Nine Months

Greit.

Vi skåler.

Dette er... utrolig nok for oss.

Fem utrolige, utrolige år.

Skål.

Brendan! Vi drar om fem minutter.

Samuel? Vil du ha mer?

- Nei, jeg er stappmett. - Jeg mente ikke lunsj.

Jeg mente mer... for oss.

Du mener, altså... Stor E som i ekteskap?

Jeg er over 30, og det føles som om det mangler noe.

Hva skulle kunne mangle, egentlig?

Vi bor bra, praksisen min går som smurt...

Vi har det bedre enn de fleste gifte par.

Livet vårt er farlig nært perfekt. Så hvorfor endre på noe?

- Hvorfor endre på noe perfekt? - Akkurat.

En ny skål. For stabilitet.

Elskede!

Faen, jeg traff noen!

Jeg kan hjerte- og lungegjenoppliving!

Du er ved bevissthet! Jeg trodde du forsøkte å tungekysse meg. Stille.

- Det går bra. - Situasjonen er under kontroll.

Har du hodepine? Kvalm?

Åpne øynene. Helt opp. Pupillene er ikke utvidet.

Du klarte deg. Jeg gjenopplivet deg!

Intet søksmål på halsen. Godt.

Marty Dwyer.

- Samuel Faulkner. - Hyggelig.

Jeg beklager. Vinden tok dragen, og den traff deg rett i knollen.

- Unger! Slik oppfører man seg ikke! - Vi har så det holder.

Dette smaker dritt!

- Helsike heller! - Hva sa jeg om å spytte i andres mat?

- Jeg kjenner deg igjen. - Neppe.

Du er Seans kompis. Barnepsykiateren.

Psykoterapeut. Trenger dere hjelp med barna?

Vi traff hverandre i fjor hos Sean. Jeg er søsteren hans, Gail.

Hei. Rebecca.

Det er Belugakaviar. Den koster skjorta.

- Jeg skriver en sjekk. - Det trengs ikke.

Takk nå mannen for den gode osten.

Og gi ham en stor klem!

Nok. Kom igjen, unger.

Kom, Sprinkler.

- Håper vi ikke ødela for dere. - Hvordan kan du tro det?

Skjønner du nå? Oppdrettere... Sånn går det når man forandrer noe.

- Hevelsen har gått ned. - Det gjør fortsatt ganske vondt.

Det burde finnes to avdelinger på stranda.

En for voksne og en for barn. Da ville alle være fornøyde.

- Føles det bedre sånn? - Mye bedre.

Du er så anspent.

Du trenger å slappe av.

- Jeg elsker deg. - Og jeg forguder deg.

Pappaen min er et rasshøl.

Ok.

Bra. Interessant.

Skulle du muligens kunne utdype det en smule?

Kjempebra.

Pappaen min er et gigantisk rasshøl!

Før opp armene sånn. Og rundt, slik.

- Sånn? - Se der.

Jeg kommer ingen vei med Truman. Han har alvorlige problemer.

Og vi vet hvem han kan takke for de problemene.

- Foreldrene hans. - 32.

Man må ha førerkort for å kjøre bil-

- men hvilken idiot som helst kan få barn.

- Folk får barn uten å tenke. - 34.

Skal man bli forelder får man vel planlegge litt.

Man spør seg: "Vil jeg bli forelder? Er jeg klar for ansvaret?"

Jeg er gravid.

Hva? Gravid?

Jeg antar at du ikke vil ha barn.

Bilen er straks klar. Flaks at motoren sitter bak.

Hei. Straks klar.

Vi er helt sikre på dette punktet?

Jeg skulle hatt mensen for ti dager siden.

Du kan ikke ha hatt den uten å merke noe?

Unnskyld. Det var teit.

- Kan du være litt mer positiv? - Jeg prøver å være positiv.

Å få oss drept er ikke akkurat "positivt".

Det var vel sjokket. Du sier du er gravid. Helt uten forvarsel.

Det kom litt plutselig.

- Jeg trodde at du beskyttet deg. - Det gjorde jeg.

- Bilen er klar nå. - Glimrende.

Du tror meg ikke.

Du tror at jeg ble gravid bak ryggen din.

Tror du at jeg har planlagt det? Jeg er like overrasket som deg.

Jeg hadde vel fått for meg-

- at preventivmiddel var litt preventive. At de var idiotsikre.

De er pålitelige til 97%. Det står det på esken.

Ja vel, ja. 97%.

Ergo 3% fullstendig upålitelige. Det burde også stå.

Vær så god.

Sean.

- Hvem er blondinen? - Aner ikke.

Herregud... Jesus.

Hvordan går det med dere? Dette er Bobbie. Rebecca og Sam.

Jeg begynte å bli bekymret. Hva er skjedd med bilen?

En lang historie.

- Hva skjedde med Christine? - En lang historie.

- Her skal dere sove. Hva syns du? - Kjempefint.

- Hva syns du om henne? - Blondinen, mener du?

Hun er veldig attraktiv.

Hun er 25 år. Huden hennes er som marsipan.

Brystene er som... sukkerbrødkake.

Leggene er som calzoner. Veldig spiselige.

Hun er helt gal etter sex. Hun kan nok få meg til å komme over sorgen.

Hvilken sorg?

Christine har forlatt meg.

For jævlig. Når?

- For en uke siden. - Hva skjedde?

Hun ville ha barn.

- Er det bra med deg? - Beklager.

- For en idiot. - La det være.

Ville Christine ha barn?

Hun ville bli befruktet.

Så jeg stengte jernporten. Nektet henne min essens.

Jeg er ikke klar for å bli biologisk fremmed.

Hun skulle ha slukt meg hel. Tygget i seg min manndom.

Slukt meg som en kneler. Nei takk.

Hva da, kneler?

Etter paringsakten spiser hunnen opp hannen.

Christine var ikke gravid eller noe?

Hva mener du? I smug?

I smug, eller bare ved en ren tilfeldighet?

Nei. Selvsagt har hun sine dårlige sider, men...

Hvem ville gjøre noe sånt? Det er jo et knivstikk i ryggen.

Sånt gjør bare voodoo-kvinner som stikker nåler i pessaret.

Nifst. Da er man jo en hunn-slange.

Det er det mest avskyelige, grusomme, svikefulle man kan gjøre.

De spiser opp faren! De spiser ham opp.

Hva er det? Hvem spiser opp fedre?

Beklager, elskede. Det var bare et mareritt.

Du bekymrer deg for mye. Slapp av. Legg deg ned.

Det går bra.

Hva som enn skjer, så kan vi løse det.

- Det vet jeg. - Jeg elsker deg.

Jeg har elsket deg fra første stund.

Du er den eneste jeg vil ha barn med.

Uavhengig av om det blir nå eller seinere.

- Jeg elsker at du gjør det. - Hva da?

Det du gjør med kneet mitt.

Det er så deilig.

Slutt. Jeg elsker det. Fortsett.

Jeg gjør ikke noe med kneet ditt.

Hva er det?

Her er hun!

Jeg beklager, folkens! Ut herfra.

Hun gjemmer seg for å få oppmerksomhet.

Ned fra senga. Du skitner til.

Det er de fra stranda!

Slapp av, vi har ingen drage med oss. Men hva med et kyss?

- Hva skjer? - Vi har funnet henne.

- Vi har lett i en time. - Avblås manngarden.

Ring lensmannen før helikoptrene letter.

Vi beklager. Det blir fullt hus her i helgen. Hvilken fest!

Legg deg igjen.

Jeg skal gå. Blir dere hele helgen? Hyggelig å se dere.

- Du sa ikke at de skulle komme. - De dukker hele tiden opp, uinvitert.

- Håper at de ikke ødelegger helgen. - Nei da. Ungene virker herlige.

De er monstre.

Det er derfor jeg ikke vil ha barn.

Jeg mener bare at det er noe vås og en klisjé-

- at kunstnere må være nevrotiske og fattige.

Og være alkoholiserte eller leve i fattigdom.

Det er slik man med sin fantasi og lidenskap...

Jeg elsker deg.

Så hyggelig. Jeg syns at du er flott.

Gift deg med meg, kaptein Renaldo.

- Hvem? - Gift deg med meg. Gjør meg til din.

- Vi drar på bryllupsreise til Paris. - Jeg vet ikke, jeg...

Det er kong Stanislavs datter, ikke sant? Du er forelsket i henne!

Ikke nekt. Jeg så at dere kysset. Bølle! Du har sveket meg.

Hun slo meg. Utrolig hardt.

Man får ikke slå. Stikk, nå. Vi får diskutere dette seinere.

Din feiging.

Beklager. Hun har fått disse Harlequin-romanene på hjernen.

- Det er ganske søtt. - Veldig. Men jeg er tannløs.

For en pyse.

Jeg vil kunngjøre noe.

Gail og jeg skal ha barn igjen.

Ikke ett til...

Så jeg vil utbringe en skål -

- til min kone, den vakreste gravide kvinnen på jorda.

Man kan være tøff som bare det -

- men når ens eget barn ser på en og forstår hvem man er...

- Plutselig smiler det... - Det er uforklarlig. Rene magien.

Er det magi når de kaster opp på skulderen?

- Unnskyld om jeg kjeder deg. - Jeg bare fleipet.

- Glem det. - Han er frekk.

- Hva sa du? - Du er frekk!

Er jeg frekk?

Ikke vær redd, elskede. Nå skal vi oppklare dette.

Det var vel du som la beslag på samtalen.

Unnskyld at jeg er litt glad over et nytt barn.

Skal vi andre bare holde munn, da?

Jeg visste ikke at dette var gruppeterapi!

Eller at hunden din er motbydelig og at du er en plage.

Jeg ville banket deg om jeg ikke lot datteren min gjøre det!

- Nå slutter vi. - Kom igjen, Marty. Dropp det.

Han er en pikk. Og du er en større pikk som tar hans parti.