The Great Gatsby

I mine yngre, mer sårbare år -

- ga min far meg noen råd som jeg har tenkt på siden.

"Når du føler for å kritisere noen," sa han, -

- "skal du huske at ikke alle har hatt dine fordeler."

Jeg er derfor tilbøyelig til ikke å felle dom over noen.

Det var tilfeldig at jeg tilbrakte sommeren -

- på den tynne øya som strekker seg ut i Long Island-bukta, -

32 km øst for New York.

Jeg bodde på West Egg på... den mindre fasjonable siden av bukta.

Min kusine Daisy Buchanan bodde i et av East Eggs hvite palasser -

- sammen med mannen Tom, som jeg kjente på college.

Året etter bryllupet hadde de drevet hvileløst rundt -

- der folk spilte polo og var rike sammen.

Nick Carraway!

Nick, det var på tide.

Vet ikke hvordan jeg styrer.

Du burde sagt fra, så skulle vi sendt båten. Hvordan går det?

- Er alt dette ditt? - Noe av det... tilhører Daisy.

- Hvor bor du? - Over bukta.

- En liten hytte til 80 per måned. - 80 per måned!

Ølregningene våre var jo større enn det.

Jeg er en fondsselger som sliter på Wall Street.

Nick?

- Er det virkelig deg? - Det er det.

Min kjære, tapte elskling!

Jeg er paralysert av glede!

Jordan, dette er min tremenning Nick Carraway.

Skal vi da kysse når vi møtes?

Jeg håper da det.

Tom sier du er kommet fra Chicago. Fortell alt.

- Savner de meg? - Byen er ulykkelig.

Så herlig!

Alle bilenes venstre bakhjul er malt svart i sorg, -

jamringen varer natten lang.

Vi drar tilbake i morgen, Tom. Jeg liker jamring.

Jeg liker en drink.

Kom, vi tar en drink.

Jeg har ligget på sofaen så lenge jeg kan huske.

Du bor i West Egg. Jeg kjenner noen der.

- Jeg kjenner ingen. - Du kjenner vel Gatsby?

- Han er naboen min. - Hvilken Gatsby?

Kom, Daisy.

Hvorfor stearinlys?

Om to uker er årets lengste dag her.

Ser du etter årets lengste dag og går glipp av den? Det gjør jeg.

- Vi må planlegge noe. - Hva da?

Hva planlegger folk?

Se der... Lillefingeren min er blåsvart.

Du gjorde det, Tom.

Du mente det ikke, men slik er det å gifte seg med et udyr.

- Et klosset udyr av en mann. - Jeg avskyr ordet "klosset".

Selv for spøk.

- Klosset. - Ikke start en krangel.

Nick, har du lest "The Rise of the Coloured Empires" av Goddard?

- Nei. - Fin bok. Alle bør lese den.

Poenget er at hvis vi ikke er på vakt, -

- vil den hvite rasen gå under. Slik er det.

Vi, den dominerende rasen, må se opp, ellers tar andre over.

- Vi må slå dem ned. - Det er vitenskapelig bevist.

Vi er nordiske. Du og jeg...

- Unnskyld, sir... - Takk.

Unnskyld meg...

Uansett...

Vi er ansvarlige for det som skapte sivilisasjonen.

Kunst, vitenskap... og alt det der.

Jeg elsker å ha deg hos meg, Nick.

Du minner meg om en...

en rose, en virkelig rose. Gjør han ikke?

Du er Jordan Baker, golfmesteren...

Ikke si noe. Jeg vil høre hva som skjer.

- Skjer det noe? - Vet du det ikke?

- Trodde alle visste det. - Ikke jeg.

Tom har en kvinne i New York.

Hun burde hatt anstendighet til ikke å ringe ved middagstider.

Ikke noe å gjøre med det.

Å, det er en fugl på plenen.

Det er nok en nattergal som kom på Cunard eller White Star Line.

Han synger.

Romantisk... Ikke sant, Tom?

Ja, det er romantisk.

Det var en gyllen ettermiddag.

Jeg var igjen overbevist om at livet begynte med sommeren.

Til høsten ville humøret mitt være annerledes.

- God natt! - Kom snart tilbake!

Jeg ønsket ikke flere innblikk i menneskehjertet.

Bare naboen min, Gatsby, var unntatt fra reaksjonen min.

Gatsby, som representerte alt som jeg uberørt hånte.

For Gatsby visste seg å være en grei kar.

Det var det som lurte på ham, -

- hvilket skittent støv som fulgte i sporet av hans drømmer.

Én gang hver 14. dag -

- kom et korps serveringsfolk med flere hundre fot lerret -

- og nok fargede lys til å lage et juletre av Gatsbys hage.

Det kom musikk fra min nabos hus de sommernettene.

I hans forheksede hage kom og gikk menn og jenter lik møll -

- blant hvisking og champagne og stjerner.

Få mennesker var invitert, de bare kom.

De satte seg i biler som førte dem til Long Island, -

og de endte opp hos Gatsby.

De kom til festen med en enkel sjel som inngangsbillett.

Etter det oppførte de seg -

- etter regler som hørte hjemme i en fornøyelsespark.

Halvveis mellom de to Eggs og New York -

- går bilveien et kort stykke ved siden av jernbanen, -

- under øynene til doktor T.J. Eckleburg, -

- satt opp av en skøyer av en øyelege med praksis i Queens.

Dette øde området er en dal av aske, -

- en fantastisk farm der aske gror som hvete.

WILSONS SERVICESTASJON

Kom inn. Hils på jenta mi.

Wilson!

Wilson!

Wilson, gamle mann...

- Hvordan går butikken? - Kan ikke klage.

- Når selger du meg bilen? - Til uka. En kar jobber med den.

- Han jobber litt tregt. - Det gjør han faktisk ikke.

Vil du ikke kjøpe den, er jeg sikker på at...

at jeg kan finne en som er det.

Jeg mente ikke det, bare at...

Jeg kan overhale den og tjene litt...

Myrtle Wilson, dette er Nick Carraway. Nick...

Mr og Mrs Wilson.

Hent noen stoler, så man kan sitte...

Selvsagt.

Ta neste tog.

Ja vel.

Jeg møter deg i byen.

Jeg har muligens en kjøper til bilen.

Det er fint... Jeg skal sørge for at min mann jobber med den.

Nick. Mrs Wilson, hyggelig å se deg.

Adjø.

Tom!

Hei, Nick.

Stopp! Stopp her. Jeg vil ha en sånn hund.

En til leiligheten. Det er fint å ha en.

- Hva slags raser har du? - Alle slags.

Hva slags ønsker De?

En sånn politihund.

Det er ikke noen politihund.

Det er ikke akkurat en politihund. Det er mer enn airedaleterrier.

Se på den pelsen!

Den hunden plager en ikke ved å bli forkjølt.

Jeg syns den er søt. Hvor mye?

Den hunden?

Den koster deg ti dollar.

- Er det gutt eller jente? - Den hunden?

Den hunden er en gutt.

Det er en tispe. Her er $ 10. Kjøp ti hunder til.

- Jeg går nå. - Å, nei da.

Myrtle blir såret hvis du ikke blir med opp.

Kom. Jeg ringer min søster Catherine. Hun er vakker.

- Hva med våre avtaler? - Wall Street er der i morgen.

Den kjolen, Myrtle...! Den er yndig.

Bare en gammel sak. Jeg tar den på når jeg blåser i utseendet.

Den kler deg virkelig.

Hvis Chester får deg til å posere slik, -

- tror jeg han kan gjøre noe ut av den.

- Jeg er Catherine, Myrtles søster. - Å...

Folk sier vi ser ut som tvillinger. Jeg syns ikke det.

Jeg heter Nick. Vil du sitte?

Jeg sa ifra til gutten om isen.

Tjenere...! Man er nødt til å holde øye med dem.

- Bor du også på Long Island? - Ja, West Egg.

Jaså?

Jeg var på fest i West Egg for en måned siden.

Hos en som heter Gatsby.

- Kjenner du ham? - Jeg er naboen hans.

Han er tysk.

Han er en fetter eller nevø av keiser Wilhelm.

Det er der alle pengene hans kommer fra.

- Virkelig? - Jeg er redd ham.

- Hvorfor det? - Han skal ikke få noe på meg.

- For en søt hund! - Å, skatt!

Unnskyld, Myrtle, kan du komme her?

Ingen av dem tåler personen de er gift med.

- Ikke? - Tåler dem ikke.

Hvorfor fortsetter de å leve med dem hvis de ikke tåler dem?

Kom. Kyss den yndige, lille saken.

Myrtle har bodd over verkstedet i elleve år.

Og Tom er den første kjæresten hun har hatt.

Jeg satt på toget til New York. Jeg skulle treffe Catherine.

Tom satt overfor meg.

Han hadde på seg... kjole og hvitt, og lakksko.

Jeg så at han var en gentleman.

Jeg kunne ikke ta blikket fra ham.

Hver gang han så på meg, -

- lot jeg som om jeg så på reklamen over ham.

Da vi kom til stasjonen, sto han ved siden av meg, -

- og skjorten hans var presset mot armen min.

Jeg sa: "Jeg må nok tilkalle politiet."

Men han visste at jeg løy.

Jeg var så oppspilt da jeg satte meg inn i taxien...

Jeg var omtåket...

Det føltes som om en svært liten, kald fisk -

svømte i årene mine.

Alt jeg tenkte var... Jeg tenkte...

Man lever ikke evig.

Man lever ikke evig!

Det var den beste dagen i livet mitt.

Myrtle...