Michael Kohlhaas (Age of Uprising: The Legend of Michael Kohlhaas)

Hva er det for sperre? Er den ny?

Den unge baronen har fått prinsessens tillatelse.

Er gamlingen død? Så synd.

- Dine hester? Har du tillatelse? - Tillatelse?

- Jeg har passert før uten det. - Ingen passerer uten tillatelse.

Uten tillatelse får du snu.

Jeg skal ta dem til markedet.

For 30 er de dine.

Lavere går jeg ikke. For et halvt år siden kjøpte jeg dem for 20.

Han har ikke tillatelse.

Han får etterlate hestene som pant. De to svarte.

- Til han skaffer en tillatelse. - Hestene?

Jeg skal jo selge dem.

La gå.

Han får etterlate de svarte.

César, gå med dem. Se til hestene til jeg vender tilbake.

Hvor er hestene mine?

De to svarte som sto her.

- Kohlhaas! - Guvernør.

Magnifikk.

Superb.

Helt eksepsjonell!

Hvordan lykkes du?

En annen handler hadde beholdt ham, men du...

Du vil flå meg, ikke sant?

Hva gjør du? Hvem ga deg tillatelse til å ta dem?

Din tjuvradd.

Slipp dem løs.

Det er ikke Bibelen.

Du leser ikke høyt.

Det er Bibelen, men ikke på latin.

Vil du lære å lese?

"Slik..."

"...som i..."

"...et..."

"...speil."

"Slik som i et speil."

Det er en lignelse.

En måte å se verden på.

Et speil.

Noe man ser, men uten å innse det.

En fiende.

Eller en venn.

Eller seg selv.

Jeg har noe til deg.

Jeg våger knapt å se.

Vet du hva jeg tenkte første gangen jeg så deg?

"Om jeg bare fikk røre den mannen bare en gang."

"Han er vakker."

"Jeg ville drukket kjærligheten hans ut av et grisetrau."

Du rødmer.

Elsker dere?

Mamma ba meg si ifra om jeg hørte dere.

Jeg hørte dere.

Hvem gjorde dette?

- Hvor er tjeneren min? - Han har reist.

For å betale for stellet. lot vi dem arbeide.

- Hva skjedde med ham? - Han rømte med hestene.

Vi fanget hestene, men han slapp unna.

Jeg tror deg ikke.

Ikke det?

Som du vil.

Jeg leter etter hestene mine, Deres Nåde.

To svarte ridehester.

- Jeg etterlot dem i pant. - De står i stallen. Han har sett dem.

Han er sint for at de er skitne og har måttet arbeide.

De er ikke mine hester.

Jeg etterlot to praktfulle, velfødde og friske hester.

Jeg vil ha dem tilbake.

Deres Nåde! Prinsessen har avskaffet tollavgiftene.

Dere har lurt meg. Nå vil jeg ha hestene mine tilbake.

Jeg har tenkt å gå til retten, Deres Nåde.

Hva er pengene til for?

Vis ham.

Jeg vil levere en stevning.

Jeg krever erstatning for César og for meg selv.

Tollavgiftene er avskaffet. Justisministeren har bekreftet det.

César har vært i min tjeneste hele sitt liv.

De pusset hundene på ham.

Jeg lar deg avgjøre erstatningen.

Si til dem at jeg vil ha tilbake hestene som de var.

Velfødde og ved god helse.

Det er et føll.

Han er din hest.

Se nå. Han kommer til å reise seg opp.

Jeg kom akkurat fra retten. Søknaden din ble avslått.

Det er tredje og siste gang.

Baronen som krenket deg har en slektning i retten.

Jeg råder deg til å ta tilbake hestene dine.

- Hvorfor stiger du ikke av hesten? - Jeg kan ikke bli.

Jeg må tilbake.

- Vil du ikke ha noe å spise? - Vær så snill...

Ikke insister.

Truet noen deg?

Kohlhaas...

- Har du råd til å miste to hester? - Hvorfor svarer du ikke?

- Gå og hent hestene dine. - Hvilke hester?

De halvdøde økene som jeg forlot for tre måneder siden?

Vær så vennlig og hold meg utenfor dette.

Mamma! Kom og se!

"...finner at handleren Kohlhaas er kranglevoren."

"Baronen av Aujac holder ikke tilbake hestene hans."

"Handleren kan hente dem selv eller meddele baronen hvor de skal."

"Kohlhaas grunnløse og ugjennomtenkte sak blir avslått."

"Hvis han plager justisministeren med det igjen..."

"...kommer han til å bli fengslet."

Selger du godset?

Kjøp det nå og du får bestemme prisen.

Hvor mye tilbyr du?

For hva da?

Alt.

Eiendommen og husene.

Er det sant det César sier?

Skal du framføre klagen hos prinsessen...

...selge huset...

...og kvitte deg med oss?

Judith...

Gud ga meg en kone og et barn...

...som jeg elsker over alt annet.

Skal jeg angre det for første gang i livet mitt?

Hva skal jeg gjøre?

Bare be baronen om unnskyldning?

La meg ta klagen til prinsessen.

Judith, prinsessen er helt omringet.

Hvordan skal du komme deg forbi? Med et sverd?

Det som omkranser prinsessen, er hoffet hennes.

Hvis du virkelig vil bli hørt...

...så la meg gå dit, elskede.

Gå hjem med merra. Jeg rir fortere uten deg.

Herre.

Allmektige Herre.

Du som kjenner alle menneskers tanker.

Skaper av torden, lyn, tåke...

...vind, snø og regn.

Du som skaper de dødelige,-

holder dem i live og utsletter dem.

Ta imot Judiths sjel.

Gi henne nådens dugg.

- Gi henne nådens dugg. - I skyggen av Dine vinger.

I skyggen av Dine vinger.

Herre.

Jeg sørger Judith dypt.

Herre...

La henne bo i Ditt hus.

Amen.

Jeg kan også bli her.

Jeg henter deg når alt er over.

Jeg lover det.

Hoppla!

I Bibelen står det at vi skal tilgi våre fiender.

Jeg ber at Gud...

...aldri tilgir meg, slik som vi skal tilgi den unge baronen.

Rust dere.

Slipp sverdet.

Bær denne.

Baronen har gått til fots. Han kan ikke være langt borte.

De vil følge med oss. Hva skal jeg si?

Jeg kom for å vise min aktelse, señor Kohlhaas.

Bare en mann og hesten hans mot hele verden!

Det er sterkt!

Jeg har også...

Jeg har også brutt mot lover.

Hør! Jeg har også brutt mot lover.

Som alle.

Jeg mener... om det skulle finnes en rettferdighetens gud,-

så vet jeg ikke hva som ville skje.

Om han skulle veie alt jeg har gjort-

og hva alle har gjort mot meg...

Se! Det er señor Kohlhaas' leir.

Til deg. Du får nok vente litt til han blir feitere.

- Hvor mye for den? - Ingenting. Det er en gave.

Kohlhaas tar ikke imot gaver. Du får betalt.

Hvem kan slåss?

Hvem har alt kriget?

Vet dere hva baronen gjør mot opprørske bønder?

Hogger av dere fingrene.

Stikker ut øynene deres.

Henger dere langsomt.

Det tar en hel dag.

En bondes død er en spøk.

Jeg var soldat. Jeg vet hva jeg snakker om.

Den storvokste kommer med oss. Resten av dere drar hjem.

Jeg kan slåss.

Bevis det.

Jeg kan lære.

Jeg må få treffe señor Kohlhaas.

- Det er viktig. - Jeg har ikke glemt grisen.

Baronen.

Baronen. Jeg vet hvor han er.

Da jeg var barn brøt et opprør ut i en naboprovins, mange mil unna.

En dag kom det en tigger derfra-

- hjem til faren min med opprørernes kravliste.

Det var helg og hele huset var fullt av gjester.

Presten leste opp første punktet og alle brast ut i latter.

Faren min rev i stykker listen og føyset ut tiggeren med en kjepp.

Hvorfor? For bøndene hevdet, i tolv punkter,-

- at vi behandlet dem verre enn hunder.

Jeg var 12 år. En måned senere fant det store bondeopprøret sted.

Det kostet faren min livet og tre av slottene våre brant ned.

Si til guvernøren at jeg ikke fant noe mer diskré. Skynd deg.