Mutiny on the Bounty

PORTSMOUTH HAVN, ENGLAND 23. DESEMBER 1787

Portsmouth, desember 1787.

Jeg skuet opp på fartøyet som skulle føre meg til øya Tahiti.

Et reisemål så langt fra England...

at man ikke kunne komme lengre uten å begynne å vende hjem.

Og reisens lengde var likestilt med oppdragets betydning.

Hva kunne være viktigere enn å finne og dyrke...

en næringsrik ny matsort hvis dyrking ikke kostet noe?

En velsignelse for de fattige, verdens hungrende.

Det var et oppdrag etter mitt hjerte.

Og jeg var blitt valgt...

blant alle Englands gartnere.

Unnskyld meg. Er denne båten Bounty?

- Sa du båt? - Ja.

- Båt! Det er et skip, din landkrabbe. - Hva slags sjømann er han?

- Han er en kremmer. - Selger du noe?

Jeg er ingen kremmer. Jeg er gartner.

Assisterende botaniker i Royal Botanical Gardens i Kew.

Dere kjenner Kew Gardens.

Kew er utenfor London. Du har gått deg bort.

Ikke om denne båten...

beklager, dette skipet, er Bounty.

Ja, dette er Bounty.

Kanskje en av dere kan si hvor jeg må registrere meg?

Skal tro hva de skal med en gartner om bord?

Skal du plante roser i hengekøya mi?

God idé, slik som du lukter.

Vent nå litt. Se der. Tomme potter.

Vi skal til Tahiti for å fylle dem med noe, ikke sant?

Man pleier å fylle tomme potter med noe.

- Hva er det? Et lite teleskop? - Vær forsiktig.

Dette er vitenskapelige dokumenter. Agronomifortegnelser.

- Hva for noe? - Agronomifortegnelser.

Det er skisser.

- Skisser? - Skisser av brødfrukt.

- Brødfrukt? - Brødfrukt?

Så dit vi skal vokser brødet på trær?

Brødtrær. Snakk om tåpelig last, altså.

Det er ikke noe tåpelig med brødfrukt.

Det er virkelig mat. En hovednæring, som hvete.

- Her. - Den ser snål ut.

Så rart at ingen har hørt om den før.

Ingen hadde hørt om poteter før Francis Drake...

tok den med fra Sør-Amerika. Den endret Europas økonomi.

Brødfrukt kan endre den igjen.

Skal tro åssen den smaker.

Vestindia-kompaniet vil fôre slavene på Jamaica med den...

uansett hvordan den smaker.

Men blir den populær, vil hele verden spise den.

Vi er i ferd med å legge ut på en historisk ferd.

Personlig er jeg stolt over å ta del i den.

Hvor må jeg registrere meg?

Jeg skal vise deg. Bli med meg.

Brødfrukt? Har dere hørt på makan?

Du har fått penger. Hva mer vil du ha?

- Når får du betalt? - Gå av skipet nå.

Scratch. Registrer denne karen, ok?

Skriv under akkurat der.

Kapteinen kommer om bord!

Han var skipper på Resolution under kaptein Cook.

- Hvordan er han? - En hard type.

- Jeg har seilt under ham. - Han går iallfall som en sjømann.

- Mr Fryer. - Kaptein, sir.

- Hvordan er mannskapet? - En prima gjeng, sir.

- Alle er frivillige. - Fint.

Jeg vil ha min skipskiste om bord, mr Fryer.

Om du har en edruelig kar som ikke deserterer.

Til tjeneste, sir.

Mills er en bra kar.

Bli ved min lugar. Jeg har andre ærend.

Ja vel, sir.

Gi meg en hjelpende hånd.

Du er vel ikke redd for å synliggjøre deg?

Ikke bland deg i andres saker...

og hjelp meg med utstyret.

Ikke vær hårsår. Vi har en lang reise foran oss.

Det er sant. Der er det.

Påta deg enkle oppgaver i land...

så slipper du de vanskelige til sjøs.

Hva er dette? Kongelig besøk?

Det er mr Christians vogn, sir.

Jaså, gitt?

Så jeg har fått en karrierelaps som nestkommanderende.

- Har De ikke møtt ham ennå? - Han ble ikke utnevnt før i går.

Moorechild var mitt valg.

Han ble syk av ett eller annet.

Ingenting kan sammenlignes med et rent kvinnfolk...

som dufter som en franskmann.

Løytnant Fletcher Christian kommer om bord, sir.

Løytnant Christian. Sjøforsvaret, formoder jeg?

Ja. Tilgi min fremtoning, sir.

Jeg var hos venner på landsbygda da jeg fikk ordrene.

- Så jeg kom direkte. - Jeg forstår.

- Dette er mr Fryer, vår skipsfører. - Ja visst.

- Hyggelig å se deg igjen. - I like måte.

Vi har seilt sammen.

Jeg viser mennene dine lugarene. Ha meg unnskyldt, sir.

De kommer ikke et øyeblikk for tidlig. Ta fatt på pliktene snarest.

Så overbærende, sir.

Jeg har to sjarmerende venninner som insisterer på å følge meg om bord.

Og de insisterer på å få hilse på kapteinen.

De sier det er viktig.

- Ja vel. - Takk.

- Hallo, Ned. - Fletcher.

- Står til? - Hørte du skulle bli med.

- Ja. Vi reiser sammen. - Flaks.

- Unnskyld meg. - Klart det.

Vi spiser middag sammen.

Makeløs kar. Moren hans er god venn av familien.

Lady Young. Ypperlig hestekjenner også.

Hun trener dem selv, tenk det.

Jeg skal prøve.

Beklager, madam. Jeg snakker ikke fransk.

Så synd, kaptein. Så usivilisert av Dem.

Jeg må ydmykt beklage.

Får jeg presentere kaptein Bligh, lady Gwendolyn Arbast.

- Milady. - En glede å møte Dem, kaptein.

Får jeg gratulere med Deres rekke av lysende bedrifter?

Det er nok litt for tidlig, milady.

Dette er mitt første oppdrag som kaptein.

- Sikkert det første av mange. - Takk for det.

Lykke til, kaptein.

Kom, Therese.

Unnskyld meg, sir.

Nei, du trenger ikke slå følge, Fletcher.

Avskjeder er alltid overfladiske, noe du er i utgangspunktet.

Å, kjære vene.

Så vi skal altså føre denne mudderprammen...

halvveis rundt kloden for å hente grønnsaker.

Jeg ser det litt annerledes.

Det samme gjør herrene i Admiralitetet.

- Gjør de det? Så merkverdig. - Si meg en ting...

hva gjør egentlig en mann som Dem i marinen?

Elimineringsprosess.

Det er noe nedstøvet over Hæren, og statsanliggender er kjedelige.

Og noe må man jo gjøre.

Her er en som vil ha oppmerksomhet.

Han ligner en utstopper.

Unnskyld, sir. Får jeg si noe?

- Er De gartneren vår fra Kew? - Ja. Brown.

- Fint. Har De funnet Deres lugar? - Nei.

Gi ham god innkvartering. Dette er den viktigste mannen om bord.

- Ja vel, sir. - Neppe, men takk likevel, sir.

Jeg har en beskjed fra vår sjefbotaniker.

Hva er den?

Han har trukket konklusjonen at brødfrukt har en dvaleperiode.

Ifølge eksperimentene hans starter den i oktober.

En dvaleperiode?

Fire-fem måneder da frukten ikke kan omplantes.

Stiklingene dør.

Det er jo lenge til oktober.

Det uroer oss ikke...

så sant ikke han feilberegner datoen.

Nettopp, sir.

- Mr Christian. - Ja, sir?

Sir...

spiller det noen rolle når grønnsakene kommer til Jamaica?

Det spiller en rolle verdt £ 1000 om dagen.

Ja, det er jo et betydelig beløp.

Vestindiske handelsmenn syns det er betydelig.

Det samme syns Admiralitetet. Og jeg også.

Det er min hensikt å frakte lasten til Jamaica...

så langt foran Admiralitetets tidsskjema som overhodet mulig.

Det er forståelig.

For da kan man se fram til opprykk og utmerkelser.

Og alt sånt, ja.

Jeg skal gjøre alt det.

Hvilket bringer meg over på Dem.

Jeg tolererer intet mindre enn den ypperste innsats...

offiser eller sjømann.

Høyerestående forbindelser kan ikke erstatte hardt arbeid.

Nei, så visst ikke.

Men jeg ser ingen grunn...

til at en god offiser ikke kan være gentleman også.

- Er De uenig? - Ikke om han først er en god offiser.

Et diskutabelt poeng...

men et godt tema å utdype over en middag.

Jeg lar mr Brown vente.

Og jeg må ikke forsømme den viktigste mannen på skipet.

Ha meg unnskyldt.

Hallo, Brown.

- Klar til å sette seil, Christian. - Ja, sir.

Alle mann på post, vi går fra kai!

Oppfattet, sir!

Alle mann på post, vi går fra kai!

Alle mann på dekk!

Alle mann på post, vi går fra kai!

Ta skikkelig i nå!

Gå rundt.

Slipp ut og hold!

Skipet er klart, sir.

Mersseil og forseil. Styrbord halser.

Sett mersseil og forseil.

Sett mersseil og forseil!

Sett bramseil!

- Sett bramseil! - Seilet ut!

Sett røylseil!

Sett røylseil!

Midtskips, rett på kjøl.

- Båtsmann! - Ja, sir?