...

Jeg vet ikke om jeg vil be velgerne slippe dere inn i byen.

-Hvor mye penger dere har. -Herr Richards...

Jeg vet at dere har en omfattende virksomhet på gang i området.

-Dere etablerer dere i hele staten. -Ja.

Det hadde vært synd om jeg skulle risikere alt det.

Om jeg skulle råde våre lille by til å takke nei til dere og naturgass.

Tenk, for et tilbakeslag det hadde vært for dere.

Særlig om ryktet skulle spre seg. Aviser, nyheter...

30 000.

-Unnskyld? -Jeg kan tilby 30 000 dollar.

-Ønsker du noe mer? -Vi er ferdige. Regningen, takk.

"Marcellaskiferen: Verd to billioner samt milliarder i skatteinntekter."

Google. Første setningen i første treffet.

Vil du ta tilbake den latterlige summen?

Jeg er bare ærlig. Det er enkel matte.

I beste fall fins det 30 millioner her.

0,1 prosent av det blir 30 000. Det kan jeg tilby.

Tilbudet kommer ikke tilbake. Ikke reis deg.

Ikke gjør det.

Jeg har sittet her før, og det ender ille.

Jeg forstår at du prøver, men jeg ber deg: Ikke gjør dette.

Vi drar herfra som vi alltid gjør.

Når alle andre byer har sagt ja og økonomien nesten har knust dere,-

-da kommer vi tilbake. Og da får byen din ingenting.

Alle avtaler og alle tilbud forsvinner, og vi får byen gratis.

Vær så snill. La noen andre komme sist.

Jeg betaler.

Takk.

Ses vi i morgen?

Vi ses i morgen.

-Skal jeg la flasken stå, eller? -Er det tillatt?

-Tre til, Jesse. -Hva er det med dere?

-Det er faktisk fødselsdagen min. -Jeg har ingen unnskyldning.

La meg gjette: 40 år, gift, jobber med markedsføring, to barn.

38, stripper/servitør, men født til å synge.

-Ikke faen, jeg er lærer! -Jeg mente meg selv.

-Jeg danser for 100 dollar. -Jeg gir ikke engang 30.

-Du vet ikke hva jeg kan. -Nå er du skummel.

-Steve. -Alice.

-Har ikke du skole i morgen? -Jeg har bursdag i morgen.

Får du fri eller må du skylde på magesyke?

Ikke kom og påstå at jeg ikke tåler sprit.

Dessuten ser vi på film om morgenene iblant.

Bare av og til? Smart.

Og hva gjør du her i vår blomstrende metropol?

Jeg er fra en småby, så jeg føler meg hjemme. Fra Eldridge i Iowa.

-Å, du er en Buckeye! -Nei, det er en fra Ohio.

-Samme sak. -Jeg tar det ikke ille opp.

Kom an! Hva skjer? Skulle vi ikke drikke?

Hyggelig å treffe deg.

Skal du ikke by fødselsdagsbarnet på en drink?

Det ville sende feil signal.

-For en dritt du er! -Jeg tuller, klart at jeg spanderer.

-Glem det, du gikk glipp av sjansen. -Nei, vent! Alice?

-Hvor lenge skal du være her? -En stund.