Byzantium

Min historie kan aldri fortelles.

Jeg skriver den om og om igjen, hvor enn vi søker tilflukt.

Jeg skriver om det jeg ikke kan si høyt:

Sannheten.

Jeg skriver det jeg vet. Så lar jeg vinden ta sidene.

Kanskje kan fuglene lese dem.

Er denne din? Jeg finner dem ofte her, disse lappene.

De må komme fra noens vindu.

"Hun hadde tenkt å kvele barnet straks det ble født."

"Men noe fikk henne til å se på det."

"Hun hørte barnets hjerte hamre, og luktet på dets blodige hode."

"Og kjærligheten overvant henne." Det er bare en lapp, slik du sa.

Men det er en historie der. Det fornemmer man. Skal vi spasere litt?

Min historie begynner med Clara.

En dag vil den slutte med henne.

Clara - full av hemmeligheter.

Min frelser, min byrde.

Min muse.

Hei!

Pokker! Wendy!

Din...

Din jævel! Han angrep meg!

- Hun bet ham i nesa. - Han fortjente det!

- Ernie, få ham ut. - Nesa mi!

Vil du ha litt te?

Stig på.

Jeg har jobbet i to uker. Hit med lønna mi!

Du har ingen avtale, så hvilken lønn?

Unnskyld meg. Har du sett henne?

Nei, dessverre.

Nei.

- Hva gjør du? - De skylder meg penger.

Hei, Clara.

- Av alle hurpene her tar hun kaka. - Synd. Hun var uhyggelig sexy.

Clara!

Faen!

For all kjedsomhet ved denne jakten, og for all den tid jeg forspilte.

Du kunne forrådt hele land med ditt hor. Du vet hvem jeg leter etter.

Hvor er hun? Hvor?

Jeg var ham en gang i tiden.

Og den piken... Kjærligheten forvirret meg.

Jeg har elsket henne hele mitt liv.

Din hustru?

Hun var gift med min bror John.

Lykkelig gift.

Hun visste aldri hva jeg følte. Ikke han heller.

Det kommer en tid der ens hemmeligheter bør røpes.

Du har hemmeligheter, ikke sant?

En historie som ble fortalt da jeg var liten-

-handlet om neamh-mhairbh- de vandøde.

Verken døde eller levende.

Presten vår fortalte den for å skremme oss.

Mitt navn er Eleanor Webb.

Eleanor Webb, jeg er klar.

Er du sikker på det?

Jeg har tilbrakt nok tid her. Tro meg.

Jeg føler en dyp fred.

Som om orden skal gjenopprettes.

Hun er en vederstyggelighet.

Jeg vet ikke hva det betyr.

- Hvor skal du? - Jeg ville rense såret Deres.

Kuttet ser iøynefallende ut.

I løpet av all din tid her har du ikke lært noe.

Du er sannelig simpel.

Lukk øynene.

- Clara? - Kom deg ut.

Hvordan kunne ta med noen hit? Til vårt hjem!

Eleanor, vi må dra. Jeg var nødt!

En dag vil du forstå. Du har ingen anelse om hva jeg ofrer for deg!

- Gjorde du det der for meg? - Pakk! Pakk, sa jeg!

- Hvem var han? - Ingen.

En mor badet sitt spedbarn en kveld

Den yngste av ti, en liten stakkar selv

Moren var fet babyen sped

Det var knapt mer av den enn skinn og ben

Moren tok såpen fra hyllen ned...

Takk!

- Vi har vært her før. - Ikke vær dum. Kom nå.

Husker du ikke?

- Det blir bra for oss her. - Det sa du om det siste stedet også.

Det hølet? Det har jeg alt glemt.

- Hva er det? - Du kan ikke fortrenge fortiden.

Jeg bekymrer meg for nuet, ok?

Dumme pikebarn.

Gå og spill litt.

Jeg skal tjene litt penger til oss.

Stikk.

Clara er aldri alene. Hun finner penger og selskap hver dag.

Det faller henne like naturlig som å lyve.

Hvem er det? Kjenner du henne? Har du sett henne her før?

Men jeg trives med ensomhet.

Jeg vandrer, og fortiden vandrer med meg.

Den lever.

- Hei. - 50 for suging, 100 for hele pakka.

Har de ansatt deg?

Du kan være musikant her. Send en hatt rundt, det gjør meg ingenting.

Det var nydelig.

Kan du snakke?

Jeg har ingen hatt.

- Hvordan husker du alle notene? - Jeg husker alt. Det er en byrde.

Så...

Kan du noe annet? Prøv å live opp stemningen litt.

Det er rene likhuset her inne.

Jeg må gå.

Jeg slutter klokka ti!

Kom inn.

50. Så herlig.

Er du på ferie?

Eller bor du her? Og ville ha litt selskap?

Hun...

Hvem da?

Mamma. Hun døde.

Jeg er så lei for det.

Det var begravelsen hennes. Jeg kunne ikke...

Jeg flyktet. Jeg har ikke vært utendørs siden.

Sorgen din viser hvor høyt du elsket henne.

Og kjærlighet er noe veldig bra.

Hun ville vært stolt over deg.

En fin sønn som deg.

Nei, jeg gjorde henne aldri stolt. Jeg...

Jeg tok ikke telefonen engang.

Jeg kan ikke betale gjelden hennes. Jeg fant 50 pund i en bok, -

og hva gjør jeg med dem?

Litt menneskelig kontakt.

- Går det bra? - Ja. Unnskyld.

- Jeg heter Camilla. - Noel.

Hva slags foretak drev moren din?

Et pensjonat. Jeg ramponerte det.

Er det stort?

Ja, temmelig stort.

Vil du fortsatt..? Skal vi gå hjem til deg, da?

- Eller? Det ville vel vært hyggelig? - Ja, du kan bli med hjem til meg.

- Fint at du ventet på meg. - Det gjorde jeg ikke.

- Hvordan lærte du å spille sånn? - Jeg øvde.

Hvor lenge da?

200 år.

Ja, det føles vel sånn?

Jeg sendte en tekopp rundt. Det ble litt penger til deg.

Det er ikke rare greiene.

Takk.

Den lappen... Det er telefonnummeret mitt.

Jeg har ingen telefon.

Så... Hyggelig å møtes.

Ha det.

Ella! Se hva jeg fant!

Vi er jomfruer i nød.

Vet du hvem Noel er? Han er vår ridder i skinnende rustning-

som skal fri oss fra det onde.

Dette er lillesøsteren min.

- Hei. - Hei.

Sånn, ja. Jeg har lett overalt etter deg.

Jeg finner ikke nøklene mine. Jeg skal bare åpne.

Kom inn.

Jeg stoler på deg, Camilla.

- Ikke gjør det. - Nei da.

Det er ikke så ryddig.

Det var et hotell før. Og et pensjonat.

Mor hadde overetasjene. Før hadde hun et pensjonat der, -

-men så fikk hun mest sosialklienter. Men hun nektet å selge.

Hun elsket utsikten.

Man ser piren her oppefra.

Her har vi matsalen.

Ser man det. Så hyggelig!

- Flott. - Litt rotete, som sagt.

Jeg ventet ikke besøk.

Vis søsteren min til rommet hennes først.

Ella? Jeg skal vise deg rommet ditt.

Jeg gikk rundt i huset og knuste ting.

Jeg ville ikke se meg selv.

Camilla sa at dere også har mistet moren deres.

At hun er formynderen din.

Modig av henne.

Jeg forstår hva hun må gjøre.

- Jaså? - Hun trenger jo penger.

Jeg mente bare at...

Jeg bryr meg ikke. Dere kan bli her.

Takk.

Bare de som er villige til å dø, vil finne evig liv.

Se så, gå inn nå.

- Dette er slutten. - På hva?

Tiden.

GRUSOMT FUNN I UTBRENT LEILIGHET

- Hvem var han? - La det fare, Ella.

- Hvem var han? - Et monster. Jeg burde få medalje.

- Drar vi videre i dag? - Er du trett, min elskede?

Vi bør nok bli her noen dager.

Ja, vi kan ligge lavt. Hvile litt, tjene en slant.

- Jeg kan starte et nytt foretak. - Det må du ikke.

Kom igjen, dette stedet er perfekt.

- La oss finne en annen måte. - Det går bra.

Jeg holder deg utenfor allting.

Unnskyld, vennen.

Jeg fryktet at jeg bare hadde drømt. At du var borte når jeg våknet.

Hvorfor skulle jeg forlate deg? Du har alt jeg trenger.

Eleanor Webb. Har man sett.

Vakker som en lilje.

Jeg kjenner din mor.

Min mor er død.

Var det det de fortalte deg?

Du er blitt oppfostret på løgner.