The Mission

Deres Hellighet. Den lille saken som brakte meg hit, er nå brakt til ende.

Indianerne kan nå fritt bli slaver hos de spanske og portugisiske nybyggerne.

Jeg tror ikke at det traff den rette tonen. Begynn igjen.

Deres Hellighet. Jeg skriver til Dem i dette Herrens år 1758...

fra det sørlige kontinentet av Amerika., fra byen Asunción...

to ukers marsj fra den store misjonen San Miguel.

Misjonene har beskyttet indianerne mot utplyndring fra nybyggerne,

og har fått mye motvilje av den grunn.

De edle sjelene til disse indianerne liker musikk.

Mang en fiolin som spilles i Romas akademier,

har blitt laget av deres forsiktige og dyktige hender.

Det var fra disse misjonene at jesuittfedrene bar frem Guds ord,

til det høye, uoppdagede platået,

til de indianerne som fortsatt lever i sine naturlige omgivelser,

og til gjengjeld fikk de martyrdøden.

Døden til denne presten formet den første lenken

til den kjeden jeg nå finner at jeg selv er en del av.

Fortsett:...Som Deres Hellighet utvilsomt vet,

lite i denne verden går som vi har forutsatt.

Hvordan kunne vel indianerne vite at en ukjent prests død

ville bringe dem en mann hvis liv skulle veves sammen med deres?

Takk, Fader.

Det var vårt territorium. Juliens og mitt.

Jeg sendte ham, Fader. Jeg må gå dit opp selv.

Ser du ham?

Nei.

Med et orkester kunne jesuittene ha underlagt seg hele kontinentet.

Slik var det at Guarani-indianerne til slutt ble underlagt.

Guds evige nåde,

og den kortvarige nåden til menneskene.

Hvem er dere?

Så du jager ovenfor fossene nå, kaptein Mendoza?

Vi bygger en misjon her.

- Vi skal gjøre kristne av dette folket. - Om dere får tid.

Manuel! Manuel!

Manuel!

Det er din bror.

- Alonzo, er de friske? - Fremragende.

Godt.

- Er det mange ovenfor fossene? - Ja.

- Farlige? - Ja.

- Ikke mot krutt og kuler? - Nei.

Jeg har sett jesuitter der.

- Ovenfor fossene? - Ja.

Pokker ta dem.

Misjonen skal kalles San Carlos.

- Don Cabeza. - Mendoza.

Alonzo! Alonzo!

Ta dem vekk. Fort... Fort nå.

- Du bør finne deg et godt kvinnfolk. - Det har jeg.

- Har du? - Det har jeg.

Om du hadde, ville du ikke sett så molefonken ut.

- Kanskje du har rett. - Om kvinnfolk. Jeg har alltid rett.

- Hvordan kunne jeg glemme? - Du glemmer alt.

- Jeg gjør det. Gjør jeg det? - Det gjør du.

Godt.

Godt.

Hallo.

- Godt. Fremragende, ta dem av. - Ååå..

Du blir for lett distrahert.

På den dagen frøkenen ikke kan forstyrre min oppmerksomhet...

- skal jeg bli munk. - På den dagen, Felipe...

vil halvparten av damene i byen bli nonner.

Bare slarv. Rodrigo er damevennen.

Denne Rodrigo er denne damens mann.

Felipe?

Jeg elsker ham, Rodrigo.

Fra når har du elsket Felipe?

Seks måneder.

- Seks...? - Jeg har forsøkt å fortelle deg det.

Det har jeg.

Ja, ja, ja, ja. Du har forsøkt å fortelle meg det.

Aha.

Så du elsker ikke meg?

Ikke som jeg elsker Felipe.

- Rodrigo, det er kjærligheten jeg må ha. - Jeg forstår.

Så jeg har ingen behov.

Du må ha mye.

Du fortjener mye.

Rodrigo, du vil vel ikke skade ham?

Nei, jeg skal ikke skade ham.

Rodrigo! Rodrigo!

Rodrigo, vær så snill.

- Du lo. - Jeg lo ikke.

- Jeg er sikker på at du lo. - Rodrigo, vær så snill.

- Hvem ler du av? - Gjør ikke dette.

Rodrigo! Krangle med meg!

Å, nei!

Så hvordan går det på misjonen ovenfor fossene?

- Insekt og planteskudd, fader.. - Ingen konverterte?

Noen få.

- Og mange nære ved, takket være Herren. - Takk herren, selvfølgelig.

- Kjenner du Rodrigo Mendoza? - Ja, jeg kjenner han.

Bli med meg.

Jeg har en oppgave, og du er den eneste som kan gjøre det.

Han har vært her i seks måneder, men han vil ikke se noen.

Jeg tor han ønsker å dø.

Så...

..Du drepte broren din.

Og det var en duell, og loven kan ikke røre deg.

Er dette anger?

Forlat meg.....Prest.

Kanskje ønsker du at jeg var bøddelen din. Kanskje det ville være lettest?

La meg være aleine.

- Du vet hva jeg er? - Ja.

Du er en leiesoldat, en slavehandler....

og du drepte broren din. Jeg vet det.

Og du var glad i ham.....

selv om di viser en rar måt å vise det på.

Ler du av meg? Ler du av meg?

Jeg ler av deg, fordi alt jeg ser er til å le av.

Jeg ser en mann som flykter, en menn som gjemmer seg for verden. Jeg ser en kujon.

Fortsett.

Så det er slik det er? Er dette hvordan du vil fortsette?

- Det er intet annet. - Det er livet.

- Det er ikke noe liv. - Det er en utvei, Mendoza.

For meg er det ingen nåde.

Gud ga oss frihetens byrde. Du valgte din forbrytelse.

Har du mot til å velge din soning? Tør du det?

Det er ingen straff streng nok for meg.

- Tør du å prøve det? - Tør jeg?

Tør du se at det går galt?

- Fader? - Ay?

Hvor lenge må han bære på den dumme tingen?

Gud vet, fader John.

- Ralph, her. - Takk.

Fader?

Han har gjort sin bot lenge nok, og de andre brødrene mener det samme.

Men han mener ikke det, John.

Før han gjør det, gjør ikke jeg det.

Vi er ikke medlemmer i et demokrati, Fader, vi er medlemmer av en orden.

Nei.

Takk.

Takk, Å, herre, for vår mat, og alle andre velsignelser. Amen.

Å, gode Gud.

- Lagde du dette? - Ja.

Hadde du i all chilien?

Jeg er redd for det, ja.

Jeg beklager. Jeg ble trenet til leiesoldat, ikke til kokk.

- Det er sant. . Den er forferdelig.

- Men brødet er godt. - Det er ikke ille.

Fader, jeg vil takke deg for at du vil ha meg her.

Du bør takke Guarani.

Hvordan?

Les dette.

Selv om jeg hadde all tro, så jeg kunne flytte berg,

men ingen kjærlighet, så er jeg intet.

Selv om jeg gav alt mitt gods til føde for fattige,

og om jeg gav min kropp til å brennes,

og. var uten kjærlighet, loves jeg intet.

Kjærlighet lider lenge, og er mild.

Kjærlighet misunner ikke.

Kjærlig vil intet selv ha, og fremheves ikke.

Da jeg var et barn, så snakket den som et barn.

Jeg forstod som et barn, og jeg tenkte som et barn.

Men da jeg ble voksen, la jeg bort de barnslige ting.

Men nå er jeg undergitt tro, håp, kjærlighet. Disse tre ting.

Men den største av disse er kjærlighet.

De er enige.

Om du skal bli en jesuitt, må du godta mine ordre,

som om de var en kommandørs ordre. Kan du det?

Ja, fader.

La oss be for vår broder Rodrigo.

Kristus, led fader Ignatius så han unngår denne verdens snarer...

og tar på uniformen for arbeid og underkastelse.

Vi ber om din velsignelse for Rodrigo som vi ønsker velkommen i vårt samfunn.

Lær ham å være gavmild, å arbeide uten å telle kostnaden,

å tjene uten belønning, med unntak av å gjøre din vilje.

- Amen. - Amen.

Amen.

Velkommen hjem, broder.

Denne søken etter å skape et paradis på jord,

hvor lett støter det ikke noen.

Deres Hellighet er støtt,

fordi det kan distrahere fra paradiset som kommer etter dette.

Majestetene av Spania og Portugal er fornærmet,

fordi paradiset til de fattige sjelden bringer glede til de som hersker.

Nybyggerne her er fornærmet, av samme årsak.

Så det var denne byrden jeg hadde med til Sør-Amerika:

Å tilfredsstille portugisernes ønske om å øke imperiet deres,

å tilfredsstile spanierne om at dette ikke ville skade dem,

på tilfredsstille Deres Hellighet,

om at disse monarkene ikke igjen ville true kirkens makt,

og å forsikre dere alle,

at jesuittene her ikke lenger kunne nekte dere disse tilfredsstillelsene.

Jeg har tilbrakt livet med å vente på Roma.

Slutt å leke med den.

- Hva er klokka? - Ro deg ned.

- Ti på. - Ah.

La meg se hvordan barna har det.

Godt.

Tjuefire.

Trettini.

Der borte, vennligst.

- De der er Guarani? - Ja, deres eminense.

- Ekstraordinært. - Hva?

Veldig vanskelig å si hva de tenker.

- Har du funnet denne, señor Hontar? - Det har jeg.

Jeg hadde nøyaktig den samme reaksjonen da jeg først kom hit, Deres Eminense.

Vakkert dyr. Den vil skaffe mye penger i gatene i Lisboa.