Z Nation

Vi møtes med gjengen. Vi får Murphy til laboratoriet...

Og så kurerer vi dette viruset.

Hva om det er løgn, og vi begge dør?

Jeg dør heller mens jeg tror på en løgn, enn å leve og ikke tro på noe.

Bli hos meg, Addy! Addy, hva var det som skjedde?

Jeg vet hva tilbakeblikkene er! Jeg drepte moren min!

-Vi etterlater ikke hverandre. -Jeg vil alltid komme tilbake etter deg.

-Sa Citizen Z at vi skulle være her? -Ja, det var det han sa.

Hører du det?

Hva tror du?

Død? Levende? Menneske? Zombie?

Død.

Her...

Bingo.

Askepott kledd i gult.

Gikk ovenpå for å kysse en gutt. Tok en pille.

Mistet virkeligheten sin. Hvor mange zombier drepte hun?

En, to, tre, fire.

Kunne du ikke bare vise dem nåde?

Hva slags morro ville det vært i det?

-Hva var det? -Jeg vet ikke.

Kom.

Stopp der!

Det er vidundertvillingene.

-Folkens! -Hva?

Vidunder... Herregud!

Jeg trodde ikke på en million år,-

at jeg ville se dere igjen.

Sendte Citizen Z dere?

Han sa at det var mat og en fyr som het Chester, som kunne hjelpe.

Det sa han til oss også, men har begynt å tvile.

Greit, han skulle være rett der nede.

La oss se etter.

-Hva har skjedd med henne? -Hun ble fanget av noe piggtråd.

Nå er det betent.

Hallo?

Jeg tror vi har funnet Chester.

Hallo, Chester.

Noen fikk den gale foten ut i apokalypsen.

Oversatt av Team NB Sub

-Hva skjedde med dere der ute? -Hun kjemper med noe.

-Du vet hvordan ting kan innhente deg. -Chester?

Er de der ennå? Er laget mitt der? Hallo?

Warren?

Addy, det er... Her oppe!

Det er din gamle venn Citizen Z. Alle er der.

Hei, alle sammen! Addy, fin som alltid.

Du må være Mack?

Trodde du var høyere.

Jeg trodde du ville være gammel nok til å barbere deg.

Murphy. Kom frem så jeg kan se deg.

Ser bra ut! Gjett hva? Jeg har gode nyheter.

California er tilbake. De er i live, og online, de fleste ihvertfall.

Men de gjør klart for dere, og drømmen er i live takket være undertegnede.

-Det er godt nytt, ikke sant? -Godt nytt ville være en pakke kjeks -

-og litt melk. -Ja, det må dere unnskylde.

Nede i gangen, døren til venstre. Det skulle være alt dere trenger.

Jeg kan ikke fortelle hvor godt det er å se dere igjen.

Godt å se deg også.

-Hva var dette for et sted? -Det tilhørte CIA.

-Akkurat som vanntortur, Zero Dark Thirty? -Ja, etter det Chester sa.

Men hvor er den gamle idioten?

Greit, surt!

Warren. Langsomt, gidder du?

-Det er bare et barn. -Det er zombie roadkill.

Salt Lake City 400 km

Klokken 10.

-Enda et barn. -Ikke nå lengre.

Stopp Warren, det er bare en gutt!

La være. Det gjør vondt.

Hva!?

Fint!

Våkn opp, vi har en levende.

Enda en gutt i blomstrete trøye.

Jeg tar ham.

-Har du det bra? -Litt tørst, det er alt.

Klart.

Vent.

Vann. Takk.

Vær så god, mester.

-Takk, frue. -Du kan kalle meg Roberta.

-Hva er navnet ditt? -Sam.

Vet moren din at du er her ute alene?

Jeg skal til Salt Lake City for å møte faren min.

-Det er ikke en god idé. -Jo, det er det.

-Jeg er gammel nok til å møte faren min. -Det er for langt. Det er ikke sikkert.

Så langt er det ikke. Brennan og Dax er der allerede.

-Salt Lake City er oversvømt av zombier. -Ja, sikkert!

Vent... Sam.

Du har rett. Du er gammel nok til å møte faren din.

Men saken er at vi holder på å gå tom for mat.

-Kan du hjelpe? -Min venn Helen kan hjelpe med mat.

Kult! Vil du vise oss hvor de bor?

Hør her.

Får du oss dit, kjører vi deg til Salt Lake City.

Fint.

-Murphy, flytt deg. -Heisann.

Hei! Jeg er Mack.

MONTICELLO, UTAH.

Rett der oppe.

Er det noen hjemme?

ADGANG FORBUDT.

Det ser ikke sånn ut.

Mack, vil du sjekke det?

Tilbake til bilen!

Dere er ikke velkommen.

Vent litt... Det er i orden.

Vi er vennligsinnede. Vi vil bare...

Stopp...! Lytt ett sekund! Vi vil bare...

-Sa du ikke at de var vennlige, Sam? -Stopp! Ikke skyt.

Vi har gutten deres! Vi har Sam!

Innstill skytingen! Åpne porten.

Det er fint. De mangler bare mat. De er flinke...

Godt å se deg, Sam. Gå inn og finn moren din.

Jeg er sikker på at hun vil se deg.

Takk for at du bringer ham tilbake. Innimellom stikker de av og utforsker.

-Hva er det med deg? -Det er betent.

-Det kan være farlig. -Ja, det kan det være.

Vi kan hjelpe.

Dere har ankommet Sisters of Mercy.

-Når som helst nå! -Du trenger ikke å bli!

Jo, han gjør det. Vi er et team.

-Er dere det? -Ja.

Team eller ei, vil dere bli, må dere dele dere opp.

Bare kvinner og barn her.

Dere kan gå inn med vennen deres. Men mennene må bli utenfor.

Vi gir dere 24 timer. Dere hviler, får mat, og så forlater dere oss.

Det er veldig fint av deg. Og du er?

Helen. Og deg?

Løytnant Roberta Warren. Nasjonalgarden.

-Addy! -Rolig, jeg passer på henne.

Dette er noe dritt!

Kan du hjelpe henne? Få henne til sykeavdelingen.

Du er nydelig. Vil du se gulrøttene mine?

-Selvfølgelig. -Jeg har plantet dem selv.

Her?

-Det er fint her. -Kom.

-Vær så god. -Takk.

-Se på denne og alle blomstene i den. -Vi dyrker grønnsaker, og har dyrehold.

-Kuer? Har dere melk? -Melk, smør, youghurt.

Viktigst for dere, penicilin. Amy har laget det selv. Hun er kjemiker.

Lina er på kjøkkenet, hun viser dere hvor dere kan vaske dere.

Og jeg håper dere kommer på middag.

Takk...

Nei, det er tilbake, forsiden, klapp, høyre, deretter til venstre.

Unnskyld. Jeg har ikke gjort det på lenge.

-Moren min lærte meg det engang. -Er hun flink?

Ja... hun er. La oss prøve igjen.

Hvem som enn har bygd dette stedet, må ha forutsett apokalypsen.

-Det er perfekt. -Det var mannen min.

Filosofien hans var å bli selvforsynende.

Mannen din?

Han er borte. Som de andre.

Alle disse kvinnene?

Zina og Emmeline var søsterkonene mine.

Og da Ammon forsvant, hadde vi hverandre og dette stedet.

De andre kvinnene var ikke så heldige, før vi fant dem.

Nå er du i sikkerhet. De er fri.

Flere jordbær?

Nei. Jeg...

Ser til Cassandra, og ser hvordan hun har det.

-Takk. -Selvfølgelig.

Er det gulrøttene dine? De er fine!

-Har du det bedre? -Begynner så smått.

Husk, hvor Sam sa han skulle hen.

-Salt Lake City for å møte faren sin. -Amy har en sønn litt eldre enn Sam.

Han er ikke her. Vet du hvorfor?

Salt Lake City, for å møte faren sin?

Pikene blir, men guttene drar avsted når de blir 13.

-Vi virker så lykkelige. -Ja, kanskje litt for lykkelige.

Flinke folk skremmer meg alltid.

La oss få deg frisk, og komme oss bort herfra.

Alle disse kvinnene gir meg en ekkel følelse.

-Blondinen ser på meg hele tiden. -Ikke vær så hard mot deg selv.

Du er en fin mann, ikke glem det.

Hold på arbeidet ditt.

-Er det virkelig kvinner der inne? -Nyt fantasien din.

Det er nok alt du får.

Vet du hva jeg ikke forstår, Doc? Hva har skjedd med mennene deres?

Kanskje vi kan spørre henne?

Engler fra himmelen. Er det en terte?

Blåbær... Jeg har laget den selv.

Vet du hvor... den andre er? Han med...

Håret og de der øynene?

10K, hold samtalene mine. Vekk meg etter apokalypsen.

Jeg gir han litt av dette.

-Hva? -Pai?

Slå den, gutt. Slå den!

Liker du det?

Det er greit. Har noen skadet deg?

Jeg vet det...

Pappa.

Du trenger meg til å ta seg av deg.

Noe av meg vil at du skal slutte. Men noe annet behøver virkelig den paien.

Kannibaler?

Jeg beklager at det skjedde med deg.

Og jeg skulle ønske at jeg var overrasket.

Menn. Kan ikke styre seg.

Dyreinstinktet tar over. Drep.

Ødelegg, voldta.