Arn - The Kingdom at Road's End (Arn - Riket vid vägens slut)

Langt oppe i nord, i det mørke kalde Norden, lå riket Västra Götaland.

Et lite, splittet rike, der tre mektige ætter kjempet om kongemakten.

I dette mørket spres den kristne troens lys fra kirker og klostre.

Men for én kvinne føles klostret iblant som et hjem uten Gud.

Hun ble sperret inne mot sin vilje og atskilt fra sin elskede, -

- som ble dømt til å tjene i det hellige land.

Cecilia.

Du har besøk.

Cecilia! Så flott å se deg.

- Har det skjedd noe? - Nei da.

Du har ikke vært her på flere år, Brosa.

Botgjøringstiden din er snart over. Har du tenkt på framtiden?

Du er jo folkungfrenke og dronningens venn, -

- så det er sikkert mange som vil ta deg til ekte.

Du trenger en mann.

Det ville styrke din posisjon og styrke oss alle.

Jeg har sverget at jeg skal vente på Arn.

- Du bør forberede deg på det verste. - Han lever. Han er borgherre i Gaza.

Den opplysningen er flere år gammel.

Jeg skal vente på ham.

Og hvis han ikke kommer...

Da tar jeg meg ingen mann.

ARN Riket ved veiens ende

Basert på Jan Guillous beretning

- Røvere? - Nei. Soldater.

Etter dem!

Pek buen ned.

Opp med porten!

Det er borgherren! Opp med porten!

Sarasenerne er etter ham!

Gikk det bra, sir?

- Hvem skjøt pilen? - En av de nye sersjantene.

Vi øvde da vi så du var i knipe. Det er ham.

Send ham inn.

- Du ønsket å treffe meg, sir? - Navnet ditt.

De kaller meg Aral d'Austin.

Du er en dyktig bueskytter, Aral d'Austin.

Takk, sir.

- I hvilket rike ligger Austin? - Det er navnet mitt.

Mitt navn er Harald Øysteinsson, fra Norge.

Mitt navn er Arn Magnusson fra Västra Götaland.

Er Knut Eriksson konge?

Kjenner du til en Magnus Folkesson på Arnäs gård?

Når da?

"Du har tjent ordenen trofast og får lønn som fortjent når den tid kommer.

Dette vil være din utvei herfra."

Västra Götaland...

Cecilia, kom.

Gud har sendt deg så du skal kunne gi meg forlatelse.

Hva skal jeg gi deg forlatelse for?

Syndene mine... Syndene mine mot deg.

Jeg ville hindre din og Arn Magnussons lykke.

Gi meg barnet mitt!

Jeg ville straffe deg for at jeg ikke fikk føle kjærlighet...

Klosterlivet -

har jeg aldri likt.

Det var min fars vilje.

Han sendte meg hit.

Bak disse murene.

Du er et godt menneske, Cecilia.

Godhjertet og tilgivende.

Dine bønner kan forkorte min tid i skjærsilden.

Kan du tilgi meg?

Kan du tilgi meg?

Bare Gud kan tilgi deg.

Jeg forbanner deg, Cecilia Algotsdotter!

Jeg forbanner deg og Arn Magnusson!

Sir, et bud fra hovedkvarteret.

Han er utslitt. Gjør ende på ham!

Han kommer til å falle.

Det holder. Fortsett med oppgavene deres.

Du gjør to feil, Harald. For det første har du valgt et for tungt sverd.

For det andre slåss du som en viking.

Vi har fått ordre fra Jerusalem.

Stormesteren vil vi skal slutte oss til en styrke ute i ørkenen.

Jeg vil at du skal bli med som min sersjant.

Vi har et langt ritt foran oss.

Fin dag.

Spar på kreftene, Harald.

Fiendtlige styrker beveger seg nordover.

De må ha noe i sinne.

De er som oss.

Noen onde, andre gode.

Saladin er langtfra beseiret.

Vi må tro, Harald.

Vi må tro for å beseire det onde.

Da dør man.

Men min tid her er snart omme.

I neste måneverv kan jeg dra tilbake.

Jeg beklager tapet av din kjære moder Rikissa.

Men selv i sorgens stund må man prøve å løfte blikket og se framover, sant?

Jeg har pratet med kongens jarl, Birger Brosa.

Han har snakket pent om deg.

Jeg har ingen grunn til å tvile på hans dømmekraft.

Jeg vil gjerne se en abbedisse av folkungætt i et av våre klostre.

Nå er det jo blitt en plass ledig.

Abbedisse i Gudhem, hva sier du til det, i ditt eget kloster?

Takk. Det er et meget stort tilbud.

Men jeg verken kan eller vil avlegge klosterløfte.

- Ikke det? - Min botgjøringstid er snart over.

Jeg har sonet min straff.

Ved neste fullmåne forlater jeg Gudhem og drar til dronningen på Visingsö.

Der skal jeg vente på min trolovede. Det kan du hilse Brosa og si.

Hvor kom den fra?

Den tilhører beduinene i området vårt.

Fortsett til stormesterens leir. Vi møter dere der.

- Jeg lovte å beskytte dem. - Beduinene?

De er våre spioner. De gir informasjon i bytte mot vår beskyttelse.

Etter henne!

- Nå er det nok! - Hvem er du?

Jeg er Arn de Gothia, og dette er mitt område.

Jeg utfører min plikt mot korset.

Det er ikke din plikt å drepe uskyldige mennesker.

- De er sarasenere. - Dra herfra.

- Hvem sin side står du på? - Dra herfra nå.

Du kan dra selv, sarasener-elsker!

- Han er en feiging! - Hold deg utenfor dette, Harald.

- La oss dra. - Vi drar ingen steder.

Al Ghouti, vi vil gjerne takke deg.

Gud sendte deg til vår unnsetning.

Han ser at du er lei deg.

Men Gud har en hensikt med all vår smerte.

- Sir. - De Gothia.

Jeg vil du skal lese dette.

Det er en avskjed i nåde undertegnet av stormester Torroja.

I overimorgen er min tid her omme.

Jeg vet utmerket godt at min forgjenger hadde høye tanker om deg, -

- men for meg er du en hvilken som helst underordnet.

- Du vil neppe sørge over at jeg drar. - Drar?

- Min botsøvelse er over. - Drar?!

Når vi er i ferd med å knuse Saladin en gang for alle.

Stikke av rett før slaget skal stå, de Gothia...

Du er fri til å dra.

Men hvis du drar, vil det bli som desertør!

Jeg har fått høre at Saladin og hæren hans har slått leir -

- her, ved Tiberiassjøen, der de venter på forsterkninger.

Vi skal marsjere rett til Tiberias og overrumple ham.

- Er det forstått? - Sir.

Det finnes ikke vann på vei til Tiberias.

Det er helvetes varmt der.

Jeg er enig med de Gothia. Det vil ta tre dager å krysse ørkenen.

Saladins hær er større enn vår, og han har vann.

- Vi kan ikke møte ham i ørkenen. - Det er det Saladin tror.

Derfor vil vi beseire ham. Vi har det sanne kors, de Gothia.

Under det har ingen kristen hær blitt beseiret.

Det var pga. det sanne kors at vi seiret ved Mont Gisard.

Og nå skal vi seire på ny.

Eller tviler du på kraften til det sanne kors?

Det er ikke det sanne kors jeg tviler på, stormester.

Du har med å adlyde min ordre.

Du har rett, de Gothia.

Men han har kommandoen nå.

Du rir ikke sammen med oss, Harald.

Dra til Gaza og ta første skip hjem. Jeg frigir deg fra tjenesten.

Det er en ordre.

Jeg tviler ikke på motet ditt.

Jeg hadde håpet vi kunne ta følge. Nå sender jeg deg i forveien.

En dag vil vi møtes igjen der.

Holdt!

Vi slår opp teltene her.

Herre, vi kan ikke slå leir her. Vi må finne vann.

Soldatene er utslitte. Slå opp teltene!

Unnskyld... Tempelridderne vil bryte leir ved daggry.

De har samlet en stor hær sør for Hattins horn.

- De vil møte oss i ørkenen. - Dårene vil dø.

Etter et stort nederlag følger en stor seier.

Jeg sverger på at jeg skal komme tilbake og hente deg.

Jeg skal vente på deg.

- Og hvis han ikke kommer tilbake... - Da tar jeg meg ingen mann.

Det er ikke mye du har med deg ut i verden, Cecilia Algotsdotter.

Kongen og dronningen venter deg på Visingsö.

Jeg har sendt Magnus dit også.

- Så, nå vet han det? - Ja, nå vet han det.

Jeg hørte at du takket nei til biskop Erlands tilbud.

Jeg skjønner at du trenger betenkningstid.

Jeg har hatt all den tiden jeg trenger.

Jeg er så glad for å se deg.

- Godt å se deg igjen, Cecilia. - Kong Knut.

Denne er til deg. Kom og hils på sønnene våre.

- Dette er Erik, vår eldste. - Velkommen.

Dette er Jon. Og Lille-Knut.

Ikke stå her i regnet. Inn med deg.

Jeg sier det bare som det er, selv om det er ubehagelig å høre.

Vi må være et skritt foran Sverker. Snart vil han gjøre krav på kronen.

- Da tar han danskene til hjelp. - La ham komme.

Vi kan ikke ta ham nå. Vi kan ikke slåss mot danskene nå.

Jeg akter ikke å krype for verken Sverker Karlsson eller danskene.

Det trenger du ikke, men vi må passe på oss selv.

Nei, men se der! Der har vi jo vår kjære hedersgjest.

Kom og sett deg.

Du ser strålende ut, Cecilia.

Framtiden ville også se strålende ut, hvis hun bare hørte på gode råd.

Brosa vil at jeg skal bli abbedisse i Gudhem.

Det er et ærefullt oppdrag, Cecilia.

Kirkens makt er stor. Den er like stor som kongemakten.

Vi må prøve å få folkunger i viktige embeter for å minske sverkernes makt.

Hvis Brosa er så glad i klosterliv, tar sikkert Varnhem imot en broder.

Min hustru har en skarp tunge, men hun og jeg vet du mener det godt.

Cecilia, velkommen til Visingsö.

- Forstyrrer jeg? - Nei... Kom inn.