The Terror

"Du har plaget disse menneskene lenge nok."

"Hva er problemet?" "Det kommer til å bli en skyteduell!"

"Så jeg sa han måtte komme seg ut av byen."

"Han hørte visst ikke etter."

"Der er han."

"Etter alt han utsatte rancharbeiderne for."

"Han er jammen frekk."

"Er han en drapsmann?"

"Ryktet hans strekker seg herfra til Kentucky."

"Vi må få slutt på dette en gang for alle."

"Dette er siste gang du trekker en pistol. Forsvinn!"

Chester, du må dra.

"Dette er slutten for deg, Morgan."

"Han er Syngende Sandy!"

"Jeg sa jo det nede ved grensen!"

MAI, 1942

God natt.

Hore.

Hei.

Jeg så deg ikke under frokosten.

Jeg spiste i brakkene. Det virket lettere.

Har situasjonen bedret seg med kvinnene i brakka di?

Det er som før. Litt ubehagelig, men greit.

Akkurat som å gå på katolsk skole. Og det overlevde jeg.

Hva ser du på, din slask?

- Du trenger ikke å gjøre det. - De trenger ikke å gjøre det.

Skjorta mi kler deg.

Den gjør ikke det. Men utvalget er dårlig.

Du kan få deg noen nye klær når vi drar hjem.

Og når er det?

Om to uker.

Eller en måned.

Maks.

Asako-san. Hørt noe fra Henry-san?

Jeg ber for at åndene ikke har tatt dem.

De åndene... De er her fortsatt.

Jorden er dårlig.

Stakkars jente.

- Hun har ødelagt for Chester. - Og hun trengte ikke å komme hit.

Men hun gjorde det. Det sier vel noe?

Se!

Et livstegn!

Det lover alltid godt.

De fuglene... Er det svaler?

Jeg vet ingenting om fugler.

Og jeg vil ikke begynne å lære om dem mens vi bygger gjerde.

- Er det sjefen sjøl? Bowen? - Major Bowen.

Forskjellen er at mygg slutter å suge når man dasker til dem!

Står dere på, gutter?

- Hva heter du, unge mann? - Chester.

- Chester Nakayama. - Nakayama?

Jeg kjente en Nakayama.

Eller var det Nakamura?

Uansett, han var en helt rå gartner.

- Når vil gjerdet være ferdig? - Om maks en måned, major.

Bra. Jeg vil unngå at noen stikker.

Så dere bør bygge et solid gjerde.

Dere skal jo være arbeidsomme.

Jævel.

Det er vel ikke så rart at fyren som driver stedet er en drittsekk.

- Hvor lenge har du vært her? - I omtrent en måned. Hva med deg?

Jeg kom hit forrige uke fra San Francisco

sammen med mor, far og broren min.

Storesøster er i Manzanar. Det høres fælt ut der.

Det er fælt her.

- Hvor er dere fra? - Vi er fra Terminal Island.

Man kan ikke savne noe man aldri har hatt.

Jeg trodde aldri at jeg skulle få se det.

Hva i helvete?

De gutta er japansk-amerikanere.

Jeg hørte de rekrutterer oversettere fra Japan.

Så festlig. Jeg trodde vi skulle være fienden.

Prøven er vanskelig. Selv menn som har studert i Japan består den ikke.

Du vurderer det vel ikke?

De plasserer oss her og forventer at vi skal melde oss på? Glem det.

Asako-san! Asako-san!

Hva er det?

- Henry-san. Han er her. - Hva?

- Vi danset nettopp. - Han er i leiren.

Nå er alt bra.

Vi er samlet igjen.

Chester.

La meg.

Hva er det?

Han har frostskader.

Jeg skal gjøre det varsomt. Varsomt.

Hva i helvete skjedde? Hvor var du?

- Sa de det ikke? - Ikke si noe, Furuya!

Klokken er snart ni.

Chester kommer tilbake med frokost.

Ting har vært vanskelig.

Yoshida-san...

Han var alltid den varsomme.

Da jeg bestemte meg for å bli fisker,

valgte han å selge agn.

Ofudaen vil holde oss trygg.

Den beskytter oss kanskje fra ånder, men ikke fra menneskelig ondskap.

- Hva mener du? - Spioner!

Tror du ikke at de lytter? Iakttar oss?

De var der. Midt i ingenmannsland!

Men... du er her nå.

De må være her. Jeg vet de er her.

God morgen, pappa.

- Jeg har tatt med litt frokost. - Hvem er dette?

Luz.

Hun er gravid med mitt barn.

Konichiwa, Nakayama-san.

Jeg har tatt med litt varmt vann du kan dyppe hendene og føttene i.

Det bør hjelpe mot frostskadene.

Luz studerer for å bli sykepleier.

Hvordan vet du at hun er den hun sier hun er?

- Hun prøver bare å hjelpe! - Chester, dere bør dra.

Begge to.

Luz.

Hei, Chester. Får jeg slå meg ned?

Ken Uehara.

Dette er Amy.

- Hyggelig å møte deg. - Søsteren min fra Terminal Island.

- Har du vært der før? - Nei, men jeg hører det er fint der.

- Det er faktisk veldig fint der. - Tviler ikke.

Hvis noen finner kjærlighet her, er det imponerende.

Synd det som skjedde med Yoshida-san.

Jeg trodde aldri han ville klikke.

Man vet visst aldri.

Jeg vet ikke helt.

Da det skjedde, var ikke Yoshida-san seg selv.

Tror du det var noe annet?

Bakemono?

Yurei?

Jeg pleide ikke å tro på de greiene fra gamlelandet.

Gamlelandet? De er i alle land.

Yureier er hvor enn man drar.

De følger etter en.

Gå og legg deg igjen.

Svalene.

Svalene...

Rygg unna! Slipp meg forbi!

Svalene... De er overalt!

Få ham ut herfra!

La oss bare dra. Jeg kan ikke være sekretær for disse menneskene.

Du trenger noe å gjøre.

Beklager at dere måtte vente. En mann gikk amok i messen.

En soldat pisset uten tillatelse, og noen ødela en lyskaster.

Det er noe hver jævla dag.

Kom inn.

Slå dere ned.

Hva kan jeg hjelpe dere med?

Jeg heter Fumi Yoshida.

Datteren min Amy ønsker å tilby sekretærtjenestene sine.

- Har hun noe erfaring? - Hun kan stenografere og...

- Hvor fort kan du skrive? - 60 ord i minuttet.

Men ikke bare det,

hun vil gjerne hjelpe landet sitt nå som det er krig.

Ikke sant, Amy?

Jeg har mye papirarbeid. Jeg kunne utvilsomt ha trengt en ny sekretær.

Særlig en som er så patriotisk som datteren din.

Furuya-san?

Furuya-san?

Furuya-san? Det er Chester.

Jeg har tatt med litt sake. Hjemmelaget.

Hvor er Toshiro? Går det bra med ham?

Han er hos moren min. Hun tar seg av ham.

Hva skjedde i dag? Hvorfor angrep du ham?

Jeg gjorde ikke det. Det var ikke meg.

Fortell ham det. Fortell ham at det ikke var meg.

Så hva var det?

Husker du at du sa noe om svaler?

Jeg følte... noe inni meg.

Som hjemsøkte deg?

Har dette skjedd med deg?

Nei.

Men jeg har sett det.

Den gir seg ikke.

Den følger etter meg overalt.

Du blir nestemann.

Kom deg ut. Ellers havner du her også.

Chester, du må dra!

Chester! Du må dra!

Beklager, jeg kjøper det ikke.

Du er smartere enn Furuya-san.

Men han sa han følte seg iakttatt. Og nå...

Ja. Det klikket for ham.

I likhet med...

Vel, i likhet med faren min.

Du, den dagen han løp bort til oss,

sa han: "Du må dra."

Snakket han til begge to?

Nei... bare til deg.

"Chester, du må dra."

- Hvorfor skulle han si det? - Ingen anelse.

Hun er ikke der inne.

- Vet du hvor hun er? - Jeg tror hun dro til sykestuen.

Jeg trenger ikke plaster. Du må sjekke om barnet har det bra.

Luz, går det bra?

Jeg falt. Jeg er like hel.

Jeg ba legen undersøke barnet, men alt han har gjort,

er å sette et teit plaster på armen min.

Du må undersøke barnet.

Hun sa hun ikke hadde noen smerter. Ingen blødninger. Barnet har det bra.

Vi blir her til du gjennomfører undersøkelsen.