Outlander

Dette har hendt...

Jeg skriver en klage der Randall anklages for overgrep på skottene.

Leverer hertugen av Sandringham det da kan Randall stilles for krigsrett.

Om du frigjør deg fra kroppen din, blir det ingen andre pisking.

-Jeg klarte det ikke. -I dag raner vi Chisolms.

-Jeg trenger en høy, sterk skotte. -Jeg blir med.

-Hvor er Jamie? -Han ville ikke forlate MacQuarrie.

Jeg trengte hjelp om jeg skulle finne Jamie.

-Jamie har blitt dømt til henging. -Vi må skynde oss.

Jeg tvinger ikke mine menn, men de får bli med om de vil.

Jeg må se det fra lyse siden, Fraser.

Henging gjør at blæren trykker på.

Det er litt sent å tenke på det nå.

Det er en trøst at jeg pisser på meg når nakken knekkes.

Jeg har hørt at man driter på seg.

Jeg prøver å muntre opp en dømt mann.

Du har et mørkt syn på verden.

Lachlan Fife.

Når de kommer legger jeg lenken rundt nakken og du tar musketten.

-De skyter oss som hunder. -Ikke som hunder, som menn.

-Er du redd for løkken? -Nei.

Min kone tilgir meg aldri for at jeg idiotisk nok ble hengt.

Bare en kone kan få en til å uroe seg for sin egen død.

Jeg har alltid visst at min skjebne er å dingle i galgen.

Det er derfor jeg sørget for at jeg ikke etterlater noen som sørger meg.

Jeg ser heller ikke fram til det.

Taran MacQuarrie.

Jeg skal ikke la svina se det.

-Jeg angrer bare en ting. -Hva, herr MacQuarrie?

At jeg går opp trappen før deg.

Ellers hadde du kunnet legge onn et godt ord for meg til Sankt Peter.

Tenk at det siste jeg ser er stygge og bleike engelskmenn.

Det eneste jeg angrer er at jeg kastet bort livet som tjuv-

-istedenfor å slåss for mitt land mot dere.

Til helvete med England og gud bevare konge...

James Fraser.

Stopp henrettelsene!

Jeg er her på kongens vegne. Før ham til en celle.

Ta bort løkken.

Før fangen til et fangehull.

Rory MacNeil.

Du må ha dårlig syn. Veggen er laget av stein.

Man kan få løs bolten på 20 år, men du har ikke 20 år igjen.

Fra kaptein Jonathan Randall.

Hyggelig å ha en rik venn.

Om du er smart spiser du deg mett og vasker deg.

Da kommer du kanskje herfra.

Fraser, James.

-Og du kjenner fangen? -Ja, det stemmer.

-Er dere nær slekt? -Det er en bekjent av familien.

-Jeg kjenner ham knapt. -Bra. En britisk dame av byrd...

...og en enkel, skotsk forbryter.

Her er den.

Hans henrettelse har blitt midlertidig utsatt. Han har hatt flaks.

-Når hadde dere sist kontakt? -For flere år siden.

Tross at vi ikke har hatt det, ville jeg være snill og besøke ham.

Det er min kristne plikt. Du forstår sikkert.

Så fort du gikk inn gjennom døren så jeg at du er en kristen kvinne.

Får jeg treffe ham, Sir Fletcher?

Jeg vil gjerne hjelpe deg, men jeg kan dessverre ikke tillate det.

Jeg ville aldri tilgi meg selv om noe skulle skje deg.

Jeg forstår, men denne mannen kommer fra en fin familie.

Det er trist at han ikke får treffe familien i denne vanskelige stund.

Om han vil skrive et brev til dem som trøst kan jeg gi det til hans mor.

Du er veldig omtenksom, kjære deg.

Et øyeblikk, frue.

Et brev fra fangen hadde ikke vært passende,-

men dette gir kanskje familien trøst.

Det er fangens personlige eiendeler.

Vi sender dem til den som fangen har oppgitt-

etter henrettelsen.

-Du kan kanskje gi dem til familien. -Gjerne.

Herren smiler mot deg for sin gode gjerning.

Opp med deg.

Din jævel!

Fem på rad.

Så heldig han er.

Hør på eslene. Jamie skal henges, men de bryr seg bare om terningene.

Jeg visste ikke at Jamies skjebne betydde så lite for dem.

Ikke fortvil. De reddet deg fra Fort William foran nesen på Randall.

-Det var ikke lett. -Lettere enn dette.

Et fort holder folk ute. Et fengsel holder folk inne.

-Hva så? -Jeg konstaterer bare fakta.

Skål.

-Dere byr på neste runde. -Neppe.

-Vi er blakke. -Det er dere visst glade for.

Det er hvem vi har tapt til som får oss til å dra på smilebåndet.

-De må få vite. -Fortell.

Gjør det du, siden du tapte mer enn jeg.

Du fortsatte å bestille mer ale så de kunne fukte strupen.

Bli edru og si hva du har på hjertet.

Mens dere satt her og sturet tapte vi penger til to,-

ikke én, men to, fangevoktere.

Arbeider de i fengselet? Fikk dere vite noe nyttig?

-Det syns jeg. Fengselsdirektøren... -Sir Fletcher.

Han insisterer på å innta sitt kveldsmåltid alene.

Etter det leser han Bibelen.

Hver dag bruker han 25 minutter i stille ettertanke.

-Introspeksjon. -Selviakttagelse.

-Og? -Skjønner dere ikke?

Han er borte fra kontoret en hel time.

Fortsett.

-Det holder vel? -Ja.

Det tror jeg at det er.

"Den som drar sverdet ut av steinen"-

"er Englands rettmessige konge."

Jeg lurte på når du skulle vise deg.

Jeg trodde at du skulle komme alene.

Marley er ikke intelligent, men kan være imponerende brutal.

Jeg ber om unnskyldning for den enkle maten, men du har visst overlevd.

Fint for deg.

Så du kunne ikke holde deg borte fra fengselet lenge nok-

-til å høre om benådningen ble innvilget eller ikke.

Din klage mot meg. Den har du vel ikke glemt den?

Kjenner du igjen dette?

Klart det.

Hertugen av Sandringham prater mye når han har drukket.

Vi har felles venner som førte hans ord videre til meg.

Vi har pratet.

Det er et uvanlig dokument.

Det sverter meg.

Om dette blir framført i retten vil de dømme til din fordel.

Og...

...jeg vil ikke engang tenke på hva som kan skje meg.

Det kan bli jeg som dingler i galgen istedenfor du.

-Vi skal treffe Sir Fletcher. -Denne veien, frue.

Sir Fletcher sa ikke at du skulle komme tilbake eller levere et brev.

Påstår du at Sir Fletcher løy om herr Frasers brev som jeg skal levere?

-Det har jeg ikke påstått. -Spør ham selv.

Herr Fletcher er ikke tilgjengelig.

Må jeg minne om at du prater med en dame?

Jeg ber om unnskyldning. Vi får ikke ofte damebesøk her.

Vent her til Sir Fletcher kommer tilbake.

Vandr ikke rundt. Det er ikke et trygt sted for en kvinne.

Din uro for mitt velbefinnende verdsettes.

Du vil kanskje vente her med meg. Du har sikkert stått hele dagen.

Vil du sitte ned?

-Jeg har plikter å utføre. -Selvsagt. Jeg ber om unnskyldning.

Jeg skal ikke forlate rommet og jeg har min tjener som beskytter meg.

-Om nødvendig. -Og hvem skal beskytte ham?

-Hvordan kunne du be ham bli? -Han ville kanskje spørre selv.

Vi må finne nøkler og kart til dette gudsforlatte stedet.

Får jeg kalle deg Jamie?

Gjør som du vil.

Men om du tror at jeg skal trygle og be for mitt liv, blir du skuffet.

Det ville være bortkastet tid. Jeg kan ikke redde deg nå selv om jeg ville.

Vår tid sammen her er bare en midlertidig utsettelse.

Gjør deg ikke umaken. Jeg foretrekker snaren framfor ditt selskap.

Er det sant? Gjør jeg deg ille til mote?

Har du mareritt om meg etter Fort William?

Når du ligger våken midt på natten, skjelvende og svett,-

-er det ansiktet mitt du ser i mørkets skygger?

Når du ligger oppå kona di-

-og hennes hender følger dine arr på ryggen,-

tenker du på meg da...

-...og mykner? -Hva vil du meg, Randall?

Du skal tilstå sannheten. Du flyktet fra Fort William, men ikke fra meg.

Blås i din stolthet som du gjemmer deg bak-

-og innrøm at du er livredd selv nå.

Om du innrømmer den enkle tingen, skal du få noe i bytte.

En siste gave.

-En gave? -Snaren...

Det er en tarvelig slutt.

Om du gir meg det jeg ber om, skal du få den død du fortjener.

Ren, ærbar og du får velge selv.

Du kan ha en romersk død. Du kan falle på ditt sverd som Brutus.

Eller få en gresk slutt. Sokrates tok malurt.

Nei, du vil trolig ikke se ansiktet mitt når du dør.

Jeg forstår.

Jeg kan skjære halsen av deg bakfra.

Det er blodig, men...

Valget er ditt.

Hvordan skal jeg kunne velge?

Du må velge.

Men først skal du kapitulere.