Full English Breakfast

Du har sittet her i to timer.

Du stinker ned stedet. Det er ikke bra for kundene.

- Når badet du sist? - Når fikk du en på kjeften sist?

- Jeg vil ikke ha bråk. - Og jeg vil ikke ha mer kaffe.

- Jeg sa at jeg ikke vil ha bråk. - Slapp av. Jeg fikk tak i gryn.

Du var bare borte fem minutter.

Full engelsk frokost?

Behold resten.

- Ja. - Hei, jeg vil treffe herr Bishop.

- Hvilken? - David Bishop.

- Kjenner han deg? - Nei, men jeg har noe til ham.

- Jeg heter Jamie Sullivan. - Kom inn.

- Herr Bishop? - Ja.

Men ikke den du søker.

Etter deg.

Dette er Jamie Sullivan.

David Bishop. Min medarbeider Habib.

Hva gjelder det?

- Jeg har noe til deg. - Jaså, det har du. Hva?

Pent og rolig.

Min jævla lommebok! Hvor fikk du tak i den?

- Det mangler visst litt? - Jeg var sulten.

Jeg liker ikke folk som stjeler fra meg.

Kall det finnerlønn.

Din frekke jævel. Hva har du å fortelle?

Jeg var i hæren. Kom nettopp tilbake fra Afghanistan.

Verden er liten. Habib er fra Afghanistan.

Hvordan mange av mitt folk har du drept?

Nok.

Skal vi ikke overlate stridene til soldatene og politikkene?

Derek, gi Jamie en drink. Han kan bli nyttig.

Jeg og Habib har litt å snakke om. Kom, vi må prate.

Her, kom inn. Kom inn.

Pusser bare litt opp.

Har ikke du noe å fortelle meg?

Jeg aner ikke hva du snakker om. Jeg fortalte.

Jeg ga pillene til Casper og de kom ingen steder fra.

Jeg tror ikke på et ord du sier. Du står og lyver. Jeg ga deg alt.

Det er mitt problem. Jeg tar en som du fra et annet land.

Hjelper ham. Gjør alt jeg kan. Og føler meg ansvarlig.

Og hva får jeg tilbake? De stjeler fra meg.

Og jeg liker ikke tyveri.

Gi meg det. Sett deg. Sett deg!

Hør her! Dave, jeg er 100 % med deg.

Jeg har aldri stjålet fra deg. Det var ingen innsidejobb.

Jeg og Casper ville aldri stjele fra deg. Aldri.

- Du må forstå. - Jeg må forstå hva?

Narkobransjen. Tror du ikke det fins folk der ute som vil ha det du har?

Du er utrolig. Du stjeler mine ting. Og kommer hit og foreleser om stoff.

Det holder ikke. Du stjal fra meg. Det tåler jeg ikke.

- Er alt ok, Dave? - Ja da. Hvorfor ikke?

Og nå har vi en ledig jobb.

Habib satt fast i noe annet. Han kjører ikke for meg mer.

- Kjørte du i hæren? - Ja. Tanks.

Tanks, motorsykler, biler. Er det det du sier?

- Du kjører for dronningen, og meg. - Jeg vil ikke ta noens jobb.

- Jeg liker ikke om noen gjør det. - Jeg sa at Habib gjør annet nå.

Han kjører ikke mer for meg. Tro meg. Vil du ha jobben?

Ja da. Jeg kjører for deg. Jeg er fornøyd om det er godt betalt.

- Hvor bor du? - Ingen fast adresse.

Siden jeg kom hjem fra Afghanistan har jeg sovet ute i skogen.

Dine uteliggerdager er over. Du flytter inn her. Hent sakene dine.

- Har du problemer? - Ja, Dave. Du kjenner ham ikke.

Det gjør jeg ikke. Men han har vært militær.

Han kjører tanks. Han er vant til situasjoner.

Han klikket ikke da du pekte en pistol mot ansiktet hans.

Antar ikke det. Når du sier det sånn. Og du har vel bestemt deg.

Ja. Du kommer tilbake hit i kveld. Dusjer og barberer deg. Du stinker.

Du får nye klær i morgen tidlig.

Vi ses senere.

Gå inn og rydde ut dritten for meg.

Habib...

Dumme, dumme gutt.

Det der er Susan. Daves kone. Gjør deg selv en tjeneste. Ligg unna.

Ålreit. l morgen tidlig tar vi deg med og dresser deg opp.

Barber og klipp deg. Dave vil at hans folk skal se anstendige ut.

- Anstendige for hva? - Lkke spill idiot.

Du visste hva du ga deg inn på da du kom med Daves lommebok.

Kom inn.

Ålreit. Denne lille skjønnheten er til å kjøre Dave rundt i.

- Kjører du ikke Dave, leverer du. - Hva slags leveranser?

En ting om gangen, solstråle. En ting om gangen.

- Jamie, fortell om deg selv. - Lkke mye å fortelle.

- Kom nettopp tilbake fra Afghanistan. - Etter krigsrett, antar jeg.

Dave sa at du har vært i hæren. Jeg snakket om familien din, Jamie.

Mamma min døde da jeg var fem år. Jeg kjente aldri pappaen min.

Jeg vokste opp hos besteforeldre. De døde for noen år siden.

Stakkars deg.

Han er ingen stakkar. Han er soldat. Som nettopp kom fra Afghanistan.

- Slapp av, han er OK. - Glad at du syns det, herr Bishop.

- Var du i kamper? - Vil ikke snakke om det, fru Bishop.

- Bare svare på spørsmålet. - Det er OK, Jamie. Snakk om du vil.

- Takk, fru Bishop. - Du kan kalle meg Susy.

Vi skal til klubben i kveld. Jeg skal presentere deg for Casper.

Gå en runde. Jeg kommer straks.

- Dave. Min mann. - Dette er Jamie, vår nye sjåfør.

- Jamie. Hyggelig å treffe deg. - Du kommer til å treffe ham ofte.

- Hva skjedde med Habib? - Han er på egen hånd. Slapp av.

Samme regel som vanlig. Vår nye mann. Han leverer, du betaler.

- Gjør meg en tjeneste. Ta bilen hjem. - Og du da?

Jeg klarer meg. Derek kjører meg hjem. Kom an.

- Hvor er Dave? - Han drar hjem alene.

- Han skulle snakke med Casper. - Ta en drink med meg.

- Jeg kjører. - Bare én.

Ok.

Drømmer Blir Sanne

- Jeg vil ikke dra hjem. - Hvor hen?

- Kjør meg til sjøen. - Dave, da?

Ikke tenk på ham. Han vet at jeg liker det.

- Er du sikker? - Ja.

- Har du vært der? - Var?

- Der. - Frankrike?

- Ja, Frankrike. - Et par ganger.

- Hvordan er det? - OK. Ikke noe å skrive hjem om.

- Men det er langt borte. - Langt borte fra hver?

Hjemme.

- Sovet godt, Jamie? - Ja, sjef. Takk.

- Du kom hjem litt sent. - Han kjørte meg til kysten.

- Gjorde han? - Ja. Jeg insisterte.

Ja, det gjorde du sikkert.

Han går gjennom alt med deg i dag, ok?

Bare fortsett ned her.

Nå som du er med i et stort firma skal jeg si hvordan det funker.

Stopp ved det grønne her.

Åpne den hele veien.

Ecstacy. Det beste på markedet. Og det dyreste.

Kundene betaler dobbelt så mye for disse. Kicket varer lenger.

- Man betaler dobbelt for disse? - Vi har kundens tillit.

- De vet hva de betaler for hos oss. - Hvor produserer dere tablettene?

Pass dine egne saker. Gjørjobben din. Nyt frynsegodene.

- Ok. Hva skal jeg gjøre? - Det er to nøkler til lageret.

En til deg og meg, og en til karene som leverer varene.

- Jeg lytter. - De kommer med leveranse hver måned.

- Derfor har de nøkkel. - Stemmer.

Og jeg sjekker at de leverer det de lovet.

- Jeg gjør vareopptelling. - Derfor har du nøkkel.

Det stemmer. Du får nøkkelen min.

Og hver torsdag henter du det Casper vil ha og leverer det på klubben.

- Så gir jeg nøkkelen til deg. - Stemmer, solstråle.

- To nøkler. - Og Dave?

Dave er ikke interessert i logistikk. Om en av oss nøkkelbærere blir tatt, -

- kan bare jeg involvere Dave, og jeg sladrer ikke på broren min.

- Produsentene da? - De kjenner ikke oss og vi ikke dem.

- Og jeg da? - Jeg har bare fortalt om nøkkelen.

Du kan bare involvere meg, ikke Dave. Han har ikke fortalt noe for deg.

- Du kan ikke involvere ham. - Og Casper?

Casper selger til andre langere, og de kjenner ikke oss.

Og den eneste personen som Casper kan peke ut... er du.

Smart. Du jobber med meg, jeg med Casper og Dave står helt utenfor.

Jeg leverer bare torsdager, de andre dagene da?

Du kan måtte levere saker i London for Casper iblant.

Men ellers skal du være klar til å kjøre Dave. Gå ærender.

Du vet hva jeg mener.

Historien min med egne ord!

Innsidehistorien om Londons narkotikakrig!

Jeg heter Dave Bishop. Du har kanskje ikke hørt om meg.

Men ravet du i Storbritannia for noen år siden påvirket jeg ditt liv.

Siden jeg har trukket meg tilbake fra mitt forbryterliv kan jeg avsløre-

- at jeg styrte landets største narkotikasyndikat.

Jeg tjente millioner på å selge Ecstacy på klubber i hele England.

Jeg kan si dette uten å frykte tiltale.

Når jeg skriver boken kan man ikke tiltales for samme sak to ganger.

Da jeg var funnet uskyldig i narko- handel kan jeg ikke siktes igjen.

Selv om jeg innrømmer forbrytelsen i denne boken.

Som jeg er betalt store penger for, og i min verden er kontanter konge.

Ærlig talt, min venn. Du vet hvor jeg bor. Har du problemer så kom innom.

- Vi får besøk. Jeg blir opptatt. - Hva skal jeg gjøre?

- Ta henne med et sted. - Vi kan ha piknik ved sjøen.

Å, så fint.

- Hvem var det? - Jeg vet ikke.

- Jamie, ikke spill idiot. - Hva mener du?

- Jeg har fulgt med deg. - Og.

Du har holdt øye med meg og Dave og Derek. Du er smartere enn du viser.

- Jeg vet likevel ikke hvem han er. - Ok. Greit.

- Jeg vet at jeg hadde rett om deg. - Rett om hva?

Hvis at du har sett på meg.

Du er veldig sta, min venn. Hvordan fikk du nummeret mitt?

- Jeg har kontakter i bransjen din. - Jaså? Hvilken bransje er det da?

Narkotika.

Du sa i telefonen at du har noe som tilhører meg.

Hva er det?

Klubben ble ranet noen uker tilbake. En del av sendingen ble stjålet.

Sier du at du vet hvor sendingen er?

- Hva vil du ha for den informasjonen? - Ikke pengene dine. De betyr lite.

- Hva vil du ha da? - Informasjon.

- Hva da? - Jeg har også mistet noe.

Og jeg vil ha det tilbake.

Jeg kan ringe rundt. Det er vel ute på gatene.

Broren min.

- Hvordan er folk der borte? - Som de her, antar jeg.

- Det var leit. - Hvorfor det?

Jeg liker ikke folk her. De snuser i dine affærer.

Mener du folk generelt, eller noen spesielt?

- Du vet hva jeg mener. - Hva mener du?

Jeg elsker ikke Dave. Jeg er hans eiendel. Han eier meg.

Og jeg får bo i et stort hus og bruke pengene hans.

- Det er ikke å eie. - Hvorfor ikke?

Du gir ham en service som han betaler for.

- Jeg er ingen hore! Jeg er kona hans. - Unnskyld, det skulle ikke bli sånn.

Du har gått feil, min venn. Vi leter ikke etter folk.