The Stand

Hallo? Er noen i live der ute?

-Mr. Redman. Kan jeg si Stu? -Noen må fortelle hva som foregår.

-Er det et virus? -En superinfluensa.

Folk kaller den Captain Trips.

Vi er visst de siste overlevende.

-Sier du at alle er døde? -Ja.

-Vi er fremtiden. -Hei, Frannie.

Jeg heter Abagail Freemantle. Oppsøk meg i Hemingford Home i Colorado.

DRATT TIL CDC I ATLANTA

SOMMERSALG

Det lukter godt, Larry.

Hei, Larry.

Bra, du er våken.

-Jeg har laget frokost. -Det lukter kjempegodt.

-Takk. -Ja visst.

Se hvem som bestemte seg for å slutte seg til de levende.

Joe. Joe, jeg vil at du ser på meg.

Når noen snakker til oss, ser vi dem i øynene.

Dere kan begynne å spise. Jeg begynner å pakke.

Hva sier du? Skal vi spise litt?

-Han har ikke lagt den fra seg. -Det er bra.

Vil du bli gitarist, må gitaren bli en forlengelse av hendene.

Ok, kom igjen. Vi må dra om vi skal nå Boulder før kvelden.

Kom igjen. La oss gjøre det.

Velkommen til Boulder Frisone!

Ok, da så...

Hvem av dere er Larry Underwood?

-Kom igjen, Larry! -Helvete.

Stacie! Jeg vil ikke spille, for helvete!

Du gjør ikke dette igjen! Jeg booket jobben, vi var enige...

Jeg gikk med på å spille med bandet mitt!

Alle i bandet er syke, og det er ikke min feil!

Hallo? Vær så snill, si at dere er på vei.

-Gi meg et øyeblikk! -Det skal du få!

Helvete! Mick, hold kjeft og hør etter!

Darrell og Tommy er smittet med et eller annet...

Hva? Vet du hva? Du kan også dra til helvete!

-Er du ferdig? -Jeg kan ikke tenke når du banker!

Jeg hadde ikke banket om du hadde åpnet den.

-Konserten må fortsette. -Hvordan gjør vi det uten et band?

De har ordnet innspilt komp.

Er du gal? Jeg synger ikke karaoke til min egen låt!

Hei, mor.

Beklager, jeg...tok en drink.

Du tok "én" drink?

Nyt konserten, mor.

Og mannen dere kom hit for å se: Larry Underwood! Gi ham applaus!

Jøss... Dette minner om min første konsert.

Jeg vil takke alle som kom hit i kveld.

Ordentlige newyorkere som ikke lar en snue-

-hindre dere i å gå til en venns albumlansering. Takk for det.

-Unnskyld, kan jeg få en drink? -Hva vil du ha?

Jeg kan ta den der. Perfekt.

Unnskyld til den som skulle ha den.

Alle som har en drink, skål med meg. Skål for Pocket Savior.

-Ja! -Jøss!

Ok. Er dere klare?

Sånn lød "Baby, Can You Dig Your Man" før den solgte parfyme.

Det tjente du nok godt på, eller hva? Den gjorde deg kjent.

Hei, Mrs. Underwood. Husker du meg?

Selvsagt, Wayne. Jeg pleide å gjemme vesken når du kom på besøk.

Wayne Stuckey, damer og herrer. Han er visst høy på egne varer.

Er ikke det et brudd på langerens regler?

Tenk at den klovnen var romkameraten min.

-Vi sniffet natten lang. -Slutt, Wayne. Jeg rødmer.

Du!

Han hørte på mine plater og stjal noen da han flyttet.

-Det var ikke alt han stjal. -Har vi ingen vakter?

Du stjal min hook og mitt refreng også!

Jeg skal banke deg!

Slutt!

En martini til.

Nyter du det? Noen åndssvake innsatte som behandler deg som rockestjerne?

-De elsker politimordere. -Hvem kan klandre dem?

Du vil nok svelge tenner.

Dere må ha glemt alle TV-kameraene som fulgte meg på veien inn.

Hvis jeg får nye sår, får Lucy en del å forklare.

Jeg skal melde meg som vitne når de setter deg i stolen.

Hei. Sprøtt...

Jeg har aldri vært en beryktet forbryter før.

Ja, det er du.

Du fortrengte til og med influensaen til side to.

-Er jeg i avisen? -Ja, det er du.

George Trask. Kall meg Gorgeous.

Innbrudd, ulovlig inntrengning og besittelse av innbruddsverktøy.

Lloyd Henreid. De laget falske bevis mot meg.

Ikke rør dere, så blir ingen skadet! Ta pengene i kasseapparatet.

Gi oss noen sedler, store sedler!

Gratulerer, dere har æren av å bli ranet av to ekte desperadoer!

Jeg er Poke Freeman, dette er min protesjé Lloyd Henreid.

Vi har politifolk fra minst tre delstater og to føderale byråer...

-Helvete... -Går det bra?

Helvete...

Prosit.

-Jeg pokeriserte henne. -Fy faen... Du skjøt henne.

-Nå stikker vi herfra. -Nei, nei...

Han så oss og vet hva vi heter. Vi må pokerisere ham også.

-Jo, vi må pokerisere ham også! -Drep ham, da! Du skjøt henne!

Da får du skyte ham også! Jeg gjør det ikke!

Hold kjeft!

Jeg gjør det ikke.

Pokeriser ham nå, ellers pokeriserer jeg dere begge!

-Ok... Ok. -Sånn ja.

Jeg har barn. Vær så snill.

Faen heller. Bare så du vet det, jeg har aldri skutt noen før.

Det er på tide å miste dyden, Lloyd.

Tror du at jeg tuller? Gjør det.

-Helvete! -Pass på!

-Der borte! -Kom ut med en gang!

-Dekk meg fra siden. Ikke rør dere! -Overgi dere!

Ikke skyt! Jeg overgir meg!

Jeg... Nei.

-Hvordan vet du hvem jeg er? -Hva tror du?

Moder Abagail? Jeg føler meg som en galning når jeg sier navnet hennes.

Da er vi alle gale. Alle som er her, har drømt om henne.

Og hun sa at jeg skulle komme?

Før alle begynte å komme, skrev hun en liste med fem navn.

Folk som skulle lede. Deg og fire andre.

-Er du en av de andre? -Ja.

-Jeg er den siste som bør lede. -Hvorfor det? Hva gjorde du før?

Jeg ødela for alle andre og skuffet de jeg elsket.

Jeg vet ikke hvorfor det gjør meg kvalifisert, men jeg får spørre.

-Hva er det? -Jeg stilte det samme spørsmålet.

Hun sa: "Gud viste meg bare hvem. Dere må selv finne ut av hvordan."

Det er vanskelig å tro at det er virkelig.

Du har reist 320 mil for å møte henne, så litt tro hadde du.

I begynnelsen tror jeg at jeg bare fulgte etter Harold.

-Harold? -Harold Lauder.

-Jeg trodde først at du var ham. -Ok. Beklager å måtte skuffe deg.

Men han er vel her? Harold?

-Ja, han er her. -Jeg vil treffe ham.

Og jenta han var med? Frances Goldsmith?

Frannie. Hun er også her.

Jeg visste at han ville få henne hit.

Det tar litt tid å venne seg til det.

De fleste bor på colleget for ikke å føle seg ensomme.

Generatorene er der. Men noen har flyttet inn i husene.

Vi må bruke stearinlys til vi får i gang strømmen.

Vi kjørte forbi noen byer der strømmen aldri gikk.

Synd at Moder Abagail ikke kunne drømmekalle oss til en av dem.

Ja, ikke sant?

Du har vel drømmene?

-Jeg må spørre. -Ja, jeg har dem.

Hva med deg, Joe?

Joe? Miss Goldsmith stilte deg et spørsmål.

Kan han tegnspråk? Iblant lærer de det til barn med diagnoser.

Broren min var døv.

-Sier han noe som helst? -Han snakker i søvne av og til.

Jeg vet ikke om hva.

Traumer gjør merkelige ting med folk. Spesielt barn.

-Hvor fant du ham? -Pennsylvania. Han satt i veikanten.

Det var ingen hus i mils omkrets.

Jeg kalte ham Joe, for det sa jeg til skolebarna jeg glemte navnene på.

-Er du lærer? -Var.

Så bra. Vi trenger lærere. Jo før, desto bedre.

-Er det flere barn? -Noen, ja. Og flere er på vei...

Nadine, jeg har et spørsmål.

Jeg lurte på om du vil ha ansvaret for ham?

-Om jeg kan være moren hans? -I det minste midlertidig.

Ja, selvsagt. Vi har opplevd så mye sammen.

Da jeg fant ham, var han...

Han har kommet langt.

Og nå til øyeblikket vi alle har ventet på...

MOR

Kan du gi meg et lommetørkle?

-Jeg tror at jeg... -Kødder du med meg?

Jeg skjønner. Mor følte seg ikke bra i går, så...

Må du ringe mamma? Jeg trodde at du var en rockestjerne.

Det var gøy.

Takk.

Skal du ikke be om nummeret mitt?

-Jeg trodde at du var grei! -Beklager, jeg må gå.

Du er ikke en grei fyr!

Faen ta deg! Moren din kan suge kuken min!

Flott...

-Ja? -Er det Larry Underwood?

Ja, det er meg.

Jeg ringer fra sykehuset angående Alice Underwood.

-Jeg leter etter Alice Underwood. -Lykke til med det.

Alice Underwood?

Alice Underwood?

Mor! Mor!

Mor! Mor...

-Mor. Hei... -Larry...

Takk og lov. Hent faren din.

Han er i baren med den fotografen.

Si til ham at jeg sa at han må komme ut derfra.

Du er jo glovarm.

Jeg skal få deg ut herfra.

Forbannede tyv! Jeg skal drepe deg!

Wayne! Mor har det ikke bra.

Jeg tar henne med opp, så kommer jeg ut , og så løser vi dette.

-Jeg skal drepe deg! -For en låt?

Min låt!

Herregud...

Unnskyld at jeg er en sånn taper.

Hei, kamerat. Du skal få litt pulver. Det tar brodden av det.

Det er det minste jeg kan gjøre. Bare si hvor det er.

Du, Wayne. Hvor har du sakene?

Nå kommer du aldri til å bli berømt.