Is God Is

Hei, den er min!

Har den!

Få ballen tilbake!

Så stygg hun er.

Så du ansiktet hennes?

Stygg.

Stygg jente. Stygg jente.

Slutt. Jeg sier det!

Slutt!

Tvillinger.

Tvillingene brenner.

De har blitt brent.

De har ikke hatt noe de skulle ha sagt.

Bare brenn og brenn.

De har sine måter.

Spis, sov, drøm, helt alene sammen.

Mens de brenner hele tida.

De tvillingene, de brennende tvillingene, alltid på utsiden og ser inn.

Du mistet dette.

Hvis den ene finner trøbbel...

Den andre føler det, og kommer løpende.

Takk.

Racine er den tøffe som fortsatt har noe pent ved seg.

Cine.

Med utséendet hun har, får ikke Anaia være slem.

Men det gjør Racine.

Hva ser du på, smukka?

Hun er slem for begge.

Han ville gitt oss sparken uansett.

Han er en pusling.

En svær pusling.

En pusling med minus-pikk.

Med en ånde som om han dreit i sin egen kjeft!

Hvem er det fra?

Jeg vet ikke.

Og plutselig er det som om -

- alt som har vært borte, prøver å komme tilbake.

Hei, der, småjenter.

Mamma.

Se på dere.

Pokker.

Har vi en mor?

Jepp. Det står her.

Jeg trodde de sa hun døde i brannen.

Hun gjorde ikke det.

Bor hun i sør?

Jepp.

Langt sør?

Jepp.

Tvilling?

- Hva? - Jeg vet hva du skal si.

Vi må nok dra dit hun er.

Jeg visste du skulle si noe dumt.

Hvorfor er det dumt?

Fordi hun ikke kjenner oss, og vi kjenner ikke henne.

Hun vet navnene våre.

Vet hvordan hun finner oss. Vi må møte henne.

Og vi har ingen jobb eller noe annet å gjøre.

Hvorfor har hun aldri oppsøkt oss?

Bare én måte å finne ut.

- La oss dra. - Nå?

Akkurat nå. For hun skal gå bort.

Gå bort hvor?

Dø.

Dø?

- Skal hun dø? - Jepp.

Det står det i brevet.

Skrev hun bare til deg?

Skrev hun ikke til meg?

Bare mitt navn på konvolutten.

Men hun snakker om deg.

Hvorfor bare deg?

Kanskje hun visste at du ville bli emosjonell.

Jeg?

Ja, du.

Selv om hun ikke har vært her, har hun nok intuisjon om det.

Mødre vet slikt.

Hun aner nok at du ville blitt veldig emosjonell.

Helt nedfor.

Jeg er ikke det.

Jo.

- Ikke. - Jo.

Ikke.

Jo.

Du gråt for kattungen vi ikke fikk ut av motoren.

Den som døde.

Du gråt. Husker du?

- Helt fra deg. - Ja!

Jeg blir litt emosjonell til tider.

Som en liten drittunge.

Ja.

Som en liten pyse.

Nå går du for langt. Bytt.

Men seriøst, tvilling. Vi må dra.

Jeg har ting å gjøre.

Jeg må treffe Ellis.

Hvem Ellis?

Gamlingen.

Ham.

Vi skulle møtes.

Nok en gang om den mannen hun møtte på nettet.

Hvorfor skal du møte ham?

Vi må snakke om framtida.

Sa du ikke at han ikke liker at du ser på ham når dere gjør det?

Jeg lar ham få det bakfra.

Ser jeg på ham, kan jeg begynne å få følelser.

Jeg prøver å ikke få det.

Tvilling...

Menn faller ikke for meg som for deg, Cine.

Noen må ta til takke.

Hvis vi ikke drar nå, får vi kanskje aldri en sjanse.

Dit Racine drar, følger Anaia alltid etter.

Har ikke annet valg...

Enn å møte den jævla skjebnen.

VELKOMMEN TIL VIRGINIA

TENNESSEE - FRIVILLIG-DELSTATEN ØNSKER DEG VELKOMMEN

- Hei! - Hei!

Cine lurer på om hun ser ut som mora.

Om de kanskje har samme smil, eller latter, eller noe.

Du ser bra ut.

Takk.

- Vil hun like det? - Vil hun like det?

Er du klar?

Til å se gud?

Gud?

Hun lagde oss jo?

Du vil bli straffet.

VELKOMMEN HJEM RACINE OG ANYA

Navnet mitt er ikke stavet riktig.

God morgen.

Det går bra.

Det er jentene mine.

Det er vel ikke marihuana?

Sikkert mot smertene.

Hun er liberal.

Ikke tenk på røyken.

Den er mot smertene.

Ser du?

Glad dere kunne komme.

Fikk pleieren til å sette skilt på døra.

Vi liker det skiltet.

Jeg er stygg, men biter ikke.

Kom nærmere, så jeg kan føle dere.

Jentene mine.

Har du hatt det bra?

Du vet,

jeg dør.

Ja.

Jeg ser det.

Vi jobber på et kontor.

Naia har kjæreste.

Hun har noe annet også.

Frue?

Ingenting.

Hun er stille.

Hei, mamma.

Jeg skrev ikke til deg, Naia, for du ville blitt så emosjonell.

Du har vært slik siden du var liten jente.

Jeg ville ikke opprøre deg.

Jeg ville dere skulle tro jeg var død.

Hvem vil ha en mor -

- som er så brent at hun ser ut som en alligator?

Hva skjedde?

Barn.

Jente.

Jente.

Tja...

Det var bare en...

Vanlig dag.

Jeg lagde mat til dere på kjøkkenet da...

Og igjen.

Jeg ber nå.

Jeg ber: "Vær så snill, vær en grein mot vinduet."

Selv om jeg vet at det ikke er trær nær vinduene.

Kanskje det er naboens hund?

Det var ingenting der inne, bare en utslitt dame.

Han bare sto der.

Ansiktet så nøytralt som hvetebrød, og han snakket om...

"Hei."

Som om han ikke brøt seg inn på badet mitt.

Som det ikke var noe besøksforbud.

Var ikke så mye å si.

Kunne minnet ham på at han ikke skulle -

- komme nærmere enn 100 meter fra huset,-

eller "jeg har laget middag".

Eller...

...jeg kunne la ham ta på meg.

Han har en ømmere side.

Dere må forstå.

Menn som faren deres har alltid en ømmere side.

Han sa at det var en lek.

La oss vekke mamma.

De arrene dere fikk,-

- var da dere prøvde å få flammene av meg.

Naia, du ble brent mest fordi du prøvde hardest å redde meg.

Jeg er kvalm.

Det går bra med henne.

Du vet, hun bare...

Du har alltid vært min store jente, Racine.

Du kom ut først,-