Forever

Mitt navn er Henry Morgan. Historien min er lang.

Det høres kanskje litt urealistisk ut, og du vil neppe tro meg.

Jeg forteller deg det alikevel... Fordi i motsetning til alle andre-

så har jeg massevis av tid.

"Dørene lukkes"

God dag.

God dag.

Hvordan visste du at jeg var russisk?

Korovka. Russisk sjokolade. Du har en flekk.

Lykke til med forestillingen i kveld.

Unnskyld.

Jeg så merkene fra strengene på fingrene dine

Først tenkte jeg fiolin, men mellomrommene er litt for store.

Og ingen merker under haken din, så derfor antar jeg Cello.

Hvordan visste du at jeg skulle ha konsert?

Huden din er litt rødmusset. Du har akkurat dusjet.

Så enten er du på vei på arbeid,-

-eller til en date, og med all respekt,-

så ville en vakker kvinne som deg-

neppe tatt toget til en date.

Du ser mye.

Ja, jeg har også sett en del.

"Neste stopp: 66. Street, Lincoln Center."

Har du lyst til å komme på konserten?

Vi kunne kanskje ta en drink sammen etterpå?

Det vil jeg gjerne!

Jeg har levd et fullt liv. Vært vanvittig forelsket.

Jeg har hatt hjertesorger.

Jeg har vært i krig og sett mer enn hva som er godt er av død.

I mitt lange liv har jeg opplevd mange avslutninger... men bare en start.

Alt sammen startet for 200 år siden.

-Det er bare feber. -Han er ikke en mann, han er eiendom.

Han har kolera. Kast han overbord.

Jeg forsikrer deg; Han er ikke smittet!

La mennene mine fjerne han...!

Ellers gjør jeg dèt.

Flytt deg, Dr. Morgan, ellers skyter jeg deg!

Jeg kan ikke tillate det.

Som du vil!

Ser dere: Det skjedde moe den kvelden. Jeg ble forandret.

Jeg føler fremdeles kjærlighet, nytelse og smerte.

Livet mitt er akkurat som ditt...

Med unntak av èn ting!

Dèt slutter aldri!

Siden den kvelden for nesten to århundrer siden;

Hver gang jeg dør, vender jeg alltid tilbake i vann... og alltid naken!

Hvilket naturligvis setter meg i noen merkverdige situasjoner.

Nå vet du omtrent like mye om situasjonen min som jeg selv.

Det eneste jeg er sikker på er; smerten er ekte.

Det er bare det med å dø som ikke er det.

Det er en lang historie.

Oversatt av Team NB Sub

Forestill deg alle de tingene du kunne gjøre med evigheten.

Se verden og snakke utallige språk.

Det er faktisk ikke noe i dette livet som jeg ikke har prøvd.

Unntatt å forlate det.

Det er dessverre ikke tilfellet for dem omkring meg.

Prøv å se de menneskene du elsker mest, forlate deg alle sammen.

Først da vil du vite hva jeg gjør.

At evigheten ikke er en velsignelse, men snarere en forbannelse.

Abe er den eneste som kjenner hemmeligheten min. Skjebnen brakte oss sammen.

Og har jeg ikke lært annet av min tid her, så;

Ikke legg deg ut med skjebnen!

Tilgi meg, men selv for en mann som døde-

-og tilbrakte natta i fengsel, så ligner du noe som er løgn.

Takk Abe, men jeg forsikrer deg om at jeg ser likedan ut hver dag.

Men fremdeles så ligner jeg kanskje noe som er løgn.

Men her er det vakre i det: Det kan bare gå fremover.

Gud, ikke det smarteste jeg har gjort.

Du snek deg unna?

Jeg... ville kalt det en elegant exit, inntil nå...

Det var bare en feil med det, du tok feil telefon.

Fint. Takk... Unnskyld.

-Jeg skjønner godt hva som foregår. -Hva er det?

Jeg så fyrens bilde på telefonen din, og alle de beskjedene.

Går du fra gamlingen din?

Det var ikke bare et engangsknull.

Det er ikke noe som hindrer oss i å få noe ekte.

Det er søtt, Andrè, men hvis jeg vil finne deg, så vet jeg hvor.

Detektiv Martinez! Jeg har ringt hele morgenen.

Ble det sent?

Tidlig. Tog til Yoga og tidlig i seng. Hva mener de har skjedd?

Ingen idè. Men tilsynelatende ikke en terrorhandling.

Ellers ville FBI og PET ha stengt ned hele byen.

-Den lille saken ser gammel ut. -Men den virker fremdeles.

Kan ikke si det samme om eieren. Nei, ingen overlevende i denne vognen.

-Detektiv Martinez. -Løytnant, hva vet vi?

Rettsmedisineren mener at lokføreren døde av hjertestopp.

Spor av spy, ingen blødninger eller merker.

Han var død før sammenstøtet.

Gå til rettsmedisinerens kontor.

Sett noen på saken om lokførerens død raskest mulig.

Og be om at han var edru.

Var han ikke det, så snakker vi om uaktsomt drap og vi ser på 14 drap.

Har det!

Tar jeg feil når jeg sier at du aldri har blitt drept i en togulykke tidligere?

-Nei, aldri. -Jeg vil mene at det bør feires.

Du opplevde noe nytt i dag, er ikke det meningen med livet?

Abe, det er sikkert å si-

-at jeg enda har til gode å finne ut av hva meningen med livet er.

Derfor fortsetter vi å lete.

Hva om jeg skaffer oss billetter til "La Traviata" i kveld?

Jeg har hørt at sopranen har noen gode lunger.

Takk for tilbudet,-

-men etter en voldsom død har en mann behov for å glede seg over livet.

Det forstår jeg godt.

Abe?

Nå må du ikke bli emosjonell. Det gjør meg utilpass.

Det tenkte jeg også.

Dødsårsak... Spiddet av gjerde fra metroen.

Smertenivå... seks. Eller la oss si syv.

Opp gjennom årene kan man si at jeg er blitt en studerende av døden.

Det er ikke noe jeg er besatt av, det er bare ren interesse.

Jeg må finne en vei ut av dette. Nøkkelen til å bryte forbannelsen min.

Jeg arbeider hos rettsmedisinerne i New York.

Her finnes den største samlingen av nedkjølte lik i verden.

Hvis du liker død, må du oppsøke det.

Lucas, hvem starter vi med?

Lokføreren. Politiet har ringt to ganger for å få en dødsårsak.

Jeg sa at det var ca 20.

Brukket rygg, blodsamlinger i hodet,-

-massivt blodtap, sannsynligvis skjedd etter at han var død.

En tidlig undersøkelse viser at han døde av et hjerteattakk.

-Heldige svin. -Hvordan det?

Detektiv Jo Martinez.

Har dere funnet dødsårsaken på lokføreren?

Vi begynner nå. Du er velkommen til å bli.

Lucas kan hente kaffe.

Ja. Hvorfor... vil du... latte eller...

En eller annen form for syrlig drikke? Kanskje presset juice.

Det er godt for magen.

Nei takk. Jeg blir bare hengende.

Skal jeg finne litt forskjellig?

Så kan vi beslutte oss senere.

Jeg beklager tapet ditt, detektiv.

Jeg tror du er forvirret, jeg kjente ikke noen av ofrene.

Nei, jeg mente mannen din.

Unnskyld?

Din venstre ringfinger er litt misfarget.

Kanskje skilsmisse, men da bruker ikke folk å ha ringen sin omkring halsen.

Litt under ett år siden, ikke sant?

Hvordan kan du vite det?

Min antakelse er: Drikkingen er nylig begynt.

Øynenen dine viser følsomhet for lys. En nedgang i den respiratoriske funksjonen.

Mascaraern din under det høyre øye er skjev.

Jeg hadde det travelt i morges.

Og det er ikke noe under venstre.

Hvis han hadde levd noe lengre-

ville han ha fått hjerteattakk.

Så du sier at han ikke døde av et hjerteattakk?

Nei. Se her.

Skum på lungene.

Væskeansamlinger, jeg har på følelsen at han ble forgiftet.

Hva... Er det din offisielle diagnose?

-Er det mord? -Både ja og nei.

Jeg tror det, men jeg må se rapporten for å være sikker.

Det kan ta opptil 3 uker.

Men normalt har jeg rett, hvis du gjerne vil i gang med etterforskningen

Det er sprøtt egentlig.

Ofte behøver han ikke engang å åpne dem for å kjenne dødsårsaken.

Det er nesten som om de snakker til ham. Det er kult.

Og uhyggelig.

Du vet hva det betyr?

Ja. Du har 15 mordsaker på hånden-

og en massemorder du må fange.

-Du må kanskje revurdere det med kaffen. -Det er til deg.

-Han sier at det er en venn. -Du må ha meg unnskyldt.

-Det er merkelig. -Hvilken del av det?

Han har slett ikke noen venner.

-Hallo? -Dr. Henry Morgan...?

-Det er meg. -Dr. Morgan, jeg må si-

-at det å snakke med deg er det mest spennende-

som har skjedd i hele livet mitt.

For de fleste er det ikke engang dagens høydepunkt.

Det vil jeg gjerne tro.

Hvis de kjente deg bedre ville de skifte mening.

Dr. Morgan, hvordan overlevde du den ulykken i metroen?

-Jeg vet ikke hva du snakker om. -Jo, det gjør du.

Den ulykken som drepte alle i den fremste vognen.

Alle, unntatt deg.

Hvem er du?

Henry, du kan ikke forestille deg hvor lang tid jeg har lett etter en som deg.

Èn som hva?

Du behøver ikke å forestille deg. Du vet selv hva du er.

Og nå vet jeg det også.

Er du nå sikker på-

-at den personen som ringte kjenner hemmeligheten din?

Abe, stopp. Han sa det jo nesten.

Vi er blitt selvtilfredse.

For lang tid på samme sted er farlig. Det vet du.

-Hvor drar vi denne gangen? -Det er ditt valg.

Sørfrankrike, Brussel. Er du god i nederlandsk?

Det er litt rustent.

-Og hva gjør vi så? -Det samme som alltid.

Hold lav profil, overlev han og flytt.

Du kan! Jeg kan ikke.

-Du vet jeg ikke kan gjøre det uten deg. -Da flykter vi ikke.

Vi blir og finner ut av hvem han er og hva han vil.

Hva tror du at han vil? Abe, dette her har skjedd før.

Blodet mitt har vært tappet og organene mine dissikert i vitenskapens navn.