De første 200 linjer.
Hyggelig å hilse på deg.
To av hestene stakk av, men den blakke ble igjen.
- Hva var de ute etter? - Ingen anelse.
- Fornærmet noen i det siste? - Fire år siden sist.
- Jefferson City? - Nei, Leavenworth.
Der har jeg aldri vært.
- Kom de helt plutselig? - Jeg skulle likevel stå opp.
Jeg passet mine egne saker...
Så møtte jeg fire cowboyer, og vi slo følge.
Min instilling er at alle er mine venner.
Midt i stekepanna pekte alle med våpnene, bare ikke jeg.
- De likte vel hesten min. - De likte visst mer enn den.
Jepp, alt utstyret mitt.
Jeg bryr meg ikke om resten, men jeg savner hesten.
De drepte meg da ikke i det minste.
Temmelig hensynsfullt.
De lo da de forlot meg.
De syntes det var skikkelig moro.
Jeg gikk et stykke, men det var håpløst.
Uflaks, tenkte jeg.
De gutta var på vei sørover, det var ikke de som overfalt meg.
- Hvor er du på vei? - Hvor skal den blakke?
Jeg vil få hestene stelt.
Det er jeg god til.
- Jeg er ikke ferdig med damen. - Jeg tar denne.
Den koster20 dollar.
- Hvor mye koster det å låne den? - Vi selger våpen.
Hvor mye kan jeg få for denne?
Se, mor!
Her er mannen, betjent. Han sier dyret ble stjålet.
- Hvordan vet du at det er din hest? - Ser du ikke at den elsker meg?
Det hadde jeg ei jente til, hun ble ikke kona mi av den grunn.
Navnet mitt står skrevet på undersiden av salen.
- Og hva er navnet? - Paden.
P-A-D-E-N.
- Hallo, Cobb. - Hallo, Paden. Hvordan går det?
- Kjenner du denne fyren, Cobb? - Det gjør jeg.
La oss se på salen.
I orden. Fortsett videre, folkens. Få barna bort herfra.
Du... får noen klær på deg.
- Du har hatt hell, uten meg. - Lenge siden sist.
Hvor er hunden?
Takk for lånet.
- Jeg er god til det. - Det kan vi snakke om.
Jeg leter etter noen menn.
- Jeg har sluttet. - Det har jeg også.
Jeg har lovlig arbeid nå. Jeg kunne ha bruk for en som deg.
- Har du et lovlig arbeid? - Ja, du vil ikke tro det.
Riktig.
Det er en god forretning.
Jeg tror endelig at jeg har kommet på riktig hylle.
Jeg er glad på dine vegne, Cobb...
...men jeg tror at jeg bare fortsetter med mitt.
Han kommer ut.
Kom. Dette vil interessere deg.
Se hvem som er her, Tyree.
Vår gamle ridekamerat.
Jeg har bedt Paden bli med oss, men han har ikke lyst.
Hvor er hunden?
Du skylder meg 13 dollar.
13 betyr ulykke.
Jeg forstår at du liker den. Hun er virkelig nydelig.
Klok, også. Det eneste jeg mistet som jeg brydde meg om.
Bortsett fra hatten. Den er svart, med sølvbånd.
Hodet mitt har trent den i tre år.
- Jeg savner den hatten. - Jeg må videre.
- Til Turley, var det ikke? - Ja, jeg tar en pause der.
Skal møte en fyr og så dra til Silverado.
- Hvordan er Turley? - Tja, det er en by.
- Er det saloon der? - Går ut fra det.
- Damer? - Går ut fra det.
Baxter, Hawley, dere er sene. Det er en dårlig start.
Folkene mine er der nede, utålmodige etter å dra.
Det er en dårlig start, fordi vi ikke er Baxter eller Hawley.
- Du er ikke Baxter? - Jeg heter Emmett.
- Jeg er ikke Hawley. - De er ikke Baxter og Hawley.
- Hvor pokker er de så? - Vi er her, din gamle frakk.
- Hvem kaller du frakk? - Hiss deg ned, Mr. Hobart.
- Norm Baxter, dette er Tom Hawley. - Dere er sene, gutter.
Så må vi få dere til Silverado desto hurtigere.
Dere husker brevet mitt. Halvparten nå, og resten når vi kommer dit.
Åpne boksen, Eb.
- Takk. - Vil du ikke telle det?
Vi stoler på deg.
La oss få vogntoget av sted til Silverado.
Hva vil du?
Jeg har verken smakt whisky eller sovet i en seng på ti dager.
Hei, hva gjør du?
Får meg en drink.
Niks. Kom deg ut.
Jeg har verken smakt whisky eller sovet i en seng på ti dager.
- Du får det ikke her. - Lei for å høre det.
- Det ser ikke rettferdig ut. - For hvem, mener du?
Hva betyr alt dette?
Denne niggeren smadrer saloonen, Sheriff Langston.
- Jeg liker ikke det ordet, Carter. - Du vet vi ikke serverer dem.
Jeg ba ham dra, og så ble han sint på oss.
- Er det riktig? - Det er det nok ikke.
- De andre startet det. - Er det vennene dine?
Jeg ville ha en drink og en seng. Jeg kom til feil sted.
Du kom til feil by. Jeg godtar ikke sånt.
Fordi jeg kjenner til Carter, -
- lar jeg deg dra uten å betale for skadene. Og drar, det gjør du. Nå.
- Finnes det et annet sted i byen? - Jeg vil ha deg ut av byen.
Jeg vil ha deg ut av mitt område.
- Det er ikke riktig. - Det bestemmer jeg. Av gårde.
Hvem skal betale for dette?
Lkke strekk det for langt, Carter.
- La oss snakke om dere, gutter. - Vi vil helst bli.
Vi skal se på det. Jeg er sheriff John Langston.
- Jeg er ikke her fra området. - Du spøker.
Men Turleys gode borgere stoler på at jeg sørger for fred.
Derfor spør jeg alltid fremmede hva de driver med.
Er dere kommet til hengningen?
Jeg skal møte en fyr, men har ikke funnet ham ennå.
Hvis du leter etter noen, kan du spørre meg.
Det er en ung fyr på min størrelse. Har flott utstyr med to våpen...
Jeg vet hvor herren befinner seg.
Nå vil jeg at alle oppfører seg pent.
Emmett?
- Hei, Jake. - Glad for å se deg.
Tilbake, takk.
- Hva har skjedd? - Si det. Det er en sprø by.
Vi burde komme oss vekk herfra.
- Jeg kysset bare ei jente. - Og derfor sitter du i fengsel?
Jeg kysset ei jente, og den fyren likte det ikke.
Vi kranglet litt, og så ville jeg komme meg ut.
Jeg kom meg ut. Du kjenner meg. Jeg vil ikke ha noe bråk.
Jeg gikk ut på gaten, og fyren prøvde å skyte meg i ryggen.
- Var du nødt til å drepe ham? - Nei, jeg såret ham.
Er du her for å ha såret en fyr?
Nei, ikke akkurat. Vennen hans begynte å skyte.
- Hvilken venn? - Den døde vennen.
Jake...
Var det selvforsvar?
Så sant som Gud, så ville han ha drept meg.
Juryen så annerledes på det.
- Vil dere henge ham? - I morgen tidlig kl 10.
- Emmett, kan du hjelpe meg? - Du kjenner jo loven, Jake.
Blinde Pete sa alltid at du kom til å dingle.
- Og pokker om han ikke får rett. - Klokka 10.
Vel, jeg har alltid trodd at de gjorde det ved daggry.
Farvel, gutt. Jeg er lei for det.
Jeg liker aldri å se noen dingle. Det betyr ulykke.
Ulykke for meg. Jeg må bryte ham ut derfra.
Da får du med meg å gjøre.
Jeg har litt erfaring med den slags.
- Jeg vil ikke lenger. - Jeg forstår.
- Det vil ikke bli enkelt. - Det er det aldri, men...
Han er broren min. Vi skal til California sammen.
Men først stopper vi i Silverado for hilse på søsteren vår.
- Jeg kan ikke komme uten ham. - Så er det her våre veier skilles.
- Beklager. - Det er i orden.
Jeg spanderer en drink.
- Du har ingen penger. - Så må du spandere på meg.
En god, stinkende saloon er det beste stedet i verden.
Du har hatten min på.
Hva har du mer som er mitt?
Jeg forstår ikke hva du snakker om.
Jeg håper ikke fingrene dine er på min elfenbensinnfattede colt.
Hvis du reiser deg langsomt, kan det hende du overlever kvelden.
Klart det.
Du gjør en tabbe.
Det samme sa jeg til ham.
Slår du ikke følge med Emmett og meg?
- Dere drar visst ikke noe sted. - Vi drar ved daggry.
Jeg har ingen grunn til å stikke. Det var en rettferdig kamp.
- Det samme skjedde med meg også. - Han trakk først.
Akkurat.
Sheriff! Åpne!
- Sheriff, skynd deg hit! - Lås. Ikke slipp noen inn.
Blinde Pete var god til dette.
- Ja vel, hvor er han? - Han gikk.
Ikke pokker! Det er bare en vei ut.
Da jeg våknet, var han borte.
Ja vel, gutt, kom fram. Jeg vet du er under sengen.
Du kommer hit.
Rekk fram hendene.
Fikk du ham?
Takk for at du ga en hånd.
- Hva nå? - Vi venter. La oss dra.
Kom igjen, Jake, la oss dra.
Dette er et knep, gutt.
- Er det de som skyter? - Nei, det kommer fra berget.
- Kom. Han treffer ikke noe. - Han traff alt han siktet på.
De er ikke ute av vårt område før de passerer Flat Top.
I dag ender området mitt her. Plukk opp hatten min.
Hei, Langston! Klokka 10.
- Venn av dere? - Han er det nå.
- Hvem er han? - En fyr som stakk av fra byen.
Hva gjør dere her?
Baxter og Hawley drepte stakkars Eb og stjal pengekassa.
- Vi drar etter dem. - Glem pengene.
Du må få folkene vekk herfra. Dette er et dårlig område.
- Ikke et sted for kvinner og barn. - Ikke noe vann før om tre dager.
Vi kan ikke dra til Silverado uten pengene. Det var alt vi hadde.
- Hvor lenge har de vært borte? - Omkring en time.
Jeg drar med deg, Mal.
Jeg er med.
Jake, du vet veien til Silverado. Jeg drar med disse gutta.
No comments yet. Be the first to leave one.