De første 200 linjer.
Sola skinner gjennom det tunge skydekket,
ikke som sola, men som en slags
utydelig flekk på himmelen.
Den avgir ingen varme, det er sikkert og visst.
Pass på at vannet til hunden din ikke har frosset i skålen.
Noe grusomt skjedde. Jeg fikk høre
at det var så kaldt forrige uke, det var 15 kuldegrader på morgenen,
og tre hunder ble brakt til dyrlegen med hovne tunger.
Jeg trodde du måtte være på jobb.
Jeg må det.
Er dette fersken?
Jeg kaller det taupe.
- Hei. - Hei, Laura.
- Mr. Fuller vil treffe deg. - 14.10.
Hva?
Jeg begynte å tro at det var en slags ferie.
Ja, jeg hadde et lunsjmøte.
Hei, Dennis.
Mr. Fuller.
Hva gjør du her?
Jeg kom for å møte advokaten min.
Hør her. Du kan ikke bare komme hit.
Kona mi vil ha meg ut av huset.
Gå på biblioteket. Les en bok. Skaff deg venner.
Jeg kan ikke lese. Linjene er uklare.
Hvem installerte denne døren?
Hva?
Den er ikke i vater.
Han kan ha vært treig, men han slurvet virkelig.
Jeg kjenner en personskadeadvokat i Billings
som kan gi deg en ny vurdering.
Jeg laget en avtale på fredag.
Vi kan møtes der. Det er klokka 12.
Det er bra jeg kom innom.
Hvordan skulle jeg ellers vite at vi har et møte i...
- Billings. - Ja, Billings.
Jeg skulle ringe deg.
Nå vet jeg om det.
Nå vet du om det.
Fredag klokka 12.
- Ok. - Ok.
Godt jobba. Nå kan vi forberede oss.
Nei. Vi må ikke forberede oss.
Vi drar dit og forklarer situasjonen, og det er det hele.
Mr. Fuller, jeg vil ikke at du skal håpe for mye.
Han vil si det samme som jeg har sagt.
Jeg vil bare at du skal høre det fra noen andre.
Vil du ta en kaffe? Så vi kan planlegge?
Jeg skal i retten.
Fredag klokka 12.
Fredag. Klokka 12.
Da sees vi fredag.
Entreprenøren er helt tydelig uaktsom.
Ja!
Skjønner du?
Men ditt tidligere forlik utelukker erstatningskrav.
De ansatte må ha forsikring,
så arbeidernes skader blir dekket.
Men straks du tar pengene, så har du inngått forlik.
Og gitt fra deg retten til å saksøke...
De pengene dekket ikke en måneds huslån.
Da du godtok det de tilbød,
så frigjorde du dem fra videre straffer.
Hva så?
Jeg er redd du ikke har noe erstatningskrav.
Du kan ikke saksøke.
Greit.
Greit?
- Takk. - Laura.
Jeg har sagt det i åtte måneder, men nå er det greit.
Hei.
Jeg ventet telefonsvareren din.
Du fikk meg.
Jeg trodde du hadde et møte.
Jeg har det. Jeg hadde det. Det er ferdig.
Advokaten sa: "Du har ingen sak," og klienten min sa: "Greit."
- Så enkelt? - Så enkelt.
Han gjentok det samme som jeg har sagt de siste åtte månedene.
Det er så flott at om jeg var en mann,
så kunne jeg forklart loven og folk ville lyttet og sagt: "Greit."
Det ville vært så avslappende.
Hva skulle du si til telefonsvareren min?
Vel...
Det er bare situasjonen min, sånn som den er.
- Jeg tror bare kanskje... - Jeg har kanskje ikke lang tid her.
Takk for din generøse og kjærlige holdning!
Jeg tror bare at jeg kanskje har nok å gjøre.
Jeg sitter på med deg.
Jeg må gå.
Vil du ha noe å spise?
Ingen forstår hvordan livet mitt har blitt.
Livet mitt har blitt jævla trist.
Ingen forstår en jævla ting!
Skulle ønske kona mi ville rulle seg rundt på motorveien.
Herregud, jeg forlater deg her.
Det eneste som står igjen er å skaffe maskingevær og drepe alle.
Nei.
Nei, du må komme deg ut.
Greit. Jeg...
Ut. Nei. Du kan ikke si sånn til meg.
Jeg skal... Ikke si noe mer.
- Du kan ikke snakke sånn. - Glem det. Jeg skal være stille.
Ok.
Jeg er advokat.
Dette blir som regel kalt porselensmaling.
Sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-talet
samlet fine damer på porselensmalingsselskaper
og malte asjetter eller blanke plater.
Ja.
Alle disse har et merke på baksiden.
Vi snur ikke alle. Men det står "Limoges" på dem.
Det var også tyskere og østerrikere som lagde platene
som ble importert til USA.
316, operasjonssentralen. Bare snakk.
Hør her, Will, jeg vil ikke presse deg.
Jeg vil du skal ta deg god tid, men kan du gi meg et tegn
på at Big Man har det bra?
Gode nyheter, Will. Advokaten din er her.
- Takk for at du kom. - Ja.
Vi har Fuller på telefonen. Eller, vi hadde ham på.
Han virket rolig. Han har nattvakten.
Vent, det er han de kaller "Big Man".
Ja. Han spiller amerikansk fotball.
Hvordan klarte Fuller å ta ham?
Aner ikke.
Wells, dette er Mac, gisseleksperten vår.
- Hei. - Hei.
Han har Big Man i 3. etasje.
Her har de de døde filene.
Ja, der har de de døde filene.
Denne lille tegningen skal hjelpe deg finne veien inn.
Så...
- Snu deg. - Oi. Virkelig?
Ja. Bare en forholdsregel.
Du må bare ta av deg jakken, takk.
Ok.
Ut med armene.
Sånn ja.
Jeg husker deg.
Du skrev en rapport for en av mine barnefordelingssaker.
"Tiltalte instruerte meg om å omplassere meg selv til helvete."
Er det sprøtt å gjøre?
Du gjør det. Vær så god, Tommy.
- Ok. - Virkelig?
Ok, ta dette.
- Ok? - Ta den med inn. Jeg ringer den.
- Ok. - Du svarer, så vet vi at du har det bra.
Om du ikke svarer, så lurer vi.
Du må ikke gå inn. Det kan gjøres på andre måter.
Nei. Vi håndterer dette. Vi trenger ikke noe stort ståhei.
Ikke sant, Wells?
Jeg er her. Så.
Greit, bare få ham til å bli med i samtalen,
prøv å være medfølende,
la ham føle at han blir hørt.
Det er viktig at han føler at du er på hans side.
Det er ingenting i veien med å gi noen andre skylden.
Skyld på systemet.
Få ham til å føle at du er på hans side.
Fikk du med deg det? Få ham til å snakke.
Nå prøver vi. Sånn.
Ok.
Ikke vær redd. Du klarer deg flott.
Rett inn der. Døren i midten.
Ok.
Fuller? Det er meg.
Jeg er her for å finne filen din.
Skal jeg komme til deg eller gå og hente filen?
Gå og hent filen.
Har Big Man det bra?
Jeg heter Amituana.
Visste du at han er et medlem av den samoanske kongefamilien?
Nei, det visste jeg ikke.
Betyr det at han er prins?
På en måte. Om 14 mennesker dør, så blir jeg konge.
Hvor sannsynlig er det?
Ikke veldig.
Ok.
Jeg har filen.
Skal jeg komme?
Vi er i det tredje avlukket fra døren.
Beklager å dra deg ut av senga.
Sett deg.
Hei. Jeg heter Laura Wells.
- Amituana. - Hei.
Les filen til meg.
Ikke det jeg sa, bare det de sa om meg.
Jeg vil høre alle brevene.
Det vil ta hele natta. Det er...
Så begynn.
"Til den det måtte angå, vedlagt er en kopi
"av etterforskningsrapporten til saksnummer
"117-616.
"Som du ser i avsnitt 7 har jeg oppdaget at arbeidsgiveren,
"John Grant Incorporated, var uaktsom som ikke sikret
"takstolene og andre støttende strukturer på arbeidsstedet,
"og denne uaktsomheten var en medvirkende faktor til ulykken
"som involverte William Fuller, og forekom på
"46 East Meadowlark Lane, Livingston, Montana.
"I samsvar med Montanas generelle pliktlov 5505D
No comments yet. Be the first to leave one.