My Cousin Rachel

Gjorde hun det?

Gjorde hun det ikke?

Hvem kan klandres?

Jeg var foreldreløs.

Ambrose tok meg til seg.

Han var fetteren min...

Men jeg elsket ham som en far.

Ja! Enda en!

De sa: "Gutten trenger en mor."

Men de eneste kvinnene i huset var hundene.

Flink bisk.

Jeg kom tilbake fra skolen.

Gi meg den.

Hva hadde jeg lært?

Jeg likte ikke bøker.

Jeg likte ikke byer.

Jeg likte ikke klokhet.

Jeg likte meg...

...her.

Men Ambrose ble syk.

Legene sendte ham...

Dra.

...til solskinnet.

Som jeg savnet ham.

Jeg delte alle brevene

med gudfaren min og dattera hans.

Jeg har fått et brev. Fra Ambrose. Kom akkurat.

Så den sommeren nevnte brevene hans...

Du har sko på!

"...kusinen min,

"så din også,

"Rachel, en enke, veldig godt selskap,

"som har vært hyggelig nok

"til å vise meg alt det gode Firenze har å by på.

"Hun bor her i solskinnet, men er like engelsk som oss..."

Hun må være utrolig sjarmerende hvis Ambrose har lagt merke til henne.

Hva mener du?

Jeg har aldri hørt ham beundre en kvinne før.

Hun har rett. Fetteren din har aldri hatt særlig behov for kvinner.

Hvorfor skulle han det? Han hadde meg.

Hvor gammel er hun?

Det sier han ikke.

Og til høsten...

"Flotte nyheter. Rachel og jeg skal gifte oss!

"Hun sa ja.

"Det er sånn en lykke å være så velsignet.

"Når du får se henne, vil du nok forstå det.

"Hun er strålende, hun er god,

"og verdens vennligste selskap."

Hun kommer til å snu alt på hodet.

Vi kommer ikke til å kjenne oss igjen.

Har du tenkt på fremtiden?

Ditt eget hjem?

Hvorfor skulle jeg det?

Situasjonen har vel endret seg litt?

Når kommer de?

I sin store lykke har han nok glemt oss helt.

Stakkars Philip. Blir du foreldreløs på nytt?

For en absurd ting å si.

Det er vel bra at han er lykkelig?

Det er vel hele poenget?

Med hva? - Å gifte seg.

Han sender nok snart et brev.

"Jeg har skrevet til deg mange ganger,

"men hun følger med som en hauk,

"og jeg tør ikke betro noen å ta brevene mine til posten.

"Hun er hjemmefra i dag.

"Det er derfor jeg kan skrive dette.

"Jeg har vært syk i mange uker.

"Med feber. Grusomme hodepiner.

"Jeg er lei av synet av solen.

"Jeg stoler ikke på noen av legene.

"Den nye, som den slangen Rainaldi anbefalte,

"er nok drapsmann."

Hvem er Rainaldi?

Aner ikke.

Får jeg se?

Tror du han var full?

Full? - Da han skrev brevet?

Aldri.

Se.

"Hun har endelig knust meg.

"Rachel, min plage.

"For himmelens skyld, kom snart."

Hallo?

Flink bisk.

Du er nok Philip.

Jeg har ventet deg.

Hvordan vet du hvem jeg er?

Jeg er nok ikke den første som ser

hvor lik du er fetteren din.

Kom inn. Jeg er nesten ferdig.

Hvor er han? - Hvor er han?

Min gode mann, du vet det vel...

Han er død.

Hvor er kvinnen?

Kvinnen? - Rachel. Hvor er hun?

Borte. - Hvor?

Jeg aner ikke. Det er sant.

Hvordan døde han?

Han hadde hjernesvulst.

Legene er ikke i tvil. Det påvirket hjernen hans.

På hvilken måte?

Han skrek.

Ble voldelig. Sterk mistillit.

Legene er alle idioter, og jeg er den største idioten av alle.

Ting ble kastet, glass knust,

kona hans presset mot veggen med hendene hans rundt halsen.

Hun vil leie ut dette stedet. Selv selge det.

Hr. Ashley, din kusine, Rachel, er svært... impulsiv.

Og lidenskapelig.

Svært.

Forstår du?

Hvor er sakene hans?

Klærne hans, bøkene hans...

Dagen etter begravelsen var hun borte.

For en utrolig merr.

Jeg sa hvor mye jeg gledet meg til å møte henne.

Jeg heter Rainaldi.

Jeg er advokaten til kusinen din. Og rådgiveren.

Og vennen hennes, håper jeg.

En kopi av dødsattesten.

En kopi har blitt sendt til deg i England,

og en til forvalteren av Ambroses testamente,

gudfaren din, signor Kendall.

Du vet alt om meg. - Selvsagt.

Det er usedvanlige ting å se her.

Jaså? - Kirker, malerier og så videre.

Men samtidig... - Hva?

Du slår meg som noen som er mer interessert i øl og rever

enn Rinascimento.

Og hvorfor ikke?

Jeg tror ikke på noe av det du har fortalt meg.

Jeg tror at om jeg hadde vært her, hadde fetteren min fortsatt levd.

Og jeg tror at alt det kostet ham

av smerte og lidelse før han døde,

skal jeg gjengjelde i fullt monn

kvinnen som forårsaket den.

Han var en god mann, herr Philip. - Måtte han hvile i fred.

Takk, Guy. - Gud velsigne ham.

Kom igjen, Jericho, gi meg den pokkers greia.

Du slo alltid med ljåen som ei jente.

Mer oksekjøtt, herr Philip?

Herr Philip?

Du er herren her nå, herr Philip.

Det er samme testamente som jeg skrev for ti år siden.

Ingen nye bestemmelser for en kone.

Er du sikker? - Ja.

Jeg har studert det nøye.

Og brevet fra signor Rainaldi.

Det nevnes ingen krav fra fru Ashley.

Dette er utrolig. - Hvorfor det?

Vi vet godt at hun drev ham i døden!

Det vet vi ikke.

Hvis det er sånn du skal snakke om din fetters enke,

vil jeg ikke høre på deg.

Du har vært ekstremt heldig.

Hele formuen blir din på din neste bursdag,

etter Ambroses ønsker.

Du tror vel ikke dette sprøytet om svulsten?

Dette er dødsattesten,

med en beskrivelse av obduksjonen.

Og hva skulle motivet hennes vært?

Når hun ikke tjener på hans død?

Så hvorfor skulle jeg ikke tro det?

Ambrose var ikke faren min.

Men han var som en far.

Bedre enn de fleste fedre, faktisk.

Vi savner ham alle.

Jeg savner ham.

Men dere skal vite at den nye herr Ashley

planlegger å fortsette på samme måte som den gamle.

Hun er i England.

Hun er her.

Jeg ville ikke bekymret meg.

Hun tar én titt på stedet og setter seg i vognen sin igjen.

Bra.

Se på det. På støvet.

Hun kan tørke støv selv hvis det plager henne.

Og lukten. Har alle hunder i distriktet dritt her?

Muligens. - Hvor skal du plassere henne?

Rommet til Ambrose? - Nei. Det blir mitt.

Hun kan få det blå rommet.

Mener du det?

Er det vanntett?

Det passer nok perfekt for henne.

Hvor skal du gjøre med henne?

Konfrontere henne.

Hun kommer nok til å protestere.

Eller svime av. - På teatralsk vis.

Bli hysterisk. Er det ikke det som ventes av italienere?

Hun er bare halvt italiensk.

All den makaronien. Hun er nok for feit til å komme seg opp trappa.

Jeg vil ha rettferdighet. For Ambrose.

Jeg tror du er nervøs.

Ikke det spor.

Vil du at jeg skal bli? - Hva mener du?

Være her, altså?

Når kommer hun?

Jeg tror jeg klarer meg.